Én av fem blodgivere har for høyt nivå av bly i blodet

Én av fem blodgivere hadde høyere nivå av bly i blodet enn det som anses som trygt for transfusjon til nyfødte. Én av ti hadde for høyt nivå av kvikksølv. Og samtlige blodgivere hadde en høyere konsentrasjon av perfluorerte alkylstoffer (PFAS) i blodet enn den anbefalte grensen for blodtransfusjon til for tidlig fødte. Det viser en studie av i alt 352 blodgivere i Bergen, Tromsø og Kirkenes.

− Nyfødte intensivpasienter skal ikke ha blod fra blodgivere med høyt nivå av bly og kvikksølv.

Her bør sykehusene få på plass rutiner som sikrer at de aller mest sårbare pasientene ikke får blod som inneholder for høye nivå av tungmetaller, mener forsker og overlege Maria Averina ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Hun er førsteforfatter av studien som ble publisert i tidsskriftet Transfusion Medicine tidligere i år.

Overlegen medgir at det blir svært vanskelig å finne blodgivere som ikke har over anbefalt nivå av PFAS i blodet. Alle innbyggere i Norge er eksponert for PFAS, det er stoffer som på grunn av sine smuss- og vannavstøtende egenskaper brukes i en lang rekke produkter, alt fra regnklær til møbeltrekk og kjøkkenredskaper.

Bly bekymrer

Imidlertid er det ikke nivået av PFAS i blodet som bekymrer Averina og hennes forskerkollegaer mest. Tungmetallet bly kan ha større konsekvenser.

− Vi vet at bly kan skade sentralnervesystemet, og at hjernen er særlig sårbar i de tidligste fasene av livet. Å bli eksponert for bly i svært ung alder kan ha langvarig og alvorlig effekt på hjernen, understreker overlegen.
Flere studier har vist at eksponering for miljøgifter i fosterlivet og første leveår kan ha negativ effekt på IQ og kognitiv funksjon.

− Vi må gjøre alt vi kan for at barn som allerede har fått en vanskelig start i livet ikke får blod med stoffer som potensielt kan gjøre stor skade, sier forsker Sandra Huber, en av medforfatterne på studien.

Velg unge givere

Undersøkelsen av norske blodgivere viste at jo eldre blodgiver, jo høyere konsentrasjon av tungmetaller. Det er blant annet fordi tungmetallene hoper seg opp i kroppen over tid; de er bioakkumulerende.

Averina og Huber anbefaler derfor å velge blod fra unge givere ved blodtransfusjon til sårbare pasienter som premature barn. Samtidig er de tydelige på at ung alder ikke garanterer fravær av miljøgifter i blodet.

− Livsstil og kosthold kan ha mye å si for nivået av miljøgifter i blodet, men dette har vi ikke informasjon om for den enkelte blodgiver, påpeker Huber.

En ung blodgiver kan for eksempel være en ivrig jeger og spise mye vilt. Da øker sannsynligheten for å ha en relativt høy konsentrasjon av bly i blodet. Den beste løsningen, mener Averina og Huber, er å screene for miljøgifter.

− Vårt forslag er å screene alle nye blodgivere for bly, sier Huber.

Andre mener dette er helt urealistisk (se under). Huber og Averina medgir at det er store utfordringer knyttet til screening. Ikke minst fordi miljøgiftanalyser krever spesialutstyr og avanserte instrumenter som ikke fins på vanlige laboratorier.

Urealistisk å screene for miljøgifter

Forskere foreslår å screene nye blodgivere for bly. «Helt urealistisk», mener både overlege og bioingeniør.

− Det er ikke gjennomførbart å screene alle nye blodgivere for bly. Forslaget om screening er ikke realistisk med de ressursene som er tilgjengelige i dag, mener Einar K. Kristoffersen, sjef for avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Haukeland universitetssjukehus.
Han viser til at miljøgiftanalyser er dyrt, manuelt og tidkrevende arbeid. Slike analyser krever i tillegg avanserte instrumenter og høy kompetanse.

− Å screene blodgivere for miljøgifter er ikke det første vi skal bruke våre begrensede ressurser til, sier avdelingssjefen.
Kristoffersen er en av medforfatterne av studien som påviste miljøgifter i blodet hos norske blodgivere (se hovedsak). Han presiserer at det er uavklart hvor stor betydning miljøgifter i blodgiverblod har.

− Vi har påvist miljøgifter i blodet til en andel blodgivere. Men vi har ikke påvist at nivået av miljøgifter faktisk forårsaker skade, understreker Kristoffersen.

Ja, flere studier har vist at bly kan skade sentralnervesystemet. Men ingen vet sikkert hvilken mengde og konsentrasjon av bly som er «farlig».

− Betyr det noe at premature barn eventuelt får i seg litt bly ved en blodtransfusjon? Vi vet ikke, sier avdelingssjefen.

Mangel på blodgivere

June Gottenberg Moseby, bioingeniør ved Blodbanken på Sykehuset Østfold og leder av BFIs rådgivende utvalg for immunologi og transfusjonsmedisin (RUFIT), har heller ikke tro på screening.

Sykehuset i Østfold får cirka 1000 nye blodgivere i året. Det vil kreve store ressurser å screene dem for miljøgifter; ressurser blodbanken ikke har.

− Dette er et spørsmål om kost-nytte. Er risikoen så stor at den kan forsvare de økte kostnadene? spør Moseby.

RUFIT-lederen minner om at de aller fleste blodbankene i Norge sliter med å rekruttere nok givere. Hvis man skal ekskludere én av fem givere fordi de har for høye nivåer av bly, vil det gjøre mangelen på blodgivere enda større.

− Her må vi vurdere risiko. Hva er verst: Å ha noen blodgivere med litt høye nivåer av miljøgifter eller ikke ha nok blodgivere i det hele tatt? påpeker hun.

En enklere løsning kan være å selektere unge givere til sårbare pasienter, sier avdelingssjef Kristoffersen ved Haukeland.

Det fins allerede systemer på Haukeland som gjør at klinikerne kan velge blod med kort lagringstid til sårbare pasienter. Dette systemet bør kunne tilpasses slik at man også kan velge blod fra unge givere.

− Det er en gjennomførbar løsning. Screening er ikke det, sier Kristoffersen.