Fornøyd med søkertallet til ny mastergrad

Av Heidi Strand

46 av disse var autoriserte bioingeniører med et karaktergjennomsnitt på C eller bedre, noe som gjorde dem kvalifisert for opptak. Det er studieprogramansvarlig, Lise Bjørkhaug Gundersen, godt fornøyd med.

- Det er stas at vi fikk så mange kvalifiserte søkere. Nå er vi veldig spente og glade, forteller hun.

Studenter i full jobb

Gundersen har hatt møte med opptakskontoret, som så har sendt ut studietilbudene puljevis. Noen takker ja, og andre takker nei.

- Mange av søkerne er jo bioingeniører i full jobb. Det kreves litt fleksibilitet fra arbeidsgiver for å kunne stille på digitale samlinger og fysiske oppmøter, forklarer hun.

Noen hadde ikke avklart studieønsket sitt med arbeidsgiver på forhånd, mens andre innser, etter å ha søkt og fått tilbud om plass, at det blir for tøft med jobb og studier samtidig. Det synes Gundersen er forståelig.

Ifølge høgskolens retningslinjer kreves det minst tjue studenter for at det nye masterprogrammet skal være økonomisk bærekraftig. I midten av august hadde 16 studenter bekreftet oppstart, og tilbud ble også sendt til resterende seks stykker som sto på venteliste.

Få dager senere bekrefter studieprogramansvarlig at det blir akkurat tjue studenter som starter på master i medisinsk laboratorieteknologi i høst.

Sammensatt klassemiljø

En spørreundersøkelse utdanningen har sendt ut viser at søkerne er spredt over hele landet, med en liten overvekt fra Bergen. Det er omtrent like mange som tok bachelor i bioingeniørfag for over ti år siden, som for 5-10 år siden, og for 2-5 år siden. Noen søkere har også helt fersk bachelorgrad.

Gundersen tror denne blandingen vil skape nyttig erfaringsutveksling og et godt klassemiljø. De unge kjenner til studiesystemene, mens de som har jobbet en stund har godt med laboratorieerfaring.

Undersøkelsen viste dessuten at de aller fleste ønsker å skrive masteroppgave lokalt der de jobber. Gundersen synes det er positivt at studentene ønsker å heve kompetansen på egen arbeidsplass, men har også tilbud til de som ikke har skaffet seg egen oppgave.

- De kan få skrive masteroppgave ved utdanningens forskningslaboratorier ved HVL Campus Bergen eller Campus Haugesund, eller i samarbeