Bioingeniørene tjener minst av alle NITO-ingeniører

Se for deg ingeniørene Kari og Ola. Begge har tre år på høgskole. Men i løpet av ett år tjener Ola over 100 000 kroner mer enn Kari. Som bioingeniør på sykehuslaboratorium har Kari fortsatt ikke passert 500 000 i året. Samtidig drar Ola inn over 600 000 på jobben i kommunen. Hadde han arbeidet i privat sektor, ville forskjellen vært enda større.

Problemet med bioingeniørlønna er velkjent for NITO-president Trond Markussen.

- Det er en stor utfordring at lønnsnivået ligger lavere i helsesektoren. I privat sektor kan du bytte til en annen bedrift hvis du tjener dårlig, men den muligheten er ikke der i samme grad for bioingeniører. De blir værende innenfor helse og et område som lønnsmessig ikke ligger i front, sier han.

Bioingeniørene har svært lenge ment at de tjener for lite. Problemet ble akutt i 2012, da en undersøkelse viste at halvparten var misfornøyd etter lønnsoppgjøret. En prosjektgruppe i NITO laget da tiltaksplanen «Bioingeniør 2014». Den skulle bidra til å løfte lønningene til bioingeniørene og andre NITO-medlemmer i helseforetakene.

«Bioingeniør 2014» var ment som bevisstgjøring

Men resultatet har vært magert. Bioingeniører har som gruppe hatt stort sett akkurat samme lønnsutvikling som andre med treårig høyere utdanning innen helse, for eksempel sykepleiere og fysioterapeuter. På sentralt hold i NITO tror man budskapet til «Bioingeniør 2014» kan ha blitt misforstått, og tar selvkritikk.

– Prosjektet var en bevisstgjøring av medlemmene om at det er lov å snakke om lønn når du ansettes for første gang, og det er lov å stille lønnskrav når du bytter jobb. Du må selv være bevisst på å snakke om lønn. Utfordringen vår var nok at mange opplevde «Bioingeniør 2014» slik at nå kommer noen og ordner dette for meg. Det var ikke konseptet. Vi i NITO sentralt sitter ikke ute og forhandler lønn. Det gjøres lokalt. Der må vi ta litt selvkritikk. Vi mente vi var tydelige i budskapet, men vi klarte ikke å få gjennomslag, sier Markussen.

NITO og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er enige om at lønnsforhandlingene for helsesektoren skal gjennomføres lokalt. Men det er ikke alltid like enkelt å få til i praksis. I flere helseforetak blir lønnspotten den samme som organisasjonene som forhandler sentralt får. Et unntak var i fjor, da snittet for NITOs medlemmer i helseforetakene ble litt høyere enn de andres.

Opplæring for medlemmer, tillitsvalgte og ledere

Noen tidels prosenter mer i lønnsoppgjørene er ikke nok til å løfte bioingeniørene, slik at de kan nærme seg andre ingeniørgrupper. NITO ser at det særlig er to tidspunkter der medlemmene kan sikre seg større lønnstillegg: Ved første ansettelse og ved skifte av stilling eller ansvarsområde.

På tre ulike plan intensiverer NITO nå arbeidet med bevisstgjøring og kursing:

• Alle studentmedlemmer får i det siste studieåret tilbud om kurs i jobbsøk, hva slags forventninger de kan ha til lønn, og hvordan de skal snakke lønn. Lønnen i den første stillingen er svært viktig for hvilken lønnsutvikling bioingeniørene får senere. De neste årene vil de stort sett følge det lokale tillegget.
• De lokale tillitsvalgte blir skolert i å drive lokale lønnsforhandlinger for sine grupper, og får egne mentorer i NITO for å stå best mulig rustet i forhandlingene. Medlemmene får tilbud om kurs om hvordan de skal forhandle lønn når de får ny stilling eller får nye arbeidsoppgaver med økt faglig ansvar eller personalansvar.
• NITO er en pådriver for felles opplæring av arbeidsgivere og tillitsvalgte i Spekters forhandlingsmodell. I fjor var NITOs tariffutvalg Spekter med på BFIs lederdager – den årlige konferansen for bioingeniører med lederstillinger i laboratoriene – og snakket om lønn, lønnsoppgjør, lønnsavtaler og medarbeidersamtaler. Det vil de fortsette med.

