Designet egen pleksiglasskjerm til poliklinikken

Viddal, som er avdelingssjef for medisinsk biokjemi i Helse Møre og Romsdal, undersøkte først hva som var på markedet, men fant ut at ingenting passet helt til prøvetakingsstolene som helseforetaket bruker.

- Vi ønsket en fleksibel løsning, en pleksiglassordning som kan festes til stativ, trillebord eller benk – og som kan flyttes opp, ned og til siden. Jeg tegnet ned ønsket mitt og sendte det til et firma i Vestfold. De responderte raskt og det tok ikke lang tid før vi hadde en modell til utprøving i Ålesund, sier Viddal.

Utprøvingen gikk bra, noen få detaljer måtte endres, men i det store og hele var bioingeniørene godt fornøyde. Nå har Viddal bestille skjermer til alle prøvetakingspoliklinikkene i helseforetaket, til sykehusene i Molde, Kristiansund, Ålesund og Volda. Samarbeidet med det aktuelle firmaet har fungert godt, forteller hun.

Vil være føre var

Pasienter som kommer til poliklinikken er i utgangspunktet ikke koronasmittet. De må svare på en del spørsmål før de får komme inn på sykehuset, på den måten skal de som kan være smittet, lukes ut.

- Men vi ønsker å være føre var. På poliklinikken sitter bioingeniør og pasient svært nær hverandre, nærmere enn én meter. I løpet av en dag tar dessuten hver bioingeniør prøver av mange pasienter. Et skille i form av pleksiglass kan beskytte mot dråpesmitte, noe som skaper trygghet både for prøvetaker og pasient.

Prøvetakerne på poliklinikken blir i tillegg oppfordret til å bruke hansker – også når de venepunkterer.

- Det er normalt frivillig, men for å ha så få berøringspunkter hud mot hud som mulig, ber vi dem gjøre det rutinemessig nå. Vi er også nøye med rengjøring av stoler, dørhåndtak og liknende.

Det har ikke vært aktuelt å påby munnbind, forteller Viddal. Nytten er omdiskutert, og det kan være en påkjenning å bruke munnbind en hel arbeidsdag.

Hun forteller at det i starten av pandemien var mangel på smittevernutstyr. Ettersom pasientene er blitt færre, har situasjonen bedret seg. Men det er fremdeles mange pasienter som er uavklarte og der smittevernutstyr derfor må benyttes når prøvene tas, påpeker hun.

Ikke hetter

En del bioingeniører har naturlig nok vært engstelige for å bli smittet. I Møre og Romsdal er det bioingeniører som tar prøver av de innlagte koronapasientene, og det var blant annet diskusjoner om de skulle bruke hetter, i tillegg til briller, munnbind, frakk og hansker.

- Det var stor mangel på hetter, og avdeling for smittevern ga oss klare råd om at de kun skal brukes ved aerosoldannende prosedyrer – og av personell som oppholder seg i lengre tid inne hos pasientene. Noen følte seg likevel utrygge – vi rådet dem til å be pasienten om å ta på munnbind under prøvetakingen, forteller Viddal.

Hun roser seksjonslederne som har hatt gode dialoger med bioingeniørene underveis.

- Lederne har vært tilgjengelige for de ansatte både seint og tidlig. Det har vært svært viktig.

- Helt trygge blir man aldri

Pleksiglasskjermene skal tas i bruk av poliklinikkene i Møre og Romsdal om kort tid. Viddal regner med at de kommer til å være i bruk i lang tid framover.

- Jeg håper det ikke blir varig, men en skjerm kan være grei å ha i gitte situasjoner også i framtida.

- Føler du deg trygg på at dine ansatte nå er godt beskyttet mot viruset?

- Jeg er trygg på at de er godt nok beskyttet i de situasjonene der det er påbudt å bruke smittevernutstyr. Men pasienter kan være smittet uten at det fanges opp - det er i slike situasjoner de ansatte ikke er helt trygge. Pleksiglass på poliklinikken kan bidra til mer sikkerhet, men helt trygge er man aldri. Derfor må vi ha et system som fanger opp hvem som kan ha vært utsatt for smitte slik at vedkommende kan følges opp. Det er jeg trygg på at vi har, sier Viddal.

