Aktuelt
Disse bioingeniørene har ikke store forventninger til årets lønnsoppgjør
Mener resultatet er gitt på forhånd, med frontfaget som tak.
– Vi ønsker reelle forhandlinger med arbeidsgiver og fagforening som likeverdige parter, og at arbeidsgiver har de fullmaktene de trenger for å ta avgjørelser. Men spesielt etter at Holden-lll-utvalget kom med sin rapport i 2013, er rammen i praksis blitt helt lik frontfaget, sier Sarah Gjerde Myhre, foretakstillitsvalgt for NITO.
På avdeling for mikrobiologi ved SUS, treffer vi også plasstillitsvalgt Lene Kile Taushanis og tidligere tillitsvalgt Ulf Christian Lidstedt.
– Jeg har ikke store forventninger. Sarah gjør en kjempejobb, men generelt går det på det samme. Sykehuset vil gi likt til alle. Forhandlingsutvalgets oppgave er å differensiere, men rammene er gitt. Det føles frustrerende at arbeidsgiver ikke har de fullmaktene de trenger for å ta avgjørelser, sier Lidstedt.
Da bioingeniørene gikk inn i NITO, var det forventninger om at lønnsnivået skulle komme opp mot andre ingeniører med treårig utdannelse.
– Det har ikke skjedd. Ingeniører i kommunen ligger mye høyere i lønn enn oss, slår Taushanis fast.
– Jeg tror det handler om to ting. Den store kvinneandelen, og at sykehus generelt lønner dårligere. Jobber du på sykehus blir du ikke rik, men gapet behøver ikke å bli større og større, mener Lidstedt.
Bidrar til verdiskapning
Myhre håper likevel forhandlingsmodellen blir fulgt, og at det tas hensyn til lokale forhold og utfordringer.
– Jeg forventer at våre medlemmer blir vurdert etter kompetansen og den verdiskapningen de bidrar med. Bioingeniørene bidrar til inntekter, noe som gir helseforetaket inntektsøkning. Våre medlemmer er viktige, understreker hun.
Vi er inne i en tid med galopperende teknologisk utvikling, og etterspørselen etter kompetanse er økende. Det gir bioingeniørene gode muligheter.
– Bioingeniører tar i bruk ny teknologi og bidrar til økt kvalitet. Et godt eksempel er hurtigtest av MRSA-prøver. Vi får stilt diagnose raskere, og pasienten får kjappere behandling. Dersom de ikke trenger behandling, kan de tas ut av isolasjon. Det er en stor kostnadsbesparelse, sier Myhre.
På sykehuset opplever de ansatte hele tiden press på økonomi og innsparing.
– Det er et stadig økende krav til å prestere. Derfor er det viktig å bli sett og føle at vi får lønn for arbeidet vi gjør, sier Myhre.
– Kompetansen og arbeidsmengden øker, men lønnen stiger ikke tilsvarende, sier Taushanis.
Individuell vurdering
– Når vi går inn i forhandlinger vil vi tydelig vise hvem NITO er, og hvor avhengig sykehuset er av våre avdelinger. Det er et økende behov for kompetanse i helsesektoren. For å rekruttere er lønn et viktig virkemiddel, slår Myhre fast.
Lidstedt mener NITOs forhandlingsmodell med lokale forhandlinger er en ulempe.
– Det skal være en individuell vurdering, men i praksis fungerer det ikke slik her hos oss. Jeg mener en lønnsstige basert på ansiennitet og kompetanse i alle lønnsgrupper kan være en måte å få opp lønnen. Men der er NITO uenig med meg. Det er frustrerende å være med på et system som ikke virker. Jeg tror forhandlingsmodellen fungerer bedre for private foretak, sier han.
Nyansatte skal ha anledning til å forhandle lønn, men det skjer sjelden ved SUS. Og nå skal det spares til nytt sykehus. Bioingeniørene tror dette vil bli brukt som et argument mot lønnsøkning i årene som kommer.