- Det bør være trygt og ønskelig å korrigere hverandre

I studien «Læringsprosesser og kultur på arbeidsplassen», som sto på trykk i forrige nummer av Bioingeniøren, undersøkte bioingeniørene og Noklus-konsulentene Grethe Aker-Iversen og Heidi Hansen læringsprosesser og kultur på arbeidsplassen ved to legekontor og en akkreditert prøvetakingsenhet. Målet var å forstå hvordan medarbeidere ved legekontor blir opplært i preanalyse. I studien konkluderer Aker-Iversen og Hansen:

• På enkelte legekontor korrigerer ikke medarbeidere hverandre fordi det kan oppfattes som en trussel mot arbeidsmiljøet.
• Uformell læring kan føre til at medarbeidere tilpasser seg arbeidskultur og arver rutiner de vet er feil. Nyansatte er spesielt utsatt.

Selv om studien til de to bioingeniørene undersøkte tilbakemeldingskultur ved legekontor, mener Mona Unnerud, leder av BFIs yrkesetiske råd (YER), at temaet er aktuelt og relevant for alle, uavhengig av arbeidssted.

− Å gi gode tilbakemeldinger til ansatte, kollegaer eller studenter bør være en selvfølgelig og naturlig del av jobben vår. Det handler om å sikre og øke kvaliteten på arbeidet, sier Unnerud.

Plikt til å si fra

Hun minner om de yrkesetiske retningslinjene for bioingeniører som slår fast at man plikter å si fra dersom man ser eller opplever uforsvarlig praksis fra kollegaer (se boks). Samtidig er Unnerud fullt klar over at det å korrigere kollegaer, eller selv bli korrigert, kan oppleves som ubehagelig.

− Derfor er det viktig å presisere at tilbakemeldinger ikke er for å «ta» noen. Vi må ufarliggjøre det, understreker YER-lederen.

Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for å bygge en kultur hvor det er lov, trygt – og ønskelig – å korrigere hverandre. Da må ledelsen være sitt ansvar bevisst. YER-lederen foreslår å sette etikk på dagsorden, for eksempel på fagdager, og at ansatte på arbeidsplassen sammen lager retningslinjer for hvordan de ønsker å ha det på jobb.

− En av levereglene på arbeidsplassen kan være: «Jeg kan trygt si fra når jeg eller andre gjør feil.» Har man utarbeidet slike regler i fellesskap, tror jeg det blir enklere å korrigere hverandre, sier Unnerud.

Nyansatte under press

I sin studie understreker Grethe Aker-Iversen og Heidi Hansen at det kan være særlig vanskelig for nyansatte å si fra om feil og at de presses til å innordne seg etter gjeldende, men ikke nødvendigvis riktig praksis på arbeidsplassen. Det kan Ida Folvik Adem ved Martina Hansens Hospital i Bærum bekrefte.

Da Adem var helt fersk bioingeniør, i januar 2018, skrev hun i Bioingeniøren: «Sånn har vi alltid gjort det», får de (ferske bioingeniører, red. anm.) høre flere ganger i uken når de opplever avvik fra nyere prosedyrer.» Nå har to år gått og Adem har fått fagansvar for klinisk kjemi og er etter eget utsagn blitt «hun strenge og pirkete». Hun forteller at det tok tid før hun torde å si fra, selv om hun jobber på et sted med stor takhøyde og sterk kultur for å korrigere hverandre.

− Når man kommer rett fra skolen, har man fagstoff ferskt i minne og er opptatt av å gjøre ting helt etter boka. Så møter man dyktige bioingeniører med 30 års erfaring som gjør ting annerledes. Da kan man bli usikker: Er det jeg har lært riktig? påpeker Adem.

Ikke minst er man som nyansatt naturlig nok opptatt av å ligge lavt i terrenget og vil nødig tråkke noen på tærne. Frykten for å skape dårlig stemning på arbeidsplassen stikker dypt hos de fleste.

Både Mona Unnerud og Ida Folvik Adem er opptatt av å bruke nyansatte aktivt i kvalitetsarbeidet.

− Oppfordre dem til å si fra dersom de ser avvik eller undrer på en rutine eller praksis. Hvis de har arbeidet andre steder, be dem fortelle hva som fungerer bedre eller dårligere enn der de har jobbet tidligere, anbefaler Unnerud.

Nyansatte kan ha nye perspektiver. Bruk dem som kritiske øyne på egen praksis.