– Vi gjør en stor opplæringsjobb for å synliggjøre at det er lov å snakke om lønn, kreve lønn og være bevisst på lønn, sier Markussen.

Holder fast ved lokale forhandlinger

Mange av organisasjonene med medlemmer i helseforetakene, som Norsk sykepleierforbund og Akademikerne, forhandler sentralt. NITO holder på modellen med lokale forhandlinger.

– Vi har klokkertro på lokal lønnsdannelse, men vi har en jobb å gjøre med Spekter for at de skal fremsnakke sin egen modell. Vi er for at lønna bestemmes nærmest der oppgavene utføres. Det er Spekter enig i, men likevel lar de noen få lov til å kjøre andre modeller. Det gjør det fryktelig vanskelig for oss, sier Markussen.

Hovedstyret i NITO har diskutert om man skal fortsette med lokale forhandlinger eller forsøke å gå over til sentrale forhandlinger. Den ballen er lagt død. Hovedstyret tror ikke medlemmene ville fått mer gjennomslag med sentrale forhandlinger.

Lønnstilleggene i fjorårets oppgjør ble fra 2,4 til 3 prosent. Målet for NITO er å komme over frontfagene også i år. Frontfagene er de som forhandler lønn først, og er retningsgivende for de øvrige oppgjørene. Som regel er det konkurranseutsatt industri som forhandler først.

- Det finnes ingen kjappe løsninger

For Brynhild Asperud, leder av NITOs tariffutvalg Spekter, er det bare én ting som gjelder for å få opp lønnsnivået til bioingeniørene:

– Her finnes ingen «quick fix». Det visste vi da vi lanserte «Bioingeniør 2014». Vi prøvde å formidle at dette ikke var noe som ble ordnet der og da, men krevde langsiktig arbeid, sier Asperud.

Som stråleterapeut kjenner hun selv helsesektoren fra innsiden. Hun mener det er en kultur for at kvinnedominerte yrker ligger lavere i lønnsnivå.

– Vi ser en markant forskjell på «gutteyrkene» og «jenteyrkene». I mannsdominerte yrker er det mye mer aksept for å snakke om lønn ved ansettelser og ved endring av stilling, sier hun.

En undersøkelse NITO har gjort, viser at det ikke er noen forskjell i lønn mellom mannlige og kvinnelige bioingeniører. Derimot er det stor lønnsforskjell mellom bioingeniører og medisinsk-tekniske ingeniører, hvor menn er i flertall.

Hver og én må selv «stå på krava»

NITO er ikke fornøyd med at lønnsnivået ligger lavere i et kvinnedominert yrke som bioingeniør. Nå prøver organisasjonen å gi medlemmene verktøy slik at de selv også kan bidra.

– Målet er å gjøre medlemmene bevisste på at de selv må hjelpe til med å få opp lønna. Lønn er så viktig at du ikke bare kan overlate den til andre. Du må ta ansvar selv og spørre om lønn på intervju, sier Asperud.

Mange takker ja til en stilling uten å ta opp spørsmålet om lønn og tenker at det kan de gjøre senere.

– Du må ta lønnsdiskusjonen før du signerer kontrakten. Når du har signert, er løpet kjørt, advarer Asperud.

Lønn er bare én av grunnene til å være organisert

– Når lønnsnivået for bioingeniører henger så langt etter, er det noen vits i å være medlem av NITO for denne gruppen?

– Selvfølgelig er det det! Det er mer enn bare lønn som er viktig for medlemmene. Bioingeniørene får være med i Bioingeniørfaglig institutt, og NITO har en kjempeflott juridisk seksjon. Medlemmene kan ringe direkte og få hjelp og råd hvis det skjer noe på arbeidsplassen, understreker Asperud.

- Vi har ikke reelle lokale forhandlinger

Ragnhild Brataker er bioingeniør, foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Telemark og medlem av NITOs hovedstyre. Hun har mange års erfaring fra lokale forhandlinger, og sliter med innstillingen hos motparten.

– Jeg føler at det regionale helseforetaket styrer forhandlingslederne, slik at det ikke blir reelle lokale forhandlinger ved vårt sykehus. Frontfaget blir et tak for lønnstillegget, og rammen er satt før vi begynner å forhandle, sier hun.

