Bioingeniørdagen 2023 handler om KVALITET

Av GRETE HANSEN, journalist

Hvert år, 15. april, er det tid for å feire den internasjonale bioingeniørdagen. I år er temaet kvalitet, og BFI har lansert slagordet «Bioingeniører – sikrer prøveresultater du kan stole på».

Så da Bioingeniøren planla dekningen av «dagen», tok vi kontakt med BFIs rådgivende utvalg for kvalitetsstyring. Hva er de viktigste kvalitetsspørsmålene akkurat nå, spurte vi. Vi fikk en lang liste, men øverst – uthevet i gult – sto det: «Morgendagens utfordringer. Hvordan beholde den høye kvaliteten på tross av reduserte ressurser og strammere budsjetter».

Det er en problemstilling som Ann Kristin Lindgaard kjenner seg igjen i. Hun har vært medlem av det rådgivende utvalget i to år.

Reduserte kvalitetsarbeidet

Lindgaard er bioingeniør og kvalitetsleder for Diagnostisk klinikk ved Nordlandssykehuset. Klinikken omfatter Bildediagnostisk avdeling og Medisinsk teknisk avdeling, i tillegg til alle laboratoriene ved sykehusene i Bodø, Lofoten og Vesterålen. Før hun kom til Nordlandssykehuset, jobbet hun som ledende bedømmer i Norsk akkreditering (NA) i seks år.

- Da jeg begynte, innså jeg at det faktisk var nødvendig å redusere noe av kvalitetsarbeidet. Det gikk nemlig mye tid til å validere CE-godkjente metoder som allerede var validert av leverandøren.

Hun forteller at medisinsk biokjemi i Bodø fikk ny automasjonslinje, apparater og metoder omtrent samtidig som hun begynte der. Hvordan skulle de klare å gjennomføre validering med begrensede ressurser og en pågående pandemi?

- Vi risikovurderte automasjonsprosjektet for å kunne sette inn tiltak der det var reell risiko for feil. Videre endret vi rutinene slik at vi verifiserte kritiske parametere i stedet for full validering. Det kan man gjøre hvis analysen er validert av leverandøren, forklarer Lindgaard.

Dermed kom prosjektet i havn og laboratoriet spare både tid og penger.

Mye hardkjør på liten lab

Lindgaard er kvalitetsleder også for enhetene ved sykehusene i Lofoten og Vesterålen. Laboratoriene i Bodø er akkrediterte, det er ikke de på lokalsykehusene. Men det er et mål, forteller hun. Hun mener likevel at kvaliteten er god der også, og hun minner om at det kan være mer hardkjør på små laboratorier enn på større. De ansatte skal håndtere flere fagområder samtidig og har færre kolleger å rådføre seg med, de er mer sårbare for store arbeidsmengder og sykefravær, og da kan det være vanskelig å få tid til faglig fordypning og kvalitetsarbeid.

Det kan Inger Hagvåg bekrefte. Hun er fagbioingeniør for de to Cobas-maskinene på Lofoten sykehus.

- På en liten lab, som her i Lofoten, jobber fagansvarlig i rutinen. Kvalitetsarbeidet må derfor gjøres innimellom alt annet, sier hun.

Hun og kollegene har fått føle på bioingeniørmangelen. Da sykehuset på Stokmarknes stengte fødeavdelingen i fjor høst på grunn av bioingeniørmangel, steppet kolleger fra Lofoten inn – selv om de manglet personell selv.

- Siden vi har ganske lik instrumentering og reagenser er det greit å reise til Stokmarknes og ta noen vakter. Vi trenger ikke mye opplæring, sier hun.

- Kan bioingeniørmangel og høyt arbeidspress gå ut over kvaliteten?

- Det er klart at det kan det. Jeg skulle gjerne hatt bedre tid til å konsentrere meg om kvalitetsarbeid og faglige spørsmål, sier hun – og tilføyer:

- De mange eksterne kvalitetskontrollene gir oss heldigvis en god pekepinn om hvordan vi ligger an kvalitetsmessig. Uten dem ville jeg følt meg mer usikker.

Mer automatisering

Lindgaard mener at kvaliteten på laboratoriearbeidet ved Nordlandssykehuset er god. Det jobbes jevnlig med avvik og det gjøres årsaksanalyser for å unngå gjentagende avvik.
- Men det benyttes mer PNA-utstyr på sykehuset nå, blant annet på grunn av bioingeniørmangelen. Det er viktig å ivareta kvaliteten også når andre yrkesgrupper bruker dette utstyret. Ombytting av prøver er også en stadig utfordring. Det er noe vi jobber med.

