Dronefrakt av blodprøver: Ikke helt modent for å «ta av»

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

Men det er en del forutsetninger for at droneprosjekter skal kunne få luft under vingene. Det er blant annet ikke gitt at gevinstene ved dronefrakt blir store nok til å forsvare kostnadene.

Droneforskningen ved OUS

Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus (OUS) – med samarbeidspartnere - har i flere år forsket på bruk av droner. De har blant annet gjennomført testflygninger med blodprøver mellom sykehus i Oslo. De har også datasimulert omfattende dronefrakt av prøver fra sykehusene i Oslo til et sentrallaboratorium og simulert langdistansefrakt mellom sykehus i Innlandet. Arbeidet har resultert i flere vitenskapelige artikler, blant annet om tidsbruk og kostnader.

Startfasen av droneprosjektet kan ha vært preget av en litt naiv optimisme, innrømmer forsker Karl-Arne Johannessen ved intervensjonssenteret.

Det betyr ikke at bruk av droner ikke har noe for seg.

- Men vi må tenke oss nøye om først og ha et økonomisk bærekraftig konsept på plass, sier han.

Best på langdistanse

I en nylig publisert artikkel i tidsskriftet «Drones» konkluderer Johannessen med at dronetransport er mest aktuelt over lengre avstander. Å bruke droner til å fly blodprøver mellom sykehusene i Oslo, i stedet for transport med bil slik det gjøres i dag, sparer ikke mye tid. Hvis man får frem prøvene ti minutter raskere, så blir spørsmålet om de ti minuttene er så viktige at de forsvarer å etablere en ny transportløsning.

- Satt på spissen – i mange tilfeller er det vel et større problem om pasienten må vente tre måneder på legetime enn om det tar noen minutter lengre tid å få prøven til laboratoriet etter konsultasjonen, sier Johannessen.

På lengre avstander, og særlig for hasteprøver ved øyeblikkelig hjelp, er regnestykket annerledes. I artikkelen viser Johannessen til 20-30 prosent tidsbesparelse på korte distanser i bymiljø, mens langdistanseflyvning med droner kan redusere transporttiden med så mye som 65-74 prosent. Utfordringene er teknologi og økonomi.

- Dronene må kunne fly autonomt og i all slags vær, sier Johannessen.

Han mener at det ennå ikke finnes droner som er robuste nok, men det er all grunn til å tro at teknologien bare vil bli bedre og billigere med tiden.

Johannessen ser ikke for seg at helsetjenesten selv skal eie og operere droner. Tjenesten må kjøpes fra en ekstern operatør, som vil være avhengig av å ha en bærekraftig forretningsmodell.

- En droneoperatør kan ikke leve kun av å frakte hasteprøver fra Tynset til Elverum, heller ikke av én daglig transportrute, påpeker Johannessen.

Men med et forretningskonsept hvor helsetjenesten er én av flere kunder, mener han dronene har potensiale – særlig i områder hvor det er langt mellom sykehusene.