BFIs eksperter ble ikke spurt om ny fagprosedyre

Fagprosedyren er publisert på Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer på helsebiblioteket.no. Overbioingeniør Helga Aasen Osvoll, leder av Bioingeniørfaglig institutts rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær analysering og selvtesting (RUPPAS), mener at prosedyren ville blitt bedre etter en høringsrunde hos BFI.

- Som bioingeniører er vi naturligvis svært opptatt av pasientidentitet. Vi er glade for at det har kommet en fagprosedyre på dette området, men den har potensial til å bli enda bedre, sier hun.

Forvekslet identitet kan føre til alvorlige feil i pasientbehandlingen. BFI har over lang tid jobbet målrettet for å optimalisere sikkerheten på dette området. Men da de kontaktet Helse Bergen og ba om å få være høringsinstans, fikk de ingen respons.

Skeptisk til visuell gjenkjenning

Ifølge den nye prosedyren, skal alltid primæridentifisering dokumenteres spesifikt i journal, og alle inneliggende pasienter ved somatisk avdeling skal ha på seg navnebånd med strekkode, navn og fødselsnummer. Det er Osvoll glad for.

Hun er imidlertid skeptisk til at prosedyren åpner for «sikker visuell gjenkjenning eller stemmegjenkjenning», om enn kun unntaksvis. En annen formulering Osvoll mener er uheldig, er at pasienten ved primæridentifisering «bekrefter [sin identitet] på forespørsel fra personell».

- En bioingeniør ville aldri ha gjort det på den måten, dette har vi i ryggmargen, sier Osvoll.

Hun mener det er viktig at pasienten selv forteller hvem hun eller han er.

Under punktet «sekundær identifisering» i prosedyren, blir det likevel presisert at pasienten selv skal opplyse om navn og nummer.

Osvoll sier at en høringsrunde hos BFI kunne resultert i en mer ryddig og presis prosedyre, og at de vil vurdere å komme med innspill til en revisjon.

Beklager at BFI ble utelatt

Spesialsykepleier Anne Dalheim i Helse Bergen, var frem til juni 2016 ansatt ved Kunnskapssenteret. Som rådgiver i Seksjon for primærhelsetjenesten og fagprosedyrer, var hun koordinator for arbeidet med den nye fagprosedyren for sikring av pasientidentitet. Dalheim beklager at BFI ikke ble tatt med i høringsrunden.

- Min rolle var å få gjennomført litteratursøket som skulle støtte anbefalingene i prosedyren. Det var lite forskning som kunne oversettes til norsk kontekst. Vi brukte lang tid på arbeidet, og det lå på oss å få prosedyren publisert. Vi kontaktet to høringsinstanser, sier Dalheim.

I prosedyrens metoderapport (punkt 13) står det at den ble sendt til følgende eksterne eksperter:

Leder Øystein Flesland i helsedirektoratets seksjon for meldesystemer og Lisbeth Sommervoll, viseadministrerende direktør ved Oslo universitetssykehus.

Sistnevnte svarte imidlertid aldri på høringen, fremgår det av metoderapporten.

Det ligger som forutsetning for publisering på helsebiblioteket.no, at fagprosedyrer skal oppdateres hvert tredje år etter siste litteratursøk. Dalheim sier at BFI vil være med blant høringsinstansene når prosedyren skal revideres i 2019.