Aktuelt
BFIs kunnskapskonferanse bød på fem bioingeniører, èn tekstdoktor – OG EN PREMIERE!
Kunsten å formidle kunnskap, var overskriften – og deltakerne fikk blant annet en detaljert oppskrift på hvordan de kan «nå ut gjennom skjermen».
Av GRETE HANSEN, journalist
Det vanskeligste med å holde digitale foredrag er å snakke til et kamera – uten publikum –helt uten feedback. Mette Lundstrøm Dahl og Kaja Marienborg, begge fra mikrobiologisk lab på Sykehuset Vestfold, var skjønt enige om det. De holdt foredrag om henholdsvis formidling via postere – og om synlighet/folkeopplysning.
Godt skussmål fra språkdoktoren
De to var invitert - fysisk - inn i NITOs studio i Oslo. Det samme var Christine Calvert som (ifølge henne selv), er Norges eneste tekstdoktor. Calverts oppdrag var for det første å gi oppskriften på god digital framføring, dernest å observere Dahl og Marienborg mens de holdt foredrag – og gi tilbakemelding på framføringene. Begge fikk godt skussmål. Dahl blant annet for sitt gode smil – som «gikk igjennom skjermen» og for at hun tok det med knusende ro da teknikken sviktet underveis. Marienborg imponerte Calvert med engasjementet sitt. En TED-talk for bioingeniører, konkluderte hun.
Ny digital drakt på YouTube
Utdanningskonferansen har vært et fast vårlig innslag i BFIs kurs- og konferanseportefølje. I fjor ble den avlyst på grunn av pandemien. I år gjenoppsto den i digital drakt på YouTube - og med nytt navn: Kunnskapskonferansen. 70 hadde meldt seg på, men ifølge Vibeke Furuly, rådgiver i BFI, ble sendingen strømmet 124 ganger. Furuly var dagens vert og hun loset foredragsholdere og deltakere igjennom det tre timer lange programmet, onsdag 5. mai.
Språkdoktorens råd
Så hvordan når man ut gjennom skjermen? Hvordan fanger man interessen - og beholder den? Christine Calvert var opptatt av detaljene. Tenk for guds skyld igjennom på forhånd hva du skal ha på deg (stivt eller hettegenser?), om du skal bruke øretelefoner, om du skal stå eller sitte – bruke sminke? (Ja! Bruk pudder!). Alt dette er avhengig av settingen. Snakker du til få? Skal det være nært og intimt? Eller snakker du til en hel horde?
Man bør dessuten si ifra til omgivelsene at man ikke vil forstyrres - du vil ikke ha sønnen eller kollegaen din brasende inn i rommet midt under framføringen.
Det er blitt populært å legge inn diverse bilder som bakgrunn, såkalt «blurring», men det frarådet Calvert. Det er kjempeirriterende å se at et øre eller halve hårpryden forsvinner. Vis heller fram et rotete kontor, eller bedre: Rydd og vis det fram ryddig.
Om selve foredraget, foreslo Calvert:
- Når du starter: SMIL! Du har bare to sekunder til å skape et godt førsteinntrykk og de må brukes godt.
- Presenter deg selv og fortell gjerne en historie for å skape nærhet.
- Se rett inn i kamera! Da har du øyekontakt med deltakerne
- Presenter innholdet innledningsvis - punktvis
- Varier! Bruk gjerne kahoot, mentimeter eller filmsnutter
- Vær personlig
- Tenk på kroppsspråket
- Når du avslutter; si aldri – aldri: «Det var det jeg hadde …». Si: TUSEN TAKK FOR MEG!
Flere foredrag
I tillegg til Mette Lundstrøm Dahl og Kaja Marienborg, fikk deltakerne se og høre Runa Marie Grimholt (OsloMet), Jorunn Marie Andersen (også OsloMet) og Lise Eid Wålberg (St. Olavs hospital). Les mer om foredragene under.
PREMIERE!
16. desember i fjor ble bioingeniørene plutselig litt mer synlige. Herman Flesvig og Mikkel Niva fikk i programmet «Friminutt» på P3 oppfordring om å ære bioingeniørene med en sang. Og det gjorde de – på direkten.
Vibeke Furuly har produsert, innhentet tillatelser og kjøpt strømmerettigheter fra Tono for å lage musikkvideo med sangen. Til en endeløs rekke av bioingeniørføtter – med bioingeniørsokker – og prøvetraller, rapper de to programlederne til bioingeniørenes ære. Musikkvideoen hadde premiere under Kunnskapskonferansen.
Se musikkvideoen her.
Foredragene
Mette Lundstrøm Dahl, seksjonsleder ved seksjon for infeksjonsimmunologi, avdeling for mikrobiologi, Sykehuset i Vestfold. Medlem av BFIs RUFMIK.
Holdt foredraget «Hvordan formidle via poster?».
En poster sier mye på liten plass og er en fin måte å dele kunnskap. Den innbyr dessuten til erfaringsutveksling siden man reiser ut med posteren, treffer folk, diskuterer innholdet. Legg ikke vekt på at posteren skal være mest mulig fancy, men at andre skal ha nytte av den.
Kaja Marienborg, fagbioingeniør ved avdeling for mikrobiologi, Sykehuset i Vestfold. Medlem av BFIs fagstyre og Bioingeniørens redaksjonskomite.
Holdt foredraget «Hvorfor forsker vi? Om synlighet og folkeopplysning».
Bioingeniører må i større grad tørre å ytre meninger, tørre å snakke om fag (også med andre yrkesgrupper) og tørre å ta feil. Bioingeniører må selv ta ansvar for å bli mer synlige. Synlighet handler også om engasjement. Når vi forsker på eget fag blir vi synlige, mente Marienborg.
Runa Marie Grimholt, universitetslektor, bioingeniørutdanningen ved OsloMet.
Holdt foredraget «Tidsskriftet Bioingeniørstudenten».
Grimholt spurte seg selv: Hvordan gjøre studentene interessert i faglige artikler? Jo, ved å sette dem i gang med å skrive selv. Siden da har studenter ved OsloMet gitt ut to utgaver av Bioingeniørstudenten – og er i gang med den tredje. Les intervjuet med Grimholt fra i fjor.
Jorunn Marie Andersen, førsteamanuensis, bioingeniørutdanningen ved OsloMet.
Holdt foredraget Hvordan kan bioingeniørstudenter undervises i kunnskapsbasert praksis, og hva kan denne kunnskapen brukes til i laboratoriene?».
Andersen var med på å utvikle emnet "Kunnskapsbasert praksis" som nå er obligatorisk for bioingeniørstudenter. Ved OsloMet er det et tre ukers kurs helt i starten av utdanningen. Studentene lærer bl.a. om hvordan forskningsartikler er bygd opp og hvordan de kan lese og vurdere artikler kritisk.
Lise Eid Wålberg, spesialbioingeniør ved Avdeling for patologi, St. Olavs hospital.
Holdt foredraget «Hva gjør studentoppgaver med kvaliteten på rutineanalyser?»
Avdelingen tilbyr tre bacheloroppgaver hvert år. Siden arbeidsdagene er travle og bioingeniørene sort sett bare har tid til rutineoppgaver, lager de relevante oppgaver som er nyttige for laben og som de kanskje ikke ville hatt tid til selv. En av oppgavene resulterte i en vitenskapelig artikkel som ble kåret til beste vitenskapelige artikkel i Bioingeniøren i 2019.
