Disse bioingeniørene har ikke store forventninger til årets lønnsoppgjør

– Vi ønsker reelle forhandlinger med arbeidsgiver og fagforening som likeverdige parter, og at arbeidsgiver har de fullmaktene de trenger for å ta avgjørelser. Men spesielt etter at Holden-lll-utvalget kom med sin rapport i 2013, er rammen i praksis blitt helt lik frontfaget, sier Sarah Gjerde Myhre, foretakstillitsvalgt for NITO.

På avdeling for mikrobiologi ved SUS, treffer vi også plasstillitsvalgt Lene Kile Taushanis og tidligere tillitsvalgt Ulf Christian Lidstedt.

– Jeg har ikke store forventninger. Sarah gjør en kjempejobb, men generelt går det på det samme. Sykehuset vil gi likt til alle. Forhandlingsutvalgets oppgave er å differensiere, men rammene er gitt. Det føles frustrerende at arbeidsgiver ikke har de fullmaktene de trenger for å ta avgjørelser, sier Lidstedt.

Da bioingeniørene gikk inn i NITO, var det forventninger om at lønnsnivået skulle komme opp mot andre ingeniører med treårig utdannelse.

– Det har ikke skjedd. Ingeniører i kommunen ligger mye høyere i lønn enn oss, slår Taushanis fast.

– Jeg tror det handler om to ting. Den store kvinneandelen, og at sykehus generelt lønner dårligere. Jobber du på sykehus blir du ikke rik, men gapet behøver ikke å bli større og større, mener Lidstedt.

Bidrar til verdiskapning

Myhre håper likevel forhandlingsmodellen blir fulgt, og at det tas hensyn til lokale forhold og utfordringer.

– Jeg forventer at våre medlemmer blir vurdert etter kompetansen og den verdiskapningen de bidrar med. Bioingeniørene bidrar til inntekter, noe som gir helseforetaket inntektsøkning. Våre medlemmer er viktige, understreker hun.

Vi er inne i en tid med galopperende teknologisk utvikling, og etterspørselen etter kompetanse er økende. Det gir bioingeniørene gode muligheter.

– Bioingeniører tar i bruk ny teknologi og bidrar til økt kvalitet. Et godt eksempel er hurtigtest av MRSA-prøver. Vi får stilt diagnose raskere, og pasienten får kjappere behandling. Dersom de ikke trenger behandling, kan de tas ut av isolasjon. Det er en stor kostnadsbesparelse, sier Myhre.

På sykehuset opplever de ansatte hele tiden press på økonomi og innsparing.

– Det er et stadig økende krav til å prestere. Derfor er det viktig å bli sett og føle at vi får lønn for arbeidet vi gjør, sier Myhre.

– Kompetansen og arbeidsmengden øker, men lønnen stiger ikke tilsvarende, sier Taushanis.

Individuell vurdering

– Når vi går inn i forhandlinger vil vi tydelig vise hvem NITO er, og hvor avhengig sykehuset er av våre avdelinger. Det er et økende behov for kompetanse i helsesektoren. For å rekruttere er lønn et viktig virkemiddel, slår Myhre fast.

Lidstedt mener NITOs forhandlingsmodell med lokale forhandlinger er en ulempe.

– Det skal være en individuell vurdering, men i praksis fungerer det ikke slik her hos oss. Jeg mener en lønnsstige basert på ansiennitet og kompetanse i alle lønnsgrupper kan være en måte å få opp lønnen. Men der er NITO uenig med meg. Det er frustrerende å være med på et system som ikke virker. Jeg tror forhandlingsmodellen fungerer bedre for private foretak, sier han.

Nyansatte skal ha anledning til å forhandle lønn, men det skjer sjelden ved SUS. Og nå skal det spares til nytt sykehus. Bioingeniørene tror dette vil bli brukt som et argument mot lønnsøkning i årene som kommer.

Hva forventes av årets lønnsoppgjør, og hvordan bør det prioriteres? Vi har spurt tre foretakstillitsvalgte.

Lise Dragset, foretakstillitsvalgt NITO, St. Olavs Hospital i Trondheim

På St. Olavs Hospital mener ledelsen at vi skal få samme ramme som frontfaget. Arbeidsgiveren vil ikke gi forskjellige rammer til ulike forbund eller yrkesgrupper, uansett argumenter eller situasjon. Det vi forhandler om er dermed hvordan disse pengene skal brukes. I år har vi et litt større overheng fra oppgjøret i fjor enn det vi pleier å ha, så de faktiske frie lønnsmidlene er små. NITOs forhandlingsutvalg ved St. Olavs Hospital har ennå ikke avgjort hvordan kravet vårt blir. På medlemsmøter vil vi vurdere generelt tillegg, økning i stige og minstelønn til fagansvarlige, pott til individuell fordeling og økt helgetillegg. Men når rammen er liten, er det vanskelig å spre pengene på mange områder.

Julie Dybvik, foretakstillitsvalgt NITO, Oslo Universitetssykehus HF

Arbeidet med årets lønnsoppgjør har så vidt startet. Derfor er det for tidlig å si hva som bør prioriteres. I Spekter helse er det en stor utfordring at man lønner kompetanse og ansiennitet så ulikt. I fjor tok NITO ved OUS grep om dette, og medlemmene som ikke fikk uttelling i fjor, forventer å bli prioritert i år. Vi forventer også at OUS i år prioriterer ingeniørenes og teknologenes lønnsoppgjør. Arbeidsgiver vil være enda mer avhengig av denne kompetansen i årene framover.

Vigdis Fjeld, foretakstillitsvalgt NITO, Haukeland universitetssjukehus

De siste årene har frontfaget dominert mer og mer, og det er vanskelig å fremforhandle noe utover den fastsatte rammen. Det er frustrerende og fortvilende. Vi har en rekke utfordringer som vanskelig lar seg løse innenfor disse rammene. Frontfaget er med på å sikre lønnsutvikling, men gir ikke rom for et sårt tiltrengt lønnsløft for våre medlemmer. Når det gjelder prioriteringer mener vi medlemmer med et definert fagansvar og med lang realkompetanse og/eller videreutdanning, må få et løft. Vi har lenge påpekt at flere av disse medlemmene henger etter lønnsmessig.