Aktuelt
Den store sykehusutbyggingen
Det neste tiåret skal det brukes flerfoldige milliarder på nye sykehusbygg over hele landet. Å sikre at byggene – og laboratoriene – er tilpasset fremtidens helsetjenester er ingen enkel oppgave.
Historien om norske sykehusbygg kan fortelles på mange måter, men enkelte ord og uttrykk går igjen: Forholdene er «uverdige», bygningsmassen «uegnet», infrastrukturen «mangelfull». Det snakkes om korridorpasienter, råteskader og dårlig fremkommelighet. Mange av dagens sykehus ble bygget i en annen tid og for en annen type helsevesen. I Stavanger stammer de eldste sykehusbyggene fra 1920-tallet, sykehuset i Hammerfest ble ferdigstilt i 1956, mens Molde sjukehus åpnet i 1960. For ikke å glemme Ullevål, der epidemiavdelingen tok i mot sine første pasienter i 1887.
Siden den gang har innbyggerne blitt mange flere, de lever lengre og får andre typer sykdommer. Pasienter som skal opereres, er ofte inn og ut av sykehuset på én dag. Den medisinske utviklingen har revolusjonert diagnostikk og behandling. I fremtiden blir det enda kortere liggetid, enda mer dagbehandling og enda mer avansert teknologi. Ullevåls vakre paviljongbygg, og mange andre sykehusbygg, har gått ut på medisinsk dato.
Byggeboom i helsesektoren
Nå går det mot byggeboom i helsesektoren. De neste tiårene skal det investeres mange titalls milliarder kroner i nye sykehusbygg i sør, nord, øst og vest. Noen prosjekter er relativt beskjedne, andre enorme (se tabell nede i artikkelen). Utfordringene står i kø: Når hørte man sist om et sykehusbygg som sto ferdig før tiden, kostet mindre enn forventet og gjorde alle fornøyde? Vi skal bygge sykehus for fremtiden, er budskapet fra helseforetakene, men ingen vet hvordan fremtiden blir, verken på sengepost eller laboratoriet.
Derfor bør man lage romløsninger som er så åpne som mulig, understreker Hege Anette Martinsen, prosjektrådgiver i Metier OEC. Det er et firma som leder store byggeprosjekter, deriblant nye sykehus. Martinsen er utdannet bioingeniør og arbeider særlig med å planlegge laboratoriene.
− Den vanligste feilen er å låse funksjonene for tidlig, sier hun.
Planlegge for fremtiden
Innen første spadetak tas, har man planlagt i årevis. Når det gjelder laboratoriene, handler det blant annet om å finne ut hvilke analyser som skal utføres, hva slags instrumenter som skal på plass og hvor mange som skal jobbe der.
− Mange planlegger nye laboratorier utfra hvordan de har det og hvordan de arbeider i dag. Men man må forsøke å se inn i fremtiden og ta høyde for at laboratoriehverdagen vil endre seg, sier Martinsen.
For eksempel vil enda flere analyser bli automatisert. Da må laboratoriet ha stort nok areal, mange nok strøm- og datapunkt og god nok støyskjerming til å huse instrumentene. Laboratorieutstyr krever mye infrastruktur, som strøm, vann, gass og avtrekk. Føringer for slik infrastruktur ligger fast fra tidlig fase, påpeker Martinsen. Det gjør det ekstra viktig å bygge slik at man kan flytte vegger og gjøre om areal og arbeidsflyt, og dermed sikre noe fleksibilitet.
Sykehusstrid
Omtrent halvveis inn Fannefjorden, 20 kilometer fra Molde og 50 kilometer fra Kristiansund, ligger tettstedet Hjelset. I 1913 ble «Opdøl sindsykeasyl» åpnet her, et fælt navn på et idyllisk område. Store løvtrær omkranser bygningene, fjorden er ikke langt unna. I mer enn hundre år har psykiatriske pasienter fått behandling på det som etter hvert ble Opdøl sjukehus. Nå er det slutt. Her, ved et tettsted med rundt 1000 innbyggere, skal det bygges nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Det ble avgjørelsen etter årevis med krangling og søksmål og fakkeltog.
Ingen som har fulgt sykehusstriden mellom Molde og Kristiansund kan være i tvil om at et nytt sykehus handler om mye mer enn sengeplasser og nymotens operasjonsstuer. Folk er opptatt av nærhet til helsetjenester, selvsagt, men et nytt sykehus betyr også arbeidsplasser, forretningsmuligheter og potensial for byutvikling. Det vet lokalpolitikere svært godt.
− For at ingen skal bli altfor sure, legger man et nytt sykehus mellom to byer. Det er lite gjennomtenkt å legge en økonomisk motor på landet, sier arkitekt og urbanist Øystein Grønning.
Lokalpolitikk trumfer byutvikling
Han er ikke imponert over at lokalpolitikk gang på gang trumfer miljøhensyn og muligheter for byutvikling. Kollektivtilbudet til Hjelset, for eksempel, er ikke all verden. Da blir bil løsningen for både ansatte og pasienter, og mangedoblet trafikk resultatet. Grønning vil at helseledere og politikere er bevisst sitt samfunnsansvar når de bestemmer hvor de skal investere milliarder av fellesskapets midler.
− Nå går både Kristiansund og Molde glipp av en gyllen anledning til å ruste opp byen, fastslår han.
Kritikerne av det planlagte Mjøssykehuset på Innlandet sier det samme. Der skal man legge et nytt storsykehus til lille Moelv, med rundt 4500 innbyggere. Elverum, Lillehammer, Gjøvik og Hamar er alle større byer med mange flere innbyggere. Men å velge én vil gå på bekostning av de andre. Så da blir det Moelv, som ligger mer eller mindre midt mellom de fire større byene.
Også i Østfold valgte man å bygge nytt sykehus utenfor byene.
− Nå bygges det et teppe av boliger rundt, uten annen tanke enn at de er nær en stor arbeidsplass. Vi bør være mer bevisst hva slags byer og boområder vi ønsker, mener urbanisten Grønning.
Nok en byggestans
Tilbake til Hjelset, hvor grunnstenen til det nye sykehuset skulle ha vært lagt for lengst. Men alt går sjelden etter planen. I juni 2018 ble byggeprosjektet stoppet, igjen. Anbudsprosessen viste at det ikke ville være mulig å bygge det som var tenkt innen rammene som er gitt. Prosjektet må gjennom nye runder for å «optimalisere arealet».
− Det er utfordrende å realisere prosjektet innenfor de økonomiske rammene som er vedtatt. Å bli forsinket – igjen – var et skikkelig slag i ansiktet, sukker Merete Hagbø, bioingeniør og tidligere avdelingssjef for laboratoriemedisin.
Siden 2015 har hun arbeidet med å planlegge det nye sykehuset. Nå fortviler hun over at helseforetaket må drifte enda lengre i uegnede bygg og bruke enda mer penger på vedlikehold av gamle bygninger. På PC’en har hun tegninger av et ferdig flott sykehus, og hun forteller at laboratoriet stort sett er fornøyd med løsningene slik det er planlagt per i dag:
En stor analysehall med plass til felles automasjon for mikrobiologiske og biokjemiske analyser. Mer plass til genteknologi. Plassering ganske sentralt i bygget. De fleste laboratoriefunksjonene samlet på ett sted. Rørpost. En egen prøvetakingsenhet tilknyttet poliklinikken. Og tappestasjon for blodgivere i sentrum av både Molde og Kristiansund.
− Vi har utfordret laboratoriene til å tenke mer sambruk av areal, sier Hagbø.
Selv om medisinsk biokjemi og medisinsk mikrobiologi skal ha hver sine områder på laboratoriet, har man blant annet planlagt felles prøvemottak, analysehall og oppholdsrom. Best mulig utnyttelse av areal er en viktig målsetting.
Ingen standardisering
Å planlegge laboratorier er ekstra utfordrende fordi det ikke fins standardiserte metoder for å regne ut fremtidige behov. Ingen laboratorier er like. De har forskjellige funksjoner, analyserepertoar, instrumentpark og IKT-løsninger. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) skal for eksempel ikke utføre patologi; det skal gjøres i Ålesund. SNR på sin side skal tilby et bredere utvalg mikrobiologiske analyser enn Ålesund, og må dermed sette av større plass til det på laboratoriet på Hjelset.
Hagbø forteller at ansatte ved laboratoriet har bidratt i alle faser av planleggingen og at engasjementet har vært stor.
− Medvirkningen fra ansatte er viktig for å lykkes med planlegging og sikre eierskap til løsningene som velges. Nå håper vi bare at det ikke blir veldig store endringer i planene våre, sier Hagbø.
Tomten er klar. Klarsignal mangler. Hagbø er optimist og mener den store sykehusutbyggingen på Hjelset vil være i gang sommeren 2020.
