Aktuelt
Elektronisk rekvirering - omsider
Når budet ankommer sykehuset i Tønsberg, etter å ha vært innom flere titalls legekontor i distriktet for å hente prøver, har han med seg atskillig færre rekvisisjoner enn for bare et år siden.
Elektronisk rekvirering – papirløse systemer. Man kunne tenke at det var en selvfølge i 2017. Slik er det ikke! Det sendes fremdeles utallige papirrekvisisjoner på kryss og tvers i Norge. Omleggingen fra papir til elektronikk er imidlertid i full gang, og på Sykehuset i Vestfold (SiV) har «Interaktiv Henvisning og Rekvirering» (IHR) vært et pågående prosjekt siden 2012.
- Og det var på tide. Allerede i 2007 var medisinsk biokjemi her på huset klar til å sette i gang elektronisk rekvirering ved legekontorene som benyttet tjenestene deres. Men siden Helse Sør-Øst allerede da hadde planer om et felles system, fikk de beskjed om å vente, forteller Toril Holmøy Svendsen, bioingeniør ved SiV og laboratorierådgiver for primærhelsetjenesten.
Hun tar imot Bioingeniøren på mikrobiologilaboratoriet i Tønsberg. Fra kontoret sitt der betjener hun alle laboratoriene på sykehuset og legekontorene i fylket. Svendsen jobber med IHR daglig.
Fürst ligger foran
Det er fire år siden SiV forsiktig begynte å prøve ut IHR. Per i dag bruker i overkant av 40 legekontor i Vestfold systemet. Svendsen anslår det til å være cirka en tredjedel av alle legekontorene. En viktig grunn til at det er såpass få, er at mange av SIVs rekvirenter bruker et journalsystem som ennå ikke kan kobles til IHR. Andre bruker stort sett Fürst Medisinsk Laboratorium – og Fürst sine IKT-løsninger – eller de bruker en blanding av Fürst, SiV og andre aktører. De shopper rundt, som Svendsen uttrykker det.
- Fürst har i mange år vært foran de offentlige laboratoriene når det gjelder IKT, og har naturlig nok skaffet seg mange kunder av den grunn, sier Svendsen.
Hun har ikke helt klart for seg årsakene til at det offentlige henger så pass mye etter som det faktisk gjør, men hun minner om det åpenbare; at Fürst - og andre private laboratorier – er avgrensede enheter som har atskillig lettere for å hive seg raskt rundt og gjøre endringer enn et stort regionalt helseforetak. Laboratoriene på sykehusene har dessuten ulike laboratoriedatasystem (på SiV har de forskjellige laboratoriene hvert sitt). Da tar det tid å utvikle nye løsninger.
- Men det er en kjensgjerning at de fleste legekontorene ønsker effektivitet og modernitet. Derfor er det synd at vi ikke er kommet lenger, sier hun.
Sent, men godt
Men om IHR kom sent, så kom det i hvert fall godt, mener Svendsen. Hun er fornøyd med verktøyet som nå brukes av Helse Sør-Øst og til dels av Helse Midt-Norge. I løpet av de siste par årene har hun vært på en rekke legekontor i Vestfold og installert IHR, lært opp de ansatte og gitt telefonsupport. Erfaringen så langt er at spesielt de som tar systemet bredt i bruk, er fornøyde.
- Det sitter lenger inne hos de som allerede har et system fra en annen leverandør, selv om de sender patologi- og mikrobiologiprøver til SiV.
Hun forteller at SiV var først i landet med å bruke IHR til både medisinsk biokjemi, mikrobiologi, patologi – og bildediagnostikk. Dermed kan legekontorene rekvirere alle typer laboratorieprøver og henvise til CT, MR, røntgen og nukleærmedisin i en håndvending – fra sitt eget journalsystem. I stedet for rekvisisjoner til laboratorieprøvene, kommer det riktige antallet etiketter ut av skriveren på legekontoret – etiketter som er utstyrt med barkoder og nødvendige opplysninger om pasienten, prøven og prøvetakingen. Det skal sikre den preanalytiske kvaliteten. Legekontorene får ikke sendt fra seg rekvisisjonen hvis den ikke er riktig og fullstendig fylt ut.
Godt for skuldre og nakke
På mikrobiologisk avdeling i Tønsberg skanner bioingeniør Ann-Kristin Berg barkodene på de nylig ankomne prøvene. Det tar noen sekunder – og så dukker rekvisisjonene opp på pc-skjermen.
Det gjør de i dag, men det har mang en gang hendt de ikke har gjort det. Grunnen har nesten uten unntak vært at legekontoret har glemt å trykke på send-knappen.
Problemet skulle blitt mindre da leverandøren gjorde noe så enkelt som å flytte knappen til et mer sentralt sted på skjermen, men Svendsen synes ikke hun har merket noen virkning av det.
- Men stort sett går det greit, systemet er effektivt og lettvint. I tillegg gjør det godt for skuldre og nakke å slippe manuell registrering, sier hun.
Hadde sykehuset hatt et felles prøvemottak for de tre laboratoriene, hadde IHR fungert enda bedre. Som det er i dag, må legekontorene sortere prøvene i ulike stativer og budet må ta runden i laboratoriebygget. Tungvint for både legekontor, bud og bioingeniører, mener Svendsen. Hun forteller at et felles prøvemottak har stått langt oppe på ønskelisten i mange år.
Fremdeles noen utfordringer
Det er Sykehuspartner som drifter IHR. Der finnes det ifølge Svendsen dedikerte personer som samarbeider tett og godt med helseforetakene for å gjøre systemet best mulig. De følger også opp tekniske problemer som kan oppstå. For fremdeles er det utfordringer. Blant annet at et av de store journalsystemene – System X – fremdeles ikke er kompatibelt. Forhåpentligvis er det fikset i løpet av 2017, forteller Svendsen.
De som jobber på legekontorene kan dessuten by på noen mindre utfordringer. Alle er nemlig ikke like begeistret for dataverktøy som Svendsen er. Noen vil helst slippe. En del bruker dessuten papirrekvisisjonene som hjelpemiddel for å holde orden på pasientkøen.
- Men heldigvis er de fleste kjempeglade for IHR, sier Toril Holmøy Svendsen.
