Bioingeniørgründer lager laksefor av gresshopper

Darien fordypet seg i litteratur om insekter og spørsmålet han endte opp med var: Kan man skape et system der insekter fungerer som en slags bioreaktor som foredler billig korn og matsvinn til et høyverdig protein? Svaret var ja.

- Jeg fant ut at insekters matbehov er betydelig mindre enn pattedyrs. Årsaken er at insekter ikke produserer varme, de bruker i stedet varme fra omgivelsene i enzymatiske prosesser, forteller Darien (29). Da insektideen ble unnfanget var han 25 år og i gang med andreåret på bioingeniørutdanningen ved NTNU Ålesund.

- Jeg husker at jeg tenkte, hvorfor har ingen gjort dette før? Det er jo så mye snakk om de uheldige sidene av soyaproduksjon. At den ikke er bærekraftig og at områder i regnskogen der soya til fiskefor blir dyrket, heller kunne vært brukt til dyrking av menneskemat.

- Du fikk rett og slett en forretningsidé?

- I starten tenkte jeg ikke butikk, men jeg grublet videre, forteller Darien, som i dag er daglig leder for selskapet Metapod.

Midler fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet

Grublingen materialiserte seg i en liten forskningslab i lånte lokaler. Der testet Darien en liten gresshoppekoloni som han hadde bestilt fra en forskningsinstitusjon i Tyskland.

- Er det bare å bestille gresshopper fra Tyskland?

- Nei, det var en del papirarbeid. Jeg måtte blant annet ha tillatelse fra Miljødirektoratet, forteller han.

Men Darien var fremdeles student og forskningen måtte i første omgang dreie seg om det mest basale. Trivdes gresshoppene i de kunstige omgivelsene han hadde designet? Formerte de seg? Svarene var ja - og ja - og Darien skjønte at dette var noe han kunne forske videre på. Da han nærmet seg avslutningen av bioingeniørstudiet, måtte han ta en avgjørelse. Han hadde egentlig tenkt å flytte hjem til Oslo etter endt utdanning, og han hadde fått tilbud om en jobb på Oslo universitetssykehus som han hadde lyst på.

- Men jeg kontaktet Forskningsrådet og Innovasjon Norge, presenterte idé og foreløpige resultater – og fikk tommel opp. Jeg ble anbefalt å søke om midler og endte opp med 100 000 fra Innovasjon Norge og 300 000 fra Forskningsrådet. Så da var det bare å sette i gang, forteller han.

Lovende økonomi

Etter hvert har støtten fra Innovasjon Norge økt til 3,6 millioner, og i dag har Metapod ti ansatte, deriblant én bioingeniør – i tillegg til Darien. Hun driver forsknings- og utviklingsarbeid, blant annet for å optimalisere veksten til gresshoppene. De andre ansatte er alt fra biolog og ingeniører - til økonom.

Foreløpig holder bedriften til i lokaler vegg i vegg med SINTEF og Møreforskning, men en gammel putefabrikk like utenfor Ålesunds kommunegrense er under oppussing. Fra 1. oktober i år håper Darien at produksjonen av gresshoppeprotein er i gang.

- Vi skal ha inn både fabrikk, verksteder, laboratorium og kontorer. Akkurat nå er det mye som må gjøres for å få byggegodkjenning av Mattilsynet.

Og når produksjonen er i gang, står oppdrettsnæringen klar til å kjøpe produktet. Salmon Group, som er et nettverk for små og mellomstore lakseoppdrettere i Norge, har gått inn i selskapet med betydelige midler og har underskrevet en avtale med Metapod om å kjøpe alt de klarer å produsere av protein.

- Vi er i kontakt med mange som er interessert i å samarbeide, blant annet Thermo Fisher og Microsoft. Akkurat nå forhandler vi også med et vekstfond fra Storbritannia. Kontrakten er ikke ferdig forhandlet, men det virker lovende.

Metapod har fått mye oppmerksomhet i mediene. Alt fra Dagens næringsliv og VG – til NRK – har omtalt gresshoppeprosjektet.

Tilpasset ørkenmiljø

Siden Darien kjøpte sine første gresshopper i 2016, har beholdningen økt til atskillige tusen. Metapod har kjøpt en stammekoloni som det drives avl på - og hvert huninsekt kan legge flere tusen egg i løpet av livet, forteller han.

- Men hvorfor akkurat gresshopper?

- Først og fremst fordi de har en unik evne til å formere seg. Dessuten har de en aminosyreprofil som er gunstig for laksen. I naturen spiser jo ikke laks soya – de spiser insekter. Studier viser at tarmfloraen til laks er sterkt påvirket av foret de spiser – det vil igjen gjenspeile seg i vekst og kvalitet.

