Følger opp pasienter via nettbrett

En tenkt pasient, «Ola», er 65 år gammel og har både kols og hjertesykdom. Med to kroniske sykdommer er han storforbruker av helsetjenester: De siste årene er han blitt innlagt på sykehus flere ganger, han får oppfølging av hjemmetjenesten og han er ofte hos fastlegen.

«Ola» bor på Grünerløkka i Oslo, én av seks kommuner som prøver ut medisinsk avstandsoppfølging av pasienter (se faktaboks nederst i artikkelen). Dermed får «Ola» opplæring i hvordan han skal måle blodtrykk og oksygenmetning, og får utdelt utstyr og nettbrett slik at han kan ta målinger og registrere resultatene hjemme i egen stue. Resultatene overføres digitalt til oppfølgingssenteret i bydelen. Hvis «Olas» målinger tyder på forverring, tar de ansatte på senteret kontakt.

Per i dag blir rundt 70 pasienter i bydel Grünerløkka fulgt opp på avstand, forteller prosjektleder Hanne Eggen. Den yngste er 30, den eldste 95 år. Tilbakemeldingene er overveiende positive.

− Brukerne kan selv følge utviklingen i målingene og lære seg å kjenne igjen varseltegn. De opplever at de får mer innsikt i sykdommen, og det gir dem mer kontroll over egen helse, sier Eggen.

Skal gi trygghet

Det er nettopp økt trygghet, innsikt og mestring som er målet, understreker Siw Helene Myhrer, prosjektleder for medisinsk avstandsoppfølging i Helsedirektoratet. En evaluering som er gjort viser at prosjektet lykkes med å gi pasientene økt oppfølging og kontroll over egen helse. Derimot ga evalueringen ikke sikre svar på om oppfølging på avstand fører til endring i bruk av helsetjenester, som også er en viktig målsetting.

− I årene som kommer blir vi flere som lever lenger med kroniske sykdommer. Vi ønsker å undersøke hvordan vi kan bruke teknologi på nye måter blant annet for å sikre at vi bruker ressursene i helsetjenestene best mulig, forklarer Myhrer.

Avstandsoppfølging retter seg særlig mot kronisk syke pasienter. Hvilke målinger som skal tas, avhenger av sykdomsbildet og varierer fra person til person. Diabetikere, for eksempel, måler blodsukkeret, mens pasienter med hjertesvikt må følge nøye med på vekten. Hvis vekten øker, kan det være tegn på at man har for mye væske i kroppen og at man trenger mer medisiner.

Spørsmål om helsetilstand

I tillegg til målinger, skal pasientene som følges opp på avstand svare på noen spørsmål på nettbrettet. For «Ola» og andre med kols, kan spørsmålene være: «Er du mer kortpustet enn vanlig?», «Har du mer slim enn vanlig?» Spørsmålene er utarbeidet av «Ola» selv i samarbeid med fastlegen og ansatte i oppfølgingssenteret.

− Vi tar utgangspunkt i hva som er viktig for brukeren, understreker Hanne Eggen, prosjektleder i bydel Grünerløkka.

«Ola», for eksempel, vil gjerne mosjonere mer. Derfor er et av spørsmålene: «Har du gått en tur i dag?». For andre pasienter kan det være viktig å få i seg nok næring. Da kan spørsmålene være: «Har du spist frokost i dag?» eller «Har du tatt en ekstra spiseskje olje i grøten i dag?».

Ett spørsmål er felles for alle: «Ønsker du at vi skal ta kontakt med deg?». Selv om pasientene følges opp på avstand, skal de vite at hjelpen kun er en telefonsamtale unna.