Dugnaden fortsetter

I september måned – tre år på rad – registrerer norske laboratorier fire utvalgte preanalytiske feil på innsendte prøver (se ramme). De første registreringene ble gjort i fjor, og på årets nettverkstreff kunne Kari van den Berg, laboratoriekonsulent i Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus), legge fram ferske resultater fra 2015.

Dugnaden er et samarbeid mellom Noklus og NKK (Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring).

Liten endring

Noen færre laboratorier deltok i år; av 100 inviterte deltok 84, mot 94 i fjor.

– Det skyldes delvis at noen laboratorier har slått seg sammen og svarer samlet fordi de har fått felles prøvemottak, men noen har også forklart at de avsto på grunn av stort arbeidspress, forteller van den Berg.

Av de fire typene feil som ble registrert, var det, når man ser alle laboratoriene under ett, en svak nedgang fra i fjor for tre av feilene, og en svak øking for én. Men det er fortsatt stor variasjon mellom laboratoriene.

Bedre identifisering

Van den Berg (og medforfattere) publiserte resultatene av de første registreringene i en artikkel i Bioingeniøren nummer 5 2015. I den oppsummerte hun blant annet at medianverdien for «Feil I» var uakseptabelt høy. Det var den eneste av de fire feilene som direkte kunne sammenliknes med en internasjonal kvalitetsindikator. Nå, i 2015, er den kommet ned på et akseptabelt nivå.

– Feil I handler om identifisering av pasient og prøve, og det er en type feil som egentlig ikke skal forekomme i det hele tatt. Det er derfor godt at den er på vei ned, sier hun.

Hun minner om at det er feil og mangler ved selve rekvisisjonen laboratoriene registrerer. Om det verste skulle skje, at to prøver blir byttet om på legekontoret, skal det mye til for at laboratoriet oppdager det. De lokale Noklus-konsulentene har de siste to årene jobbet målrettet for å eliminere slike feil.

Irriterende merarbeid

Det ble registrert flere tilfeller av feil II i år enn i fjor, det var med andre ord flere rekvisisjoner der opplysningene om rekvirent var mangelfullt fylt ut. Selv om slike feil ikke har fatale konsekvenser, er de alvorlige nok.

– Det som gikk igjen var at rekvirentkoden ikke var fylt inn. Det er irriterende for laboratoriet som får merarbeid med å finne den selv. I verste fall kan det føre til at analysesvarene blir forsinket.

Flere bruker elektronisk rekvirering

Årets registrering viste at flere laboratorier har tatt i bruk elektronisk rekvirering. I fjor svarte 22 av 94 ja på det, mens i år har 35 av 84 svart bekreftende. De som bruker elektronisk rekvirering, bruker det dessuten i større grad.

–Hypotesen vår er at det blir færre feil jo flere som innfører elektronisk rekvirering. Vi håper vi kan vise det når dugnaden, i sin nåværende form, avsluttes neste høst. Det vil i tilfelle være et godt argument for at alle laboratoriene bør ta det i bruk, sier Kari van den Berg.