- De fleste har lest om gresshoppesvermer som spiser hele avlinger. Hva om de rømmer og slipper ut i norsk natur?

- Fabrikken vi bygger er rømningssikker. Og skulle det umulige skje, er det likevel ingen fare. Våre gresshopper overlever ikke i norsk fauna. De er tilpasset ørkenmiljø; 34 – 39 grader. Allerede ved 29 grader er de inaktive.

Bærekraft er en rød tråd

Metapods gresshopper lever ifølge Darien i kontrollerte og rene omgivelser, isolert mot kulde. Og maten, den produserer bedriften selv av matsvinn fra butikker, bakerier, bryggerier og jordbruk. Restvarme fra andre ålesundsbedrifter sørger for å holde gresshoppene varme. Bærekraft er en rød tråd i teknologien Metapod har utviklet, mener Darien.

- Mye av foret vi bruker består av ressurser som ellers er dårlig utnyttet i verdikjeden. Soya gjør for eksempel mye mer nytte som menneskemat enn som fiskefor. Slik kan vi indirekte bidra til å redusere arealet som beslaglegges i sårbare regnskogsområder.

Et godt gresshoppeliv?

Når gresshoppene er én måned gammel er de på det mest proteinrike – og da må de bøte med livet. Det gjøres ved å fryse dem ned.

- På den måten simulerer vi naturen. Gresshopper går i dvale når det blir kaldt, før de dør, sier Darien.

Han mener at Metapods gresshopper har et godt liv den ene måneden de får tildelt. De har tilstrekkelig med plass, de klatrer rundt - og de lager sine karakteristiske lyder ved å gni beina mot hverandre. Ifølge Darien er det en indikasjon på trivsel.
De døde gresshoppene blir vasket og kvernet opp til proteinmel – og sendt til Salmon Group. Der blir de brukt i produksjon av pellets.

- For to kilo hvete får vi én kilo gresshoppeprotein. Til sammenlikning trenger kyr 28 kilo for til produksjonen av ett kilo kjøtt. Insektprotein er med andre ord 14 ganger mer effektivt.

Venter på EU-godkjenning

Foreløpig er imidlertid ikke Metapods gresshopper godkjent som proteinkilde i laksefor. Ifølge nettstedet ilaks.no må det en EU-lovendring til, og det kan ta opptil et år. Ifølge Darien er dette kun en formalitet.

- I skrivende stund er gresshoppen «vår» godkjent som menneskemat, og da er det bare et spørsmål om tid før den blir godkjent for dyr. Slike godkjenninger er ofte knyttet til hvorvidt insektet er farlig for mennesker som sluttbruker. Arten er dessuten godkjent til bruk i forskningssammenheng, så vi har tilgang til å bruke den som for i en merd som er øremerket forskning. Godkjenningen er på plass om kort tid, hevder han.

Størst i Nord-Europa innen 2023

Darien tror ikke han hadde vært der han er i dag uten bioingeniørutdanningen. Det er den som har gitt ham kunnskapen han trengte for å forstå organisk kjemi, biologi, cellelære - de prosessene som er grunnlaget for Metapod.

- Kvalitetssikring er dessuten alfa og omega i produksjonen av proteinene. Det er få som kan så mye om akkurat det som bioingeniører, mener han.

- Beskriv de neste tre årene. Hva er det langsiktige målet? Blir du rik?

- Det er fint å tjene penger, men det var ikke den egentlige motivasjonen. Hvis alt går som jeg håper, kommer vi til å bruke mye av inntjeningen til ny forskning. Jeg har blant annet en drøm om å finansiere et enda større laboratorium der det forskes på måter å fjerne HLA-molekyler fra donororganer og metoder for å knytte sammen brutte nerveforbindelser. Et annet framtidsprosjekt handler om å genmodifisere bakterier slik at de kan produsere hydrogen, men det er langt fram.

Det som står aller øverst på programmet nå, er å avle fram enda større og sunnere gresshopper og få i gang ordinær produksjon. I første omgang rundt 10 000 tonn årlig, etter hvert 40 – 50 000 tonn. Den gamle putefabrikken skal dessuten om få år suppleres med nybygde lokaler. Hvor det blir, vet foreløpig ikke Darien. Det kan bli i Ålesund, men det kan også bli en helt annen by. Målet er å bli den største produsenten av insektprotein i Nord-Europa innen 2023.

- Hva kan velte planene dine?

- At det går skikkelig dårlig for oppdrettsnæringen. Heldigvis er det ingenting som tyder på det, sier Fredrick Darien.