- Det var på tide med en bioteknologilov tilpasset vår tid

- Det er mulig å ivareta menneskeverdet og sørge for at det skal være en plass til alle, selv med disse historiske endringene i bioteknologiloven. Det ene utelukker ikke det andre. Det er 16 år siden forrige revisjon av loven. Både fagmiljøene og et flertall i folket ønsket en lov tilpasset vår tid, sier hun.

Noen av de mest omtalte lovendringene er:

• Ja til tidlig ultralyd for alle gravide.
• Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt for alle.
• Eggdonasjon blir tillatt.
• Assistert befruktning for enslige blir tillatt.

Stortinget vil også lovregulere genetisk selvtesting og sørge for at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt, samt åpne for at mitokondriedonasjon kan bli tillatt i Norge «når metoden er trygg og faglig forsvarlig». Å erstatte syke mitokondrier med friske innebærer at barnet vil ha DNA fra tre personer.

Naturlig å ville vite

Motstanderne av tidlig ultralyd og NIPT har i en årrekke sagt at det vil føre til et «sorteringssamfunn» hvor målet er å finne og fjerne fostre med ulike avvik. Downs syndrom brukes oftest som eksempel. Unnerud mener NIPT har fått et noe urettferdig stempel som en «Downs-test».

- Det fokuseres bare på at NIPT brukes til å finne «feil». Men ultralyd og NIPT kan også være livreddende og gi bedre svangerskapsomsorg, sier hun.

Per i dag tar mange gravide tidlig ultralyd privat, og noen drar til utlandet for å få NIPT-test eller sender en blodprøve ut av landet for testing. For helsepersonell er det et lovbrudd å ta prøver med et slikt formål.

I fremtiden vil alle gravide få tilbud om ultralyd innen uke 14, mens dette skjer rundt uke 18 i dag. Tilbud om fosterdiagnostikk skal gis til kvinner som er eldre enn 35 år ved termin, mot 38 i dag. Alle som ikke får tilbud om NIPT i offentlig regi, vil ha lov til å kjøpe denne testen privat.

- Det er et naturlig behov å ville vite mest mulig om barnet. Det er en fordel å få et tilbud som tidlig ultralyd inn i den offentlige helsetjenesten og gjøre det uavhengig av personlig økonomi. Kanskje er jeg naiv, men jeg tror ikke det nødvendigvis blir flere aborter av at fostre undersøkes tidligere, sier Unnerud.

Derimot vil de som ønsker abort etter undersøkelsen få muligheten til det flere uker tidligere enn i dag. Unnerud tror derfor det vil bli færre sene aborter.

- Og tidlig undersøkelse kan tenkes å slå ut på den måten at foreldrene får bedre tid til å tenke seg om uten tidspress, og velger å beholde barnet, legger hun til.

Opplevde abortpress

At bioteknologien gir stadig flere muligheter, og at loven tillater at flere og flere av dem tas i bruk, stiller imidlertid store krav til at helsetjenesten informerer godt og at folk reflekterer over valgene de har. Det blir bruk for bioingeniørkompetanse når nye tester innføres, og behovet for genetisk veiledning vil også øke. Det er avgjørende at muligheten til å finne ut stadig mer om fostres egenskaper, ikke fører til abortpress, mener Unnerud.

Hun har selv opplevd hvordan det er å få beskjeden om at ikke alt er normalt med fosteret. Da hun var gravid med sitt tredje barn, fikk hun beskjed om at fosteret hadde hydrocefalus (vannhode). Unnerud opplevde at det nærmest ble tatt for gitt at hun skulle ta abort i uke 19. Hun måtte si tydelig fra før hun opplevde at valget hennes om å fortsette svangerskapet ble respektert – og det gikk bra til slutt.

- Fagmiljøene må være dønn ærlige når de informerer, både om risiko og om det som finnes av støtteordninger og foreninger. Og det er avgjørende at politikerne hele tiden prioriterer at det finnes gode ordninger for de familiene som får barn med ekstra behov, sier Unnerud.

Stemte mot eget parti om bioteknologi

Representanter fra flere partier valgte å bryte med partilinjen under Stortingets behandling av bioteknologiloven 26. mai. Noen i mer restriktiv retning, andre i mer liberal retning enn standpunktet til eget parti.

En av dem var Høyres Marianne Synnes Emblemsvåg, som er utdannet bioingeniør og molekylærbiolog - og fast skribent i spalten "Ytring" i Bioingeniøren.

Emblemsvåg gikk på talerstolen og sa at hun ikke lenger ville svelge kameler av hensyn til Høyres avtale med Kristelig Folkeparti (KrF) om bioteknologi. Hun valgte derfor å stemme ja til eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

For at KrF skulle bli med i Solberg-regjeringen, ble det gjort en avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet (Frp), Venstre og KrF som i praksis ga sistnevnte vetorett i bioteknologispørsmål. Etter at Frp gikk ut av regjeringen, mistet den flertallet i Stortinget. Derfor ble det nå mulig å få igjennom de mange endringene i bioteknologiloven.