De nye laboratoriene – hvor stort er stort nok?

Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist

Ved Ring 3 i Oslo, mellom Rikshospitalet og Blindern, står heisekranene tett. I det som lenge har vært et enormt krater sørger mer enn 600 arbeidere for at en grunnmur tar form. Dette er et av Norges største byggeprosjekter: Livsvitenskapsbygget. Hit skal forskningsmiljøene ved Universitetet i Oslo (UiO) flytte når bygget er ferdig i 2026-2027. Det skal også store deler av Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) ved OUS (se faktaboks).

Hvis alt går etter planen.

Kravene er klare for de nye laboratoriene som skal bygges: Mindre areal, mer automasjon, lave skott mellom fagområder og høyere grad av sambruk av utstyr.

– Laboratoriearealet skal reduseres med 25 prosent, fastslår bioingeniør Hanne Akselsen, leder for fag og kvalitet ved Klinikk for laboratoriemedisin.

Det vil si at OUS’ laboratorier i Livsvitenskapsbygget mister en firedel av arealet sammenlignet med det de har i dag. Det vekker bekymring blant ansatte og tillitsvalgte. Kanskje med rette, hvis erfaringer fra Trondheim har overføringsverdi.

I et debattinnlegg i forrige utgave av Bioingeniøren, skrev Lise Dragset, foretakstillitsvalgt for NITO ved St. Olavs hospital, om mangel på areal. Laboratoriesenteret på Øya sto ferdig i 2005. Nå hindrer mangel på areal bedre og mer effektiv drift, mener Dragset.

«Vi trenger nytt medisinsk-teknisk utstyr, og vi trenger endring av arealer - og mer areal - fordi aktiviteten øker,» skrev hun.

Nye SUS tar form

På Ullandhaug utenfor Stavanger er snart den siste heisekranen vekk. Nye Stavanger universitetssjukehus (Nye SUS) skal være i drift i 2024. Igjen – hvis alt går etter planen.

Men planer endres.

Det vet bioingeniør Ellen Roalkvam Galta mye om. Hun har vært utstyrsrådgiver for laboratoriene i Nye SUS siden august 2018. Ved byggestart var planen at bare halvparten av laboratoriene skulle flytte inn i det nye sykehuset (se faktaboks). Året etter kom beskjeden om at alle laboratoriene skulle stå ferdige i første byggetrinn. Nå er laboratoriearealene ved Nye SUS mer enn dobbelt så store som tenkt ved byggestart i 2019.

Er de store nok? Det vil fremtiden vise.

Oslo samler laboratoriene

Gevinstrealisering er fyndordet i Oslo. Gevinsten (mindre areal) realiseres fordi laboratoriene samles ett sted. Ta avdeling for farmakologi som eksempel. I dag har avdelingen laboratorier på tre ulike steder. Avdelingen får ett felles laboratorium i Livsvitenskapsbygget. Plass spart.

– Nå har laboratorievirksomheten ved OUS mange ulike adresser. Vi kan drive mer effektivt når laboratoriene blir samlet, mener Tine Hildisch. Hun er kjemiingeniør og programleder for OUS i Livsvitenskapsbygget.
Automasjon skal bidra til at laboratoriene trenger mindre plass. Flest mulig analyser med høyt volum og mye repetisjon skal over på automatiserte løsninger. Innen mikrobiologi, for eksempel, vil det komme store endringer, som automatisering av bakteriologi. Den nye analysehallen skal ha et helautomatisk system for utsæd, inkubering og bildebehandling av bakteriologiske prøver.

– I dag har vi mange høykvalifiserte bioingeniører som bruker altfor mye tid på manuelt arbeid. Hvis prosessen kan automatiseres, frigis plass og arbeidstid. Vi vil at bioingeniørene skal bruke mindre tid på rutineoppgaver, mer tid på andre aktiviteter, understreker Hildisch.

Visjon: Analysebånd for flere fagfelt

Visjonen ved Nye OUS er flere helautomatiserte analysebånd som kan brukes på tvers av fagfelt. Hildisch minner om at for flere år siden var immunkjemi og klinisk kjemi to ulike analysesystem. Nå har de felles. I andre store analysehaller er koagulasjon, hematologi og andre analysesystemer koblet til automasjonslinjer. Det er også ambisjonen ved Nye OUS.

I Stavanger har de planlagt en analysehall med instrumenter på tvers av fagfeltene. Også Nye SUS skal ha helautomatisk analysebånd til bakteriediagnostikk.

Utstyrsrådgiver Galta i Stavanger tror muligheten for sambruk av instrumenter vil variere fra sted til sted. Hun viser til molekylærdiagnostikk som eksempel. Nye SUS skal ha et eget molekylærlaboratorium hvor medisinsk biokjemi, patologi og molekylærbiologi er samlet.

– Vi ser at instrumentene som skal utføre rutineanalysene innen molekylærdiagnostikk må være dedikert til det enkelte fagfelt. Sambruken er begrenset, sier Galta.

Resultatet er at i arealet viet molekylær diagnostikk ved Nye SUS har hvert laboratoriefag sine rom for å kjøre rutineprosesser. Det er noe felles fasiliteter, men ellers har medisinsk biokjemi, patologi og mikrobiologi egne areal.

– Vi samler fagkompetansen med hensyn til metode, men de jobber innen ulike medisinske fag, forklarer Galta.

