En ættesaga for det 21. århundre

deCODE genetics holder hus like utenfor sentrum av Reykjavik. Glasstak og rene, grå vegger signaliserer modernitet og kjølig effektivitet. Men det strenge inntrykket dempes av vannspeilet som omgir bygningen, og tiltrekker seg ender fra våtmarksområdet i nærheten.

deCODE, som har samlet genetiske og medisinske data fra 160 000 islendinger, forårsaket i vår hevede øyenbryn blant forskere og genetikere verden rundt.

Årsaken: Firmaet har langt på vei kartlagt arvestoffet til hele den islandske befolkningen.

Fra Sci-Fi til rutine

To blide bioingeniører ønsker velkommen og sluser meg gjennom adgangskontrollen hos genetikkgiganten. Firmaet har hatt både oppturer og nedturer siden starten i 1996, og Ebba Pálsdóttir (56) og Droplaug Magnúsdóttir (43) har vært vitne til de fleste. Begge begynte å jobbe for deCODE i 1997. Da var The Human Genome Project ennå ikke fullført, og mye av det vi i dag kan ta for gitt innen genetikk hadde fortsatt et anstrøk av science fiction over seg.

Den første sekvenseringen av et menneskelig genom tok årevis og kostet astronomiske summer. Sammenlignet med det, skjer prosessen nå i en håndvending – til en brøkdel av prisen. Det er denne teknologiske utviklingen, kombinert med tilgangen på biologisk materiale fra den lille og oversiktlige islandske befolkningen, som har satt deCODE i stand til å oppnå oppsiktsvekkende resultater.

Eventyrlig, eller?

Islands nye slektssaga har én ting til felles med de gamle ættesagaene – begge er skrevet med blod. Pálsdóttir og Magnúsdóttir tar oss med ned i det aller helligste – kjølelageret hvor rad på rad med blodprøver fyller hyllene.
Men alle disse rørene er bare råmateriale. I et helt spesielt rom, høyere oppe i etasjene, hentes informasjon ut.

Magnúsdóttir har jobben med å preparere prøver som skal mates inn i de store instrumentene som står der. De ti apparatene som utgjør den ferskeste delen av maskinparken kan, ifølge produsenten, spytte ut data fra hele 18 000 genomer i løpet av et år.

Med dette utstyret skal det være mulig å få kostnaden per sekvensert genom ned i 1000 dollar – en symbolsk viktig sum. Det har lenge vært antatt at når prisen kommer ned på et slikt nivå, er vi for alvor på vei inn i en æra hvor helgenomsekvensering kan tas i bruk i stort omfang.

Noen vil si at det som skjer i dette rommet er eventyrlig. Andre frykter alvorlige konsekvenser for personvern og privatliv.

«Selfie» på nano-nivå

25. mars i år publiserte Nature Genetics fire artikler av deCODEs forskere.

– Den største studien av helgenomdata som noen gang er publisert: En molekylær, nasjonal «selfie», som bidrar til nye metoder for diagnostikk, behandling og forebygging av sykdom, kunngjorde deCODE-sjef Kári Stefánsson stolt i en pressemelding.

Artiklene i Nature beskriver hvordan deCODE har helgenomsekvensert 2636 islendinger. Cirka 104 000 andre er genotypet med SNP-chips. Man kartlegger da ikke hele genomet, men kun en serie enkeltpunkter i arvestoffet.

Island har i dag knapt 330 000 innbyggere. Og helt siden sagatiden har øyboerne ute i Atlanterhavet vært godt over gjennomsnittlig opptatt av å holde oversikt over slektenes gang. Resultatet er at man i dag har imponerende databaser over hvem som er i familie – hundrevis av år bakover i tid.

Ved å sammenholde slektshistorie og medisinske journaler med de enorme mengdene genetisk informasjon, mener deCODE at de kan beregne genene til nærmest hele den islandske befolkningen.

I Nature-artiklene skriver forskerne blant annet om hvordan de beregnet genomene til over 100 000 islendere og fant ut at hele 7,7 prosent av dem ikke hadde noen fungerende variant av minst ett gen. Slike mutasjoner er forbundet med autosomal recessiv sykdom.

Vil varsle om kreft

«På Island har de oversikt over genene til hele befolkningen. Slik vil vi ikke ha det i Norge», skrev ledelsen i Bioteknologirådet i en kronikk på NRK Ytring i sommer.

Det er spesielt muligheten til å regne seg frem til hele befolkningens gener – uavhengig av samtykke – som skremmer.

I intervju etter intervju med internasjonale medier er deCODE-sjef Stefánsson opptatt av noe helt annet: Han mener å kunne finne alle islandske kvinner med BRCA2-mutasjon, og ønsker å varsle dem om brystkreftrisikoen. Per i dag er det ikke tillatt, deCODE har fått tilgang til islendingenes gener for å forske – ikke for å drive diagnostikk.

Islendingene er nå de første som møter et dilemma vi alle vil måtte ta stilling til: Når store nok mengder informasjon blir samlet inn, kan man genkartlegges gjennom sine slektninger – enten man selv vil eller ikke. Og når informasjonen først finnes, kan man forsvare å ikke bruke den til å redde liv?

Et nytt liv innen genetikken

Over en kaffekopp sier vertskapet mitt seg enige med sjefen, alvorlig sykdomsrisiko som BRCA-mutasjon bør det være mulig å varsle om.
I offentligheten har deCODE vært synonymt med banebrytende forskning og bioetisk kontrovers. Men for Pálsdóttir og Magnúsdóttir har dette først og fremst vært en god og faglig givende arbeidsplass i en årrekke.
De husker pionertiden på slutten av 90-tallet. Magnúsdóttir hadde jobbet et år på Islands rikshospital – Landspitali – i Reykjavik, etter at hun var ferdig med utdannelsen. Så begynte hun hos deCODE:

– Alt var nytt, og var det behov for utstyr ble det kjøpt inn selv om det var dyrt. Datasystemer måtte lages, vi sa hva vi trengte til IT-folkene og de skaffet løsningene. Det var et veldig dynamisk miljø, og forskjellen var stor fra pengemangelen i det offentlige helsevesenet.

Pálsdóttir hadde hatt deltidsjobb som bioingeniør på et lite sykehus og jobbet som barneskolelærer ved siden av, før hun flyttet til Reykjavik og søkte jobb hos det nyetablerte genetikkfirmaet.

– Det var nærmest som å starte et nytt liv, og jeg måtte lære meg mye om genetikk.

Gener er ikke alt…

Teknologien har gjort store fremskritt siden årtusenskiftet. De to bioingeniørene slet tidligere med mye manuell pipettering og møysommelig arbeid med preparering av én prøve. Nå sluker en maskin unna 96 i slengen.

Organisering og arbeidsoppgaver har også endret seg.

– Før jobbet vi med bestemte sykdommer, nå er vi organisert etter metoder og utstyr, forteller Pálsdóttir.

Hun jobber nå med hematologi, samt isolering av RNA og DNA.

– Det er fint å kunne utvikle seg med selskapet, sier hun.

Gjennom glasstaket over oss ser vi blå sommerhimmel. Laboratoriene er lyse og trivelige, og i atriet midt i bygget ligger kantina.

Jeg skal snart takke for meg og dra for å møte noen offentlig ansatte bioingeniører, som på dette tidspunktet er inne i niende uke av en bitter arbeidskonflikt med staten.

– Vi kjenner ikke til hvordan vi ligger an lønnsmessig, sammenlignet med de streikende bioingeniørene på sykehusene. Og her er det individuell lønn - vi vet ikke hva de andre hos oss tjener. Men det er jo en grunn til at vi har jobbet her så lenge. Vi blir tatt godt vare på, forsikrer Pálsdóttir og Magnúsdóttir.

Én ting gjenstår å få svar på, synes jeg. Ville de to bioingeniørene sekvensert sine egne prøver, hvis de fikk sjansen? Fått en komplett oversikt over hele sitt genom, og risikert dårlige nyheter og sykdomsfrykt?
Ingen av dem er skeptiske til å ta en komplett gentest.

– Genene avgjør ikke alt. I tillegg kommer miljøfaktorene, og de kan man påvirke, sier Pálsdóttir.

Kilder: nature.com – Web Focus: Genomes of Icelanders, decode.com, nrk.no, videnskab.dk, Store medisinske leksikon, Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven – kapitlet om genetiske undersøkelser.