Brataker merket ikke noen forskjell i de lokale forhandlingene før og etter «Bioingeniør 2014».

– Det var et tiltak som ble misforstått blant medlemmene. Da «Bioingeniør 2014» ble lansert, tror jeg veldig mange av de som forhandlet lokalt mente det var en mulighet til å plutselig gjøre et bra oppgjør i 2015 - 16. Det var jo ikke det «Bioingeniør 2014» gikk ut på. Det skapte falske forhåpninger, mener Brataker.

Hun har snakket mye med lederne rundt om på sykehuset om hvor viktig det er at de vurderer lønn når de tilbyr ansatte nye funksjoner og andre stillinger.

– Jeg må berømme lederne ved Sykehuset Telemark. Nå begynner det å bli veldig bra i den største avdelingen, og de andre kommer etter, sier hun.

- Snakk om lønn, du får ikke verre svar enn nei

NITO råder ansatte som blir tilbudt nye oppgaver til å tenke seg om, og ta opp lønn. Men det er ikke alltid like lett for den ansatte. De kan bli møtt med at dersom de krever høyere lønn, går lederen til nestemann på søkerlista.

– Mitt argument er at om du får et slikt svar har du fortsatt et valg. Du kan svare at ledelsen bare får gå til nestemann dersom de ikke vil gi deg mer lønn, eller du kan svare at du tar jobben likevel. Hovedsaken er at du tar opp lønnsspørsmålet. Mange snakker ikke om lønn i møtet, og så kommer de til oss tillitsvalgte etter noen måneder og spør om de ikke skulle fått mer, sier Brataker.

- Bruk andres lønn til egen fordel

Hun er for individuell lønn.

– Jeg tenker at det er viktig å aldri misunne kollegene sine om de har høyere lønn. Man må heller bruke tallene som brekkstang for å snakke om seg selv i møte med ledelsen, spesielt når man blir bedt om å ta på seg nye oppgaver, mener Brataker.

Hun har også et tips til de som tar videreutdanning dekket av arbeidsgiver.

– Hvis arbeidsgiver vil at du skal ta en utdanning fordi du skal gjøre en bedre jobb eller overta ansvaret for et område, er det naturlig å snakke om permisjon med lønn og at arbeidsplassen skal betale utdanningen. Men still også spørsmålet om hva du kan vente i lønnsøkning når du er ferdig. Det punktet mangler veldig ofte i slike samtaler, sier Brataker.

Spekter mener det ikke er store lønnsforskjeller

Arbeidsgiverforeningen Spekter er enig i at det bør være reelle forhandlinger lokalt i helseforetakene, men sier samtidig at forhandlingene er den enkelte arbeidsgivers sak.

Bioingeniørens spørsmål er besvart per e-post av Stein Gjerding, sjeføkonom og direktør i Spekter:

– I de lokale forhandlingene i helseforetakene opplever NITO at arbeidsgiverne er lite interessert og følger bare de sentrale tilleggene. Hvordan ser dere på dette?

– Vi er opptatt av at de lokale forhandlingene skal være reelle og tilpasset de lokale forholdene.

– Hvordan vil dere få de lokale arbeidsgiverne til å etterleve forhandlingsmodellen i lokale lønnsforhandlinger?

– Det er opp til de lokale arbeidsgiverne å avgjøre hva de skal legge vekt på i forhandlingene. Men det er selvfølgelig viktig at forhandlingene oppleves som reelle, noe vi også legger vekt på i vår rådgivning i forkant av forhandlingene.

– Hva er årsaken til at den gjennomsnittlige lønnen for bioingeniører ligger langt under andre ingeniører? Er det fordi det er flest kvinnelige bioingeniører?

– Det er ikke store lønnsforskjeller mellom bioingeniører og ingeniører i sykehusene, men sammenlignet med ingeniører i privat sektor kan forskjellene oppleves som større. Samtidig er det også slik at lønns- og arbeidsvilkårene man har er en samlet pakke som ikke bare består av lønn, men også pensjonsrettigheter, arbeidstidsbestemmelser, sosiale bestemmelser knyttet til sykefravær, jobbtrygghet og så videre. Dette dreier seg mer om forskjeller mellom privat og offentlig sektor enn forskjeller mellom kjønnene, mener Gjerding.