Romløsningen låses

Romløsningen for de nye laboratoriene i Livsvitenskapsbygget låses nå. Punkter for vann, gass, strøm og avtrekk må være bestemt før de begynner å bygge. Etterpå er det mye enklere sagt enn gjort å installere nye systemer og instrumenter.

Derfor er bioingeniør og fagkoordinator Lise Lima Andresen opptatt av å beholde så mye fleksibilitet som mulig. Hun har ansvar for å koordinere planleggingen av laboratoriene i Livsvitenskapsbygget.

– Bioingeniører vil helst ha små rom; ett rom til hver analyse. Slik blir det ikke. Større rom er mer fleksible, forklarer hun.

En viktig del av Andresens jobb er å samle innspill fra de ulike faggruppene. Entusiasmen for nybygget er varierende, medgir hun. Det er litt skepsis mot nye automasjonsløsninger, mye skepsis mot å redusere arealet og aller mest skepsis mot det åpne kontorlandskapet som blir bioingeniørenes arbeidsplass.

– Vi har bedt fagmiljøene om å ikke ta utgangspunkt i hvordan de har det i dag, men forsøke å se inn i fremtiden. Hva slags analyser vil de gjøre, hva slags instrumenter vil de trenge og hvor stor plass må de ha? Det er en veldig vanskelig øvelse, forteller Andresen.

Må se fremover

At det er utfordrende å planlegge for fremtidens tekniske løsninger kan utstyrsrådgiver Galta ved Nye SUS bekrefte.

– Tenk bare på alt som har skjedd innen digital patologi siden vi begynte å arbeide med de nye laboratoriene, påpeker hun.

Ingen vet sikkert hvilke teknologiske løsninger som kommer. Og det er slett ikke sikkert at ny teknologi nødvendigvis vil kreve mindre areal.

– Automasjon frigjør ikke areal, men vi kan få mer ut av arealet vi har. Og skal vi ta i bruk ny teknologi, må vi ha plass til den, sier utstyrsrådgiveren.

I tillegg er det verdt å minne om at alt ikke kan automatiseres.

– Vi må ha sykehuslaboratorier som kan ta hånd om prøvene til de sykeste pasientene. Da kommer vi ikke til målet bare med automatiserte instrumenter, understreker Galta.

Én ting er sikkert: Å bygge laboratorier for fremtiden er som å seile i ukjent farvann.

Hvorfor sprekker budsjettene – igjen og igjen?

I Oslo har forventet prislapp på Livsvitenskapsbygget doblet seg på bare fire år. I Stavanger er det ikke mer penger å bygge for. Byggetrinn 2 av Nye SUS er utsatt på ubestemt tid.

La tallene synke inn:

• Budsjett for Livsvitenskapsbygget i 2018: 6,1 milliarder kroner.
• Budsjett for Livsvitenskapsbygget i 2022: 12,4 milliarder kroner.

Legg til: I mai 2022 varslet Helse Stavanger en budsjettsprekk på minst en halv milliard kroner i første byggetrinn av Nye SUS, som har en kostnadsramme på 11,3 milliarder kroner. Samtidig bestemte styret å skyve byggetrinn 2 ut i det blå. Årsak: Eskalerende byggekostnader og usikker finansiering. Resultat: Delt sykehusdrift mellom Ullandhaug og Våland i uoverskuelig fremtid.

Det er lov å lure: Er det uunngåelig at alle nye sykehusbygg blir mye, mye dyrere enn forventet?

Til de budsjettansvarliges forsvar kan man peke på prisveksten. Under planleggingen av Nye SUS la de til grunn en årlig forventet prisvekst på tre prosent. Nå øker prisene med ti prosent. I en kronikk i Stavanger Aftenblad påpeker ledelsen ved SUS at det er «ikke lagt inn kompensasjon for prisvekst til sykehusutbygginger, slik det er foreslått for en rekke andre statlige byggeprosjekter.»

Den skyhøye prisveksten kan forklare store deler av budsjettsprekken i Stavanger. Høye priser skaper trøbbel i Oslo også, men Livsvitenskapsbygget var økonomisk ute å kjøre lenge før pandemi og Ukraina-krig.

Budsjettsprekk fra dag én

Spol tilbake til 2018. Da vedtok Stortinget å bruke 6,1 milliarder kroner på Universitetet i Oslos nye megabygg. Året etter gikk gravemaskinene i gang. Problemene meldte seg umiddelbart. Der bygget skulle stå, var det kvikkleire. Da ble det plutselig langt dyrere å bygge. Høsten 2020 ble hele prosjektet satt på pause.

Så bestemte regjeringen at laboratoriemedisinen ved OUS også skulle inn i bygget. Da kunne Helse Sør-Øst være med å betale. Imidlertid trengte laboratoriemedisinen mer plass, og bygget ble utvidet. Da ble det enda dyrere. Høsten 2021 var forventet totalpris 11,6 milliarder kroner. Seks måneder, en krig og en strømkrise senere hadde prisen økt til 12,4 milliarder kroner. Var det for dyrt? Måtte prosjektet stoppes?

Nja, mente regjeringen i revidert statsbudsjett. De hadde tvilt seg frem til at byggingen skulle fortsette, og forpliktet seg til å fullføre prosjektet «frem til tett bygg og ferdig utendørsanlegg.»

Men et «tett bygg» er noe helt annet enn «bygg i full drift». Kan hende blir det byggestopp i fremtiden. Og hva den endelige prisen blir til slutt, er det ingen som vet.