Det bør utdannes mange flere bioingeniører

Av GRETE HANSEN, journalist

- Dette har vært kjent lenge. Rapport på rapport har vist at det kommer til å bli en betydelig mangel på bioingeniører i årene framover. Flere kommer til å pensjonere seg, det utdannes for få og samtidig øker aktiviteten i laboratoriene. Det virker som om Kunnskapsdepartementet (KD) ikke har fanget opp behovene som meldes fra helsesektoren, sier Margrete Tennfjord, politisk rådgiver i BFI. Sammen med kolleger i BFI er hun i disse dager i ferd med å ferdigstille en rapport om behovet for bioingeniører.

Tilnærmet flat kurve fra 2005 til 2019

Tennfjord har samlet tall og informasjon fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Helsedirektoratet, Riksrevisoren, helseregionene – og ikke minst; fra NITOs eget medlemsregister. Målet har vært å kartlegge alt som finnes av kunnskap på området. I arbeidet har Tennfjord tatt utgangspunkt i tre problemstillinger:

• Hvilke utfordringer har helseforetakene med å bemanne de ulike laboratoriene i 2021?
• Hva vet man om behovet for bioingeniører i de neste ti år?
• Hva er konsekvensen av for få bioingeniører i Norge?

- Vi har snakket med tillitsvalgte fra de regionale helseforetakene og får bekreftet det vi selv ser av trender, nemlig at det blir vanskeligere å finne kandidater til stillinger og at det bør utdannes adskillig flere bioingeniører i årene framover, sier Tennfjord.

Men til tross for at «alle» er enige om at det må utdannes flere, er kurven for kandidatmåltallene fra 2005 til 2019, som KD har bestemt, tilnærmet flat.

- I den grad det er utdannet flere, er det utdanningene selv som har tatt initiativ til det, hevder Tennfjord.

Vanskeligere å rekruttere

SSB estimerer i sin siste framskriving fra 2019 at et behov for 2400 flere bioingeniører fra 2017 til 2035.

- Det utdannes i dag færre enn det KD har som mål. Hvis vi fordeler de 2400 på årene fram mot 2035, bør det utdannes 170 flere hvert år. De siste fem årene er gjennomsnittet 190 nyutdannede bioingeniører hvert år. Mange av dem går til andre jobber enn i helsesektoren.

- Hvor stor er bioingeniørmangelen per i dag?

- Det vet vi ikke sikkert, men da vi før jul spurte bioingeniørledere om de får godt kvalifiserte søkere når de lyser ut stillinger, svarte kun 35 prosent av dem ja til det. Bare 13 prosent av svarte at de får mange gode kandidater når de skal rekruttere ledere.

B-tallet er 106

I forbindelse med kartleggingen har BFI introdusert et nytt begrep: B-tall. Det vil si antall bioingeniører per 100 000 innbyggere. Det gjennomsnittlige B-tallet for hele landet er beregnet til 106. Tennfjord forteller at helseregionenes B-tall er forholdsvis likt landsgjennomsnittet, men at variasjonene er store innad i regionene. Det typiske bildet er at de store byene - gjerne med universitetssykehus - har høye B-tall, mens mindre sykehus har atskillig lavere. For eksempel er B-tallet for Oslo universitetssykehus 129, mens det for Sykehuset i Vestfold er 42. For St. Olavs er det 165, mens det for Helse Nord-Trøndelag er 81.

Det kan være mange årsaker til forskjellene, tror Tennfjord. Befolkningssammensetning, samarbeidsavtaler, antallet polikliniske rekvirenter og inneliggende pasienter, alt dette kan påvirke bemanningen. Mindre sykehus sender dessuten prøver til universitetssykehus med regionale og nasjonale funksjoner.

- Det er også lettere å rekruttere i større byer, særlig der det er bioingeniørutdanning, for mange ønsker å bo i de store byene. Årsaken kan også være at det rett og slett er for lav bemanning ved en del sykehus, sier hun.

For lite kunnskap om bemanningsbehovet

Tennfjord har også fordypet seg i Riksrevisjonens rapport; Under¬søkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene, som kom i 2019. Den tok spesielt for seg sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, men hun mener innholdet kan overføres til bioingeniører.

- Den viste at mange av lederne som ble intervjuet ikke hadde oversikt over bemanningsbehovet og at de heller ikke kjente til om helseforetaket hadde en slik oversikt. Det var for lite kunnskap om bemanningsbehovet, både på kort og lengre sikt.

- Hvordan løser man det?

- NITO har etterlyst en nasjonal kompetanse- og rekrutteringsplan også for de mindre profesjonene, slik at samtlige helseprofesjoner blir dimensjonert riktig i forhold til behovene. Vi har mange nok rapporter. Det er planlegging som må til nå, sier Tennfjord.

Praksisplasser er en flaskehals

BFI har også sett på flaskehalser i systemet, og ser at praksisplasser er en av dem.

- Utdanningene rapporterer at mangel på praksisplasser ofte er en utfordring. Det blir en ond sirkel. Hvis laboratoriene sier nei til å ta imot studenter på grunn av høyt arbeidspress, kan det i neste omgang føre til færre kompetente bioingeniører og enda høyere arbeidspress på labene, mener Tennfjord.

Hun forteller om en av utdanningene som fikk tilbud om flere studieplasser. Det måtte de takke nei til på grunn av for få praksisplasser. Studielederen der ønsker seg mye mer forpliktende avtaler med sykehusene. Det må ikke bli for enkelt å melde avbud.

Det må også gjøres noe med finansieringen, mener hun. For hvis sykehusene i Finnmark, for eksempel, ønsker å ta imot studenter i praksis for senere å kunne rekruttere dem, er det utdanningen i Tromsø som må ta omkostninger som for eksempel for hybel. Da er det lettere og billigere å sende studentene rett over gata til UNN.

- Mangel på praksisplasser er et kjernespørsmål hvis vi skal utdanne flere bioingeniører. Det må løses, sier Margrete Tennfjord.

Bioingeniørmangel i alle de nordiske landene

Tidligere i år sendte de nordiske bioingeniørorganisasjonene et felles brev til Nordisk ministerråd der de peker på en mangeårig bioingeniørmangel.

- Vi ville gjøre myndighetene oppmerksomme på problemet. Brevet ble også sendt til hvert lands myndigheter og BFI har allerede fått svar fra Kunnskapsdepartementet. De ønsker et møte med oss, sier Rita von der Fehr, leder i BFI. Hun er BFIs representant i Nordisk Medisinsk Laboratoriegruppe (NML).

- Er bioingeniørmangelen like prekær i alle de nordiske landene?

- Problemet er nok størst i Danmark og Sverige, og i Norge ser vi at mangelen er økende. Det var derfor viktig for NML å sende en felles henvendelse.

- Dere foreslår også en felles nordisk spesialistutdanning/masteremner?

- Vi har diskutert det. Det er bare Norge som har spesialistgodkjenning per i dag, men de andre ønsker noe tilsvarende. Det vi foreløpig diskuterer er felles masteremner.

Bevilgninger i årets statsbudsjett?

I arbeidet med «bemanningsrapporten» har BFI funnet ut at det må utdannes mange flere bioingeniører årlig. Von der Fehr er optimistisk og regner med at det bevilges penger til flere studieplasser i årets statsbudsjett.

- I fjor ble det opprettet flere studieplasser for sykepleiere, leger og jordmødre. I år er det vår tur, mener hun.

BFI vet ikke eksakt hvor stor bioingeniørmangelen er i Norge, men von der Fehr har snakket med mange laboratorieledere som ønsker å ansette flere, forteller hun. De har imidlertid ikke stillinger til det.

- Vi vet også at det er opprettet en del midlertidige stillinger i forbindelse med pandemien. Denne kompetansen må vi ta vare på. Sykehusene må tørre å ha litt flere ressurser til rådighet enn når alt går knirkefritt, sier Rita von der Fehr.