At bioingeniørmangelen kan gå ut over kvaliteten, er hun ikke i tvil om. Derfor er det nødvendig å tenke nytt. En løsning er å automatisere enda mer, mener hun. Flere lokalsykehus kan for eksempel automatisere blodbankarbeidet, det kan hjelpe til på travle vakter. Hun minner om at det er større fare for å gjøre feil når arbeid gjøres manuelt. Et annet tiltak er å utstyre alle laboratoriene med samme analyseplattform. Da blir de mer fleksible og mindre sårbare.

- Men vi trenger uansett flere bioingeniører. Vi må derfor gjøre yrket mer attraktivt. Høyere lønn og gode muligheter for kompetanseutvikling er helt nødvendig, mener Inger Hagvåg.

Viktig utvalg

BFIs rådgivende utvalg for kvalitetsstyring har en viktig funksjon i det norske kvalitetsarbeidet, mener Lindgaard. Det registrerte hun også da hun jobbet i NA. Hun forteller at utvalget har en representant i NAs brukerutvalg.

- Vi samarbeider tett og godt med NA. Vi får dessuten henvendelser og problemstillinger fra laboratorier i hele landet – og vi blir involvert i politiske høringer, sier hun – og tilføyer:

- Og så arrangerer vi nettverkstreff hvert år. Et kjempepopulært arrangement som nesten alltid er fulltegnet.

- Og i år er altså kvalitet tema for bioingeniørdagen. Hvordan skal dere selv feire dagen? Er det arrangement på sykehusene?

Lindgaard forteller at de i Bodø ennå ikke er kommet i gang med planleggingen. Det henger sammen med ressursmangelen.

- Tidligere år har vi vi hatt et internt arrangement; «Lab race», med rebusløp og sosialt samvær. I år håper jeg at vi i hvert fall får satt opp en stand i sykehusets vestibyle med kaffe, kake og litt informasjon.

Heller ikke i Lofoten er agendaen for dagen bestemt.

- Men kake i lunsjpausen blir det garantert, sier Inger Hagvåg.

Nedskjæringer kan svekke kvaliteten

- Vi har fått signaler fra helseministeren som kan bety svekket kvalitet. At kvalitet er tema for årets bioingeniørdag, passer derfor godt, sier Kaja Marienborg, leder av BFIs fagstyre.

Hun sikter til Ingvild Kjerkols sykehustale der hun sa at sykehusene skal redusere innkjøp, ikke investere, bruke mindre til vedlikehold – OG gjøre færre laboratorieanalyser.

- Jeg er enig i at vi bør gjøre kloke valg – og der er bioingeniøren som diagnostisk samarbeidspartner viktig. Vi kan bli mer aktive i klinikken, vi kan for eksempel veilede leger og sykepleiere om hvilke tester som er nødvendige - og hvilke som ikke er det, sier Marienborg.

Hun minner om at laboratoriedrift er krevende og dyrt. Det er derfor ikke greit å gjøre større nedskjæringer på laboratoriene. Det kan svekke kvaliteten.

- Det henger dessuten ikke på greip å varsle en stor satsing på persontilpasset medisin – og samtidig si at laboratoriene skal spare, sier hun.

Bioingeniørrollen er i endring. Marienborg tror ikke at morgendagens bioingeniør kommer til å sitte ved en laboratoriebenk og gjøre rutineanalyser. Til det er det for få av dem. Det betyr at bioingeniørene må være åpne for at andre yrkesgrupper, for eksempel molekylærbiologer og helsesekretærer, hjelper til med noen av oppgavene.

- Men vi bioingeniører må selv forme den nye rollen, og vi må fremdeles være involvert i alt som handler om diagnostikk, pasientsikkerhet og kvalitet. Akkurat som laboratorielegene tar med seg det kliniske bildet, skal vi bringe inn det preanalytiske, det analytiske og det postanalytiske perspektivet.

Marienborg ser på bioingeniørdagen med stolthet, og hun oppfordrer alle andre bioingeniører til å være stolte av yrket sitt.

- Fortell så mange som mulig, så ofte som mulig, at du er bioingeniør, oppfordrer hun.

- På vegne av meg selv og resten av fagstyret hilser jeg til alle bioingeniører. Gratulerer med dagen!