Bioteknologiloven er evaluert og regjeringen anbefaler at …

Omsider kom den, den lenge bebudede evalueringen av Bioteknologiloven. Loven ble første gang vedtatt i 2003, og Stortinget bestemte da at den skulle evalueres etter fem år. Etter det har regjeringer kommet og gått og den genteknologiske utviklingen har skutt fart – uten at loven ble evaluert.

Noen spørsmål mangler svar

Da helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram stortingsmeldingen 16. juni, kunne han ikke svare på de spørsmålene som har skapt mest debatt; eggdonasjon og assistert befruktning til enslige. Det har han og regjeringen overlatt Stortinget å ta stilling til. Tidligere har Helsedirektoratet konkludert med at Norge bør vurdere å tilby eggdonasjon.

Lederen i BFIs yrkesetiske råd, Mona Pedersen Unnerud, er overrasket.

- Jeg hadde forventet at regjeringen tok stilling i disse spørsmålene, i hvert fall om assistert befruktning til enslige skal tillates. Det er vanskelig å forstå at det skal være så komplisert, all den tid vi tillater at enslige adopterer barn. Da har jeg mer forståelse for at spørsmålet om eggdonasjon må modnes. Det er atskillig mer sammensatt, sier Unnerud.

Hun tror en del norske fagmiljøer river seg i håret nå. De hadde håpet på klare anbefalinger.

Mange tydelige anbefalinger

Unnerud er ellers positiv, for evalueringen er omfattende. Det er viktig å lage et lovverk som favner bredt og er rustet for fremtiden, samtidig som de etiske aspektene ivaretas. Det er en av grunnene til at arbeidet har tatt så lang tid, mener hun.
Og om meldingen er uklar på enkelte områder, er den tydelig på andre. Den anbefaler blant annet at:

• forbudet mot surrogati videreføres
• ikke-anonym sæddonasjon opprettholdes
• foreldre skal ha plikt til å informere barnet om at det er blitt til ved sæddonasjon
• barnet skal få vite hvem donor er når det fyller 15 år (nå 18)
• mer fleksibel lagringstid for befruktede egg
• kvinner som av medisinske årsaker blir infertile i ung alder, har rett til å lagre egg
• reguleringen av fosterdiagnostikk videreføres
• regulering av genetiske undersøkelser forenkles
• genterapi skal fortsatt kun være tillatt til medisinske formål
• forbudet mot å bruke genterapi til å gjøre genetiske endringer som går i arv, videreføres.

- Jeg reagerer på forslaget om at barn skal få vite donorens identitet når de er 15 år. Det er en veldig sårbar alder, midt i puberteten. Skal aldersgrensen settes ned må det gjøres mer radikalt, eller den må beholdes som den er, mener Unnerud.

Hun kommenterer også at reguleringen av fosterdiagnostikken videreføres og at NIPT-testen fortsatt bare skal tilbys kvinner over 38 år og andre som har økt risiko for å få barn med alvorlig sykdom.

- Diskusjonen om hvorvidt denne testen etter hvert bør tilbys alle, kommer helt sikkert til å rulle videre.

Uheldig

Det var på høy tid at det kom en melding om Bioteknologiloven, synes Unnerud. Hun er glad for at den omsider er her, men hun synes det er uheldig at den kom like før valget og helt på slutten av en regjeringsperiode.

- Det burde vært bedre tid til å diskutere innholdet med den sittende regjeringen, men det skal uansett bli spennende å følge diskusjonen selv om det blir med en ny regjering, sier hun.

Når nye utfordringer setter oss på prøve

Eggdonasjon, hvorfor er det så vanskelig?

Bør eggdonasjon og frysing av ubefruktede egg tillates?