Av HEIDI STRAND
Leder av fagstyret, Kaja Marienborg, synes svarene på Bioingeniørfaglig institutts ferske medlemsundersøkelse sier noe viktig om bioingeniørenes tilstand:
- De er en gruppe som er slitne og som begynner å se seg om etter nye muligheter.
Grunnbemanning og sykemeldinger
63 prosent oppgir at de ikke synes grunnbemanningen ved egen arbeidsplass er god nok til å opprettholde drift, faglig utvikling og kurs.
Fagstyrelederen sier at man lenge har mistenkt at grunnbemanningen er for lav mange steder, og at høy arbeidsbelastning har blitt den nye normalen etter pandemien. Hun tror flere har dratt strikken for langt, og at det får konsekvenser:
- Utviklingen av rutinedrift, forskning, implementering av nye metoder, praksis og bacheloroppgaver blir gjerne skjøvet enda lenger bak i prioriteringsrekka, og sykemeldingene går opp, mener Marienborg.
I undersøkelsen svarte 54 prosent at de opplevde flere sykemeldinger enn vanlig ved sin arbeidsplass i 2023.
Jobbytte og rekruttering
90 prosent av de som svarte på undersøkelsen jobber innen helse, enten offentlig eller privat, og hele 7 av 10 rapporterer at de har vurdert å søke seg ut av helsesektoren. Lav lønn, høy arbeidsbelastning, få utviklingsmuligheter og dårlig ledelse, er hovedårsakene de oppgir.
- Det er veldig urovekkende. Vi har allerede bioingeniørmangel. Hvis enda flere velger bort helse som arbeidsplass, vil mangelen bli enda større, sier fagstyrelederen.
32% har vært utsatt for vold eller trusler
Innen rekruttering opplever majoriteten at det er vanskeligere å rekruttere bioingeniører enn før. Fire av ti ledere svarer at de får færre søkere med bioingeniørkompetanse, og bare tretti prosent av lederne oppgir å kjenne til at helseforetaket de jobber ved har kartlagt bemanningsbehovet for det kommende året.
Flere yngre interessert i spesialistgodkjenning
NITO BFIs spesialistgodkjenning for bioingeniører ble etablert i 2008, og i løpet av 16 år har 68 bioingeniører blitt spesialister. I medlemsundersøkelsen svarte over halvparten at de kjenner til kriteriene for å søke om godkjenningen, og en tredjedel at de er nysgjerrige på ordningen. Det var flest bioingeniører i aldersgruppen 20-29 år som svarte at de tror det kunne være noe for dem.
- De yngre generasjonene er opptatt av å utvikle seg, og ha både faglig og personlig utvikling, sier Marienborg.
43 prosent av de som besvarte undersøkelsen skriver at de ville vurdert spesialistgodkjenning dersom det gav dem høyere lønn. Fagstyreleder Marienborg sier at det er opp til det enkelte helseforetak å avgjøre om de vil gi tillegg for spesialistgodkjenning eller ikke, men at dette er noe det jobbes med.
- Formalisering av kompetanse kan bli et krav for å få fagstillinger, slik som hos sykepleierne. Derfor kan spesialistgodkjenningen være et godt sted å starte for ledere og fagbioingeniører som vil formalisere den kompetansen de har, forteller Marienborg.
11% har opplevd diskriminering eller rasisme
Hun synes det er viktig at lederne setter seg inn i hva en spesialistgodkjenning er, og hva den bidrar til på den enkelte avdeling. Kompetansekartlegging er leders ansvar, og økt kompetanse er et nyttig argument under lønnsforhandlinger, når leder forhandler oppover i linja.
- Lønn er dessuten et godt virkemiddel for å beholde kompetent personell, påpeker Marienborg.
Kompetanseheving og kurs
Nesten 8 av 10 oppgir å ha fått tilbud om å delta på kurs de siste fem årene, og de fleste har benyttet seg av tilbudet. Én av fire oppgir å ha deltatt på studiepoenggivende kurs, master- eller videreutdanning. Men svært få, bare seks prosent, svarer at de har søkt NITO BFIs studiefond om støtte for å reise på kurs eller konferanser de siste fem åra, og bare én av ti har stilt med poster.
- Kanskje er ikke støtteordningen så godt kjent blant medlemmene ennå, men vi håper flere ser nytten av å lage poster og dra på kurs. Å spre kompetansen vår og dele erfaringer er en stor og viktig del av å utvikle bioingeniørfaget, forteller fagstyrelederen.
- Og så håper vi at de som opplever å få avslag, ikke gir seg, men etterspør hva som manglet i søknaden, legger hun til.
Flere har skrevet i fritekstfeltet at støtteordningen virker som et bra tilbud, men at det er litt uklart hvem som får støtte. Samtidig etterlyser medlemmene flere fagkurs, for eksempel innen patologi og hematologi, og det er ønskelig at de settes opp også andre steder i landet enn i Oslo.
Trusler, blodprøver og ytringsfrihet
32 prosent svarer at de selv har vært utsatt for vold eller trusler fra pasienter, og 11 prosent oppgir å ha vært utsatt for diskriminerende eller rasistisk oppførsel. Arbeidstakere i aldersgruppen 20-29 år dominerer i begge disse statistikkene, og Marienborg tror det er fordi de yngste generasjonene er flinke til å sette tydeligere rammer for seg selv.
- For 20 år siden lærte vi at som helsepersonell skal vi tåle mye fordi pasienten er sårbar. I dag snakkes det mye mer om hva som er akseptabelt eller ikke, og utdanningene forbereder studentene på hva som kan møte dem i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven er tydelig på at man skal være sikker og trygg på arbeidsplassen sin, og det skal gjelde i helsetjenesten også, forteller hun.
På andre spørsmål i undersøkelsen oppgir to av tre bioingeniører å ha hatt én-til-én-kontakt med pasienter, for eksempel i form av blodprøvetaking. Halvparten svarte at de tar blodprøver av barn, og at det er barn i aldersgruppen 4-8 år de oftest må holde fast armen til under stikking.
Én av fem svarte at de har fått negative reaksjoner fra arbeidsgiver etter å ha uttalt seg om forhold knyttet til egen jobb eller arbeidsgiver.
Ønsker større deltakelse
Undersøkelsen ble sendt ut til 5000 BFI-medlemmer i februar-mars i år, og ble besvart av 742 yrkesaktive bioingeniører (15 prosent). Flesteparten av de som besvarte spørreskjemaet er 40-59 år, og arbeider i grunn- eller fagstilling.
Fagstyreleder Marienborg synes svarprosenten er altfor lav, og ønsker flere medlemmer velkommen til å delta i spørreundersøkelser og ved valg.
- Disse tilbakemeldingene er noen av de viktigste verktøyene man har for å kunne bidra til egen profesjonsutvikling. Fagstyret og BFI-sekretariatet er helt avhengig av tilbakemeldinger fra medlemmene, slik at vi får dannet oss et så riktig bilde som mulig, forteller hun.
Les også: Ytringsfrihet - også på laben
