Bioteknologien gir makt til å kontrollere evolusjonen

Det utfordrer molekylærbiolog Sigrid Bratlie leseren til å gjøre i den nye boka Fremtidsmennesket. Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg. Sammen med samtidshistoriker Hallvard Kvale har hun skrevet dette populærvitenskapelige streiftoget gjennom muligheter og dilemmaer som moderne bioteknologi byr på.

Bratlie vil at debatten om bioteknologi skal være nyansert og kunnskapsbasert. Det er ikke særlig fruktbart å kjøre seg fast i skremselspropaganda om designerbarn eller naiv teknologioptimisme.

Lovverket må holde følge

26. mai i år brast en demning med et brak på Stortinget. Ut kom en strøm av endringer i bioteknologiloven; ja til eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og tillatelse til non-invasiv prenatal test (NIPT) for alle, for å nevne noe.

Hva utløste dette? Jo, Fremskrittspartiet (Frp) hadde gått ut av regjeringen og var ikke lenger bundet av kompromisset i regjeringssamarbeidet, hvor Kristelig Folkeparti (KrF) hadde vetorett i bioteknologispørsmål.

Da endringene ble banket igjennom, var det 16 år siden forrige revisjon av bioteknologiloven. Holdningene både i folket og blant flertallet av politikerne på Stortinget var for lengst blitt mer liberale enn lovteksten. Likevel tok det så lang tid.

Det er et problem, mener Bratlie. En bioteknologilov kan nemlig raskt bli fraløpt av utviklingen. For eksempel: Den dagen man kan få «omprogrammert» sine egne hudceller til fungerende eggceller, så er ikke lenger eggdonasjon, som ble debattert i årevis, så veldig aktuelt lenger.

- Vi trenger en mer dynamisk bioteknologilov, og vi kan i hvert fall ikke vente 16 år på neste versjon, sier hun.

Den teknologiske utviklingen kommer raskt og den kommer bredt. Den parallelle utviklingen på flere felt, som genredigering, genterapi og stamcelleteknologi, forsterker kraften i endringene, understreker Bratlie.

Det finnes også dem som råkjører i jakten på vitenskapelige gjennombrudd.

CRISPR-babyene i Kina

Hva var så spesielt med mandag 26. november 2018? Ingenting, vil vel de fleste si. Men Bratlie ser på dagen som et vendepunkt i historien.

Det som skjedde, var at den kinesiske forskeren He Jiankui la ut en skrytevideo på YouTube. Han fortalte at han hadde redigert DNA-et til to tvillingjenter mens de var befruktede egg. Målet hadde vært å endre CCR5-genet for å gjøre dem immune mot hiv. De to jentene var verdens første CRISPR-babyer.

He håpet kanskje på ros og beundring. I stedet ble han kraftig fordømt. Han tok en stor risiko uten noen medisinsk grunn da han redigerte genene deres, det var ikke slik at disse jentene hadde noe høyere risiko for hivsmitte enn alle andre. Han fikk heller ikke til det han prøvde på, i stedet påførte han jentene genetiske endringer vi ikke kjenner konsekvensene av.

- Vi har ikke råd til at teknologien misbrukes slik. Det skaper mistillit til vitenskapen, mener Bratlie.

Genredigering ved livets start

Men gjort er uansett gjort, og flere kommer til å gjøre som He – men forhåpentligvis da i kontrollerte og lovlige former. Flere fagfolk er på glid i retning av at det kan være riktig å lage CRISPR-babyer når metoden blir trygg nok, så lenge det kun skjer for å unngå alvorlig sykdom.

Bratlie tror det er mulig at vi innen utgangen av 2020-årene bruker genredigering av kjønnsceller og embryoer for å forebygge alvorlige arvelige sykdommer. I hvert fall kan det tenkes at noen land gjør det. Om det også en gang blir en godkjent behandling i norsk offentlig helsevesen gjenstår å se.

- Så lenge det er snakk om å behandle eller forebygge sykdom, vil nok folk se annerledes på det enn genredigering for å forbedre egenskaper, mener Bratlie.

Slik bruk som ikke er knyttet til et medisinsk behov, tror hun de fleste vil være imot. Helt enkelt vil det heller ikke være. Sykdom kan i mange tilfeller hindres ved å korrigere en liten feil i ett enkelt gen. Å prøve å påvirke egenskaper, som intelligens, er noe helt annet. Egenskaper kan være knyttet til mange gener og miljøfaktorer i et komplekst samspill. Forandrer man på noe, kan det dukke opp uforutsette og uønskede endringer andre steder.

Kompleksiteten som oppstår hvis man ser for seg å gjøre mange forandringer i genene, gjør at Bratlie ikke helt kjøper skremmebildet om en fremtid med «perfekte» designerbarn.

- Det er en fantasi, mener hun.

Det er rett og slett for vanskelig å styre alle faktorene som er i spill hvis man skal «designe» et barn.

Man skal heller ikke glemme at den naturlige evolusjonens kaos, og den genetiske variasjonen den frembringer, har en verdi for oss som art. Ingen vet hva fremtiden bringer. Egenskaper som tilsynelatende er til ulempe, kan bli til en fordel hvis miljøet rundt oss endrer seg.

Å leve lenge

Kan du se for deg å feire din egen 130-årsdag? Eller kanskje 150? Økende kunnskap om hvorfor aldring skjer, kombinert med neste generasjons bioteknologi, åpner også opp for slike muligheter.

Spørsmålet er om vi vil det, selv om det skulle gå an.

Med bedre mattilgang, vaksiner og medisiner har menneskene doblet sin normale levealder.

- Men det går en naturlig grense rundt 115 år, sier Bratlie.

Selv med «gode gener» og et sunt liv, er kroppen utslitt da. Skal vi leve lenger, må aldringsprosessene bremses på molekylært nivå.

- Det vil være positivt om vi kan få flere friske leveår, også fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Men vi må også spørre oss om det vil være bærekraftig å leve veldig mye lenger, sier Bratlie.

Et mye lengre livsløp kan få store konsekvenser - psykologisk, sosialt og kulturelt.

- Og vi vil bli nødt til å tenke helt nytt om arbeidsliv og pensjon, kommenterer Bratlie.

Revolusjonerende bioteknologi - fra unnfangelse til alderdom

Mennesker kan nå overstyre biologien på måter som var utenkelige for bare et tiår siden, mener forfatterne av Fremtidsmennesket. Flere store endringer er sannsynlige innen relativt kort tid, andre er – i hvert fall inntil videre – mer teoretiske. Her er noen eksempler.

Helgenomsekvensering blir vanlig: Per i dag har cirka én million mennesker fått kartlagt hele sitt DNA i detalj. Det er ikke usannsynlig at tallet har økt til 150 millioner i 2030.

Mitokondriedonasjon: Noen kvinner har en arvelig genfeil i mitokondriene som kan gi syke barn. Mitokondriedonasjon er en mulighet til å få biologiske barn uten mitokondriesykdom. Cellekjernen fra morens egg overføres til et donoregg som har fått cellekjernen fjernet. Mitokondriegenene er en minimal del av genomet, men barnet har da DNA fra tre personer – mor, far og mitokondriedonoren. Metoden er omdiskutert, men det er blitt født barn etter slik donasjon.

Nyheten druknet i alle de andre endringene i bioteknologiloven våren 2020, men Stortinget åpnet da faktisk for mitokondriedonasjon i Norge, «når metoden er trygg og faglig forsvarlig».

Genredigering av kjønnsceller og befruktede egg: CRISPR gjør det teknisk sett mulig å rette genfeil i kjønnsceller eller i et nylig befruktet egg. Barnet vil da bli født uten den arvelige sykdommen det ellers ville fått, og endringen vil gå i arv til neste generasjon. Men teknikken kan også brukes til å manipulere andre egenskaper enn de sykdomsskapende, noe en kinesisk forsker prøvde på da han i 2018 ville lage hiv-resistente barn.

Stamcelleteknologi og «omskolering» til kjønnsceller: Stamceller er utgangspunktet for alle spesialiserte celler i kroppen. Skal for eksempel en stamcelle bli en hudcelle, får den skrudd på gener en hudcelle trenger. Stamcelleteknologi gjør det mulig å gjøre en spesialisert celle til en stamcelle igjen og så spesialisere den på nytt – for eksempel til en kjønnscelle. Dette kan være til hjelp for alle som ønsker biologiske barn, men er avhengige av assistert befruktning.

Det har blitt født museunger lagd med stamceller fra to hunmus. Hvis dette blir mulig med menneskeceller, kan likekjønnede par få biologiske barn med hverandre.

Kunstig livmor: Forskere har fått til å holde lam i live i en kunstig livmor de siste ukene av fosterutviklingen. Man har også greid å holde befruktede egg i live i nesten to uker utenfor en livmor. Er det mulig at det en gang i fremtiden vil gjennomføres hele «svangerskap» utenfor kroppen?

Genterapi i oppdatert versjon: I genterapi overfører man DNA til pasientens celler for å behandle sykdom. Genredigeringsmetoder som CRISPR åpner nye muligheter: Å reparere feil i genene som allerede er i cellene, i stedet for å tilføre nytt genetisk materiale. I forsøk har mus med genfeilen som gir Huntingtons sykdom blitt mye bedre etter CRISPR-behandling. CRISPR mot sigdcelleanemi er forsøkt på et menneske, med symptomfrihet som resultat.

Men noe av risikoen med CRISPR er at man klipper feil i DNA-et og at det skjer uforutsette endringer andre steder enn der man ønsket. Det blir også ekstra vanskelig med genterapi hvis en sykdom forårsakes av samspill mellom mange gener.

Å stille tilbake den biologiske klokken: Telomer er en repetert DNA-sekvens i endene av kromosomene. De skal holde DNA intakt ved celledeling, men ved hver deling forsvinner en liten bit. Telomerlengde er et mål på biologisk alder, og sier noe om risiko for alderdomssykdommer og forventet levealder.

Telomerase er et enzym som stamcellene bruker til å forlenge telomerene sine. Man kan se for seg muligheten av å bruke genterapi for å øke mengden telomerase og forlenge livet. Det har virket på mus, men vil det virke på mennesker?