Bioingeniør testet positivt

Det hører med til historien at en bioingeniør ved medisinsk biokjemi i Ålesund testet positivt for koronavirus en uke før pleksiglassløsningen ble tatt i bruk. Vedkommende hadde i dagene før hatt nærkontakt med 33 pasienter på poliklinikken og ni ansatte.

- Nå håper vi at tiltak som pleksiglasskjerm og påbudt bruk av hansker skal hjelpe oss til å unngå situasjoner der så mange må i karantene. Hendelsen viser at vi både må arbeide for å beskytte egne ansatte mot smitte - og potensiell smitte fra ansatte til pasienter, sier Brit Valaas Viddal.

Produksjonen er i full gang

- Den nyutviklede pleksiskjermen er allerede i produksjon, forteller Marius Rønning, salgssjef i Plexon, pleksiglassfirmaet på Nøtterøy i Vestfold.

- Helse Møre og Romsdal hadde ønske om en fleksibel løsning - og det har vi fått til. Vi hadde allerede testet ut en løsning med skinner i taket. Det ønsket ikke Viddal. Resultatet ble derfor en modell som kan festes til trillebord eller benk, sier han.

Rønning har merket seg at prøvetakere har ulike behov og ønsker, derfor ble løsningen en skjerm med justerbar arm.

- Viddal har kommet med innspill som har gjort dette enda bedre, sier han.

Plexon driver stort i pleksiglass året rundt. Smittevernskjermene er bare ett av flere nye produkter som er utviklet i kjølvannet av koronaepidemien.

- Det startet med skjermer til dagligvarebutikker og apotek. Nå som samfunnet åpnes igjen, får vi henvendelser fra for eksempel kantiner og fornøyelsesparker, forteller Rønning.

- Vi føler oss trygge

- Vi har det smittevernutstyret vi trenger, sier verneombud Kari Anne Steffensen.

- Helt i starten var det mye usikkerhet. Spesielt ved nyinnleggelser der det var mange tilstede på pasientrommene. Etter hvert ble det klart at vi bioingeniører skulle ha full smittevernmundur på lik linje med andre. Etter det har ting fungert greit, sier Steffensen. Hun er verneombud ved medisinsk biokjemi på Sykehuset i Ålesund.

- Full mundur, men ikke hetter?

- Andre trenger hettene mer enn oss, vi forstår det, og vi tar stort sett ikke prøver på intensiven der de sykeste ligger. Der har de fleste innlagt arteriekran. Jeg har hittil ikke opplevd å bli hostet på.

Steffensen forteller at bioingeniørene skal vente med å ta prøver til 20-30 minutter etter at aerosoldannende prosedyrer er utført, blant annet fordi de ikke får bruke hetter.

- Vi har ingen mulighet til å kontrollere det, men må bare stole på at sykepleierne har oversikt og tar det ansvaret, sier hun.

Hun har noen eksempler på at aerosoldannende prosedyrer er påbegynt før bioingeniørene har kommet seg ut av rommet etter en prøvetaking – fordi sykepleiere og leger har det travelt og ikke tenker seg om.

- Da må vi jo bare si klart ifra, og vi møter forståelse.
Arbeidet på poliklinikken har gått bra, forteller hun. Først og fremst fordi både pasienter og bioingeniører har vært veldig opptatt av å beskytte seg selv og den andre.

- Vi spriter stoler, dørhåndtak og oss selv mellom hver pasient – og vi registrerer at pasientene er like opptatt av smittevern som oss.

Selv har hun ikke fått testet den nyutviklede pleksiglasskjermen, men hun synes det er et bra tiltak og en god måte å beskytte seg på.

- Sykepleierne har overtatt blodprøvetakingen av koronapasientene på en del andre sykehus. Kunne det vært aktuelt hos dere?

- De fleste her er veldig opptatt av at det er en bioingeniøroppgave. Sykepleierne har mye annet å ta seg til og vi ser at det gjøres preanalytiske feil når de tar prøver. Så nei, det har ikke vært aktuelt, sier Kari Anne Steffensen.