Ett år med korona – hvordan har det gått?

Av GRETE HANSEN, journalist

Randi Monsen Nygaard, bioingeniør og driftsleder ved Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus:

«Analysering av SARS-CoV-2 har fått nesten all oppmerksomhet det siste året. De som jobber med andre analyser, har nok lidd under det»

Idet Bioingeniøren snakker med Randi Monsen Nygaard (08.02), er Bergen i en uoversiktlig smittesituasjon – og byen er så godt som nedstengt. Både den britiske og den sørafrikanske mutasjonen er funnet i flere av prøvene som Mikrobiologisk avdeling på Haukeland har analysert de siste dagene. I Hardanger-kommunen Ulvik er det et stort utbrudd på gang. En byggeplass i Bergen er også rammet.

- Siden vi sekvenserer prøvene selv nå, går det kortere tid å få svar enn om FHI hadde analysert dem, sier Nygaard.

Hun forteller at alle positive prøver nå blir testet med PCR for eventuelt å påvise mutasjoner. De som er positive også på den testen, går videre til sangersekvensering. Det tar to - tre dager fra prøven er mottatt til svaret på sekvenseringen er klart.

Mye blir satt på vent
Bioingeniøren intervjuet Nygaard flere ganger i 2020. Da var hun seksjonsleder for molekylærbiologisk seksjon ved sykehuset. 1. februar tok hun over stillingen som driftsleder - og dermed har hun lederansvar for alle de rundt hundre ansatte ved Mikrobiologisk avdeling.

- Analysering av SARS-CoV-2 har fått nesten all oppmerksomhet det siste året. De som jobber med andre analyser, har nok lidd under det. Bioingeniørene som skulle ha opplæring i koronaanalysering fikk det raskt, mens annen opplæring ble satt på vent, sier Nygaard.

Hun forteller at unge og nyutdannede bioingeniører har stått for mye av koronatestingen. De har vært i begivenhetens sentrum, mens eldre og mer erfarne bioingeniører som jobber med andre analyser, kan ha følt seg tilsidesatt.

- Ting har gått så fort at det har vært vanskelig å stoppe opp og tenke. Jeg håper jeg får bedre tid til det nå framover.

Tidshorisont på seks uker
Haukeland bygget opp en egen koronalab i starten av pandemien. Tidshorisonten var seks uker og i juni ble laboratoriet rigget ned.

- Da trodde vi at omfanget av testingen ville avta, men slik gikk det som kjent ikke. Vi hadde nok planlagt laboratoriedriften annerledes hvis vi hadde visst omfanget, men samtidig er jeg glad for at vi ikke gjorde det. Det kunne blitt overveldende. I stedet har det vært som en fjelltur. Straks man er ferdig med en topp, ser man enda en – og enda en.

Nygaard er raus med rosen når hun snakker om de ansatte ved avdelingen. De har taklet et høyt arbeidspress og stadig endring av rutiner over lang tid. De har stilt opp mer enn man kunne forvente, mener hun.

- Vi brukte for eksempel bare én uke på å få på plass sekvensering av mutasjoner. Det viser at vi har en enorm kompetanse her, sier hun.

Janne Fossum Malmring, spesialbioingeniør, Seksjon for diagnostikk ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital:

«Samtidig som det har vært hektisk, har det også vært veldig lærerikt og spennende»

- I starten, da alt var satt på hodet, kjentes presset brutalt. Første gang vi var oppe i 1000 prøver på et døgn var helt uvirkelig. Nå går 3000 prøver på én dag nesten smertefritt. Det er godt å erfare at avdelingen er i stand til å endre rutinene så raskt, for dette kan jo skje igjen, sier Janne Fossum Malmring.

Hun var sentral i arbeidet med å validere den såkalte NTNU-metoden og hun skrev artikkel om det i Bioingeniøren i fjor vår (nr. 4 2020).

Utvikler NTNU-metoden
Malmrings hverdag som spesialbioingeniør går stort sett ut på validering og metodeutvikling - og det har vært ekstra mye av det i koronatiden.

- Men samtidig som det har vært hektisk, har det også vært veldig lærerikt og spennende. NTNU-metoden har vært nyttig for oss, og vi benytter den fremdeles, forteller hun.

Akkurat nå samarbeider avdelingen med NTNU om å utvikle metoden. De vurderer om et steg der magnetiske kuler tilsettes, kan kuttes ut. På den måten kan både tid og pipettespisser spares.

Mutasjonsanalyser
De siste ukene har Malmring og kollegene hennes jobbet intenst med å innføre mutasjonsanalyser. De har nettopp etablert en metode med sangersekvensering, og det jobbes også mer langsiktig med etablering av helgenomsekvensering av SARS-CoV-2.

- Vi vurderer også å etablere en screening-PCR for mutasjonsdeteksjon. Den kan benyttes for å sortere hvilke prøver som skal sekvenseres. Det blir nødvendig dersom antall positive prøver igjen skulle øke mye.

Lys i tunnelen
I mars hadde avdelingen store problemer med å skaffe tilstrekkelig reagenser og annet utstyr. NTNU-metoden løste reagensmangelen ved ekstraksjon, men det er fremdeles problemer med å skaffe diverse plastvarer, som pipettespisser, forteller Malmring. Det går derfor mye tid med til bestillinger og oppfølging av leverandører.

I skrivende stund (08.02) er det lite smitte i Trøndelag og bioingeniørene på mikrobiologen har det ikke like travelt som da det sto på som verst. De har fått flere folk, større lokaler og bedre kapasitet.

- Og i går fikk jeg andre dose av vaksinen. Det er lys i tunnelen, sier Janne Fossum Malmring.

Ingvild Berg, fagansvarlig bioingeniør på molekylærbiologisk enhet, Avdeling for mikrobiologi, Nordlandssykehuset:

«Vi er ikke engstelige for importsmitte under Lofotfisket. Vi er beredt!»

Da Bioingeniøren intervjuet Ingvild Berg i midten av mars i fjor, analyserte avdelingen om lag 150 koronaprøver per dag. I dag er antallet anslagsvis 5-600, men det varierer mye. Tallene har steget gradvis, og for å imøtekomme myndighetenes krav om testkapasitet, må laboratoriet kunne analysere om lag 1500 prøver per dag.

- Vi har bare unntaksvis nærmet oss det tallet, så vi har god kapasitet. Vi er ikke engstelige for importsmitte under Lofotfisket som er i gang nå. Vi er beredt!

Snart er Berg og kollegene også i gang med en ny test, utviklet av FHI. Den detekterer alle normalvarianter av viruset, men ikke mutasjoner. Hvis den vanlige testen er positiv, men FHI-testen negativ, kan man altså mistenke mutasjoner, og da sendes prøvene videre til FHI for helgenomsekvensering.

Ti nye stillinger
Bemanningen har vært en utfordring, særlig den første tiden, forteller Berg, men det har avdelingen langt på vei løst. Da pandemien startet hadde molekylærbiologisk enhet 9 stillinger. Det er økt til 19.

- Vi har støvsugd alle søkerlister og lånt folk både fra andre enheter ved sykehuset og fra Helgelandssykehuset. Det har vært - og er fremdeles - svært utfordrende å drive opplæring, ombygging og implementering av nytt utstyr samtidig.

Høy arbeidsmoral og godt humør
Det ble dessuten folksomt. De nyansatte skulle læres opp i allerede trange lokaler, og det ble umulig å holde avstand. Men avdelingen har fått noen ekstra rom. Der er blant annet de tre nye ekstraksjonsrobotene plassert. De kan gjøre alt fra overføring av primærprøver - til ekstraksjon og pipettering av mastermix og eluat til PCR. I tillegg økes kapasiteten med flere nye PCR-instrumenter.

Det har til tider vært veldig travelt, og det er blitt en del overtid. Berg sier at hun er mektig stolt av og imponert over kollegene.

- De har virkelig stått på. Svartiden er nede i cirka 11 timer og sykefraværet er nesten null. Vi har høy arbeidsmoral og et godt miljø, sier hun.

Rita von der Fehr, leder for BFIs fagstyre:

«Vi har tatt et langt skritt når det gjelder synliggjøring og vi skal gjøre enda mer i år.»

Det nye fagstyret rakk bare ett eneste fysisk møte før Norge ble nedstengt. Det har preget fagstyrets arbeid, forteller Rita von der Fehr. I starten var utfordringen å bli kjent med hverandre. Det tekniske skulle for eksempel løses, for alle hadde ikke tilgang til de samme hjelpemidlene.

- Men nå er vi godt i gang! Vi har etter hvert hatt mange og lange diskusjoner, forteller hun.

Kompetanse og synlighet er prioriterte oppgaver i denne fagstyreperioden (2020-2022) – og særlig synlighet har vært viktig under pandemien. BFI var derfor raskt ute med å be helseministeren om et møte.

- Det tok litt tid før det ble noe av, men da vi først treftes, var han lydhør og interessert.

- Vi er blitt mer synlige
Fagstyret har jobbet tett med sekretariatet for å bli mer synlig og rådgiverne har gjort en formidabel jobb, understreker von der Fehr. Hun har imidlertid erfart, gang på gang, at bioingeniørene konkurrerer med mange andre om oppmerksomheten. Og at de ikke alltid når opp.

- I forbindelse med bioingeniørdagen fikk vi den gode ideen å melde oss som gjester til God morgen Norge på TV 2, men 15. april er også «hijab-dagen» og TV 2 hadde allerede laget et opplegg, så vi fikk ikke innpass. I år er vi bedre forberedt for digital feiring.

Fagstyrelederen er fornøyd med at bioingeniørene uansett er blitt mer synlige, og BFI har fått mange positive tilbakemeldinger, ikke minst er hun glad for rosen fra Espen Nakstad, forteller hun.

- BFI fikk dessuten et stort oppslag i Aftenposten i høst og lokalavisene har stadig reportasjer der bioingeniører er sentrale. Vi har tatt et langt skritt når det gjelder synliggjøring og skal gjøre enda mer i år.

Digitale kurs
Kursvirksomheten til BFI måtte gå digitalt i 2020 – og det har gått bra. Det har vært flere live-streamer med mange påmeldte.
- All ære til sekretariatet som fikk dette til så raskt! Vi kommer sikkert til å fortsette med digitale kurs i framtida også, men det må bli som et tillegg til de fysiske kursene – for vi trenger dem også.

Selv har von der Fehr sittet på hjemmekontor i Oslo. Dagene har stort sett bestått av teams- og skypemøter, besvaring av mail og telefonsamtaler. Når hun har behov for å koble av og glemme koronaen for en stund, går hun tur i nærområdet sammen med Amy, hunden hennes.

- Jeg tror nesten ikke jeg hadde kommet meg gjennom dette året uten henne!

Kine Aasheim, overbioingeniør ved Finnmarkssykehuset, Klinikk Hammerfest:

«I en periode var 10 av 17 ansatte på laboratoriet i karantene»

I oktober i fjor var Finnmarkssykehuset, Klinikk Hammerfest, så godt som stengt i to uker. Koronasmitte var påvist hos flere ansatte - og antallet økte. Smittesporingen startet etter et restaurantbesøk der flere sykehusansatte hadde vært til stede, men de ansatte hadde mest sannsynlig fått smitten fra en poliklinisk pasient ved sykehuset.

For overbioingeniør Kine Aasheim og kollegene hennes ble det noen svært så spesielle uker. I en periode var 10 av 17 ansatte på laboratoriet i karantene.

- Vi er sårbare siden vi er så få. Det ble mange lange vakter for de som var igjen, forteller hun.

Fikk ikke tappe blodgivere
På den annen side var det lite å gjøre, siden det nesten ikke var pasienter – og dermed få pasientprøver. Noen få fikk kreftbehandling poliklinisk - og sykehuset tok imot fødende, men stort sett var dørene stengt.

- Vi fikk heller ikke ta imot blodgivere og det var faktisk et problem, for et visst lager må vi ha. Vi sender også blod til distriktene og til Klinikk Alta (del av Finnmarkssykehuset, red.anm.).

I samråd med Universitetetssykehuset i Nord-Norge (UNN), løste blodbanken situasjonen ved å forlenge holdbarheten på SAG-blod 35 til 42 dager, forteller Aasheim.

Ingen bioingeniører ble smittet
Smitten på sykehuset i Hammerfest var begrenset til enkelte avdelinger – og ingen av de ansatte på laben ble smittet.
- Vi har forholdsvis god plass og dermed mulighet til å holde avstand på laboratoriet. Helt fra i mars i fjor har vi drillet hverandre i smitteforebygging. Pausene, for eksempel, har vi delt opp for å kunne holde meteren på spiserommet også.

Etter smitteutbruddet i oktober har det ikke vært smitte i Hammerfest. Driften på sykehuset er normal - og laboratoriet analyserer som vanlig.

- Vi bruker PCR hurtigtest for å påvise SARS-CoV-2 – og sender de positive videre til UNN. Men forsyningene er begrenset og i det siste har vi også måttet ta i bruk antigentesten som FHI har sendt ut, den er imidlertid mindre sensitiv enn PCR-testen, opplyser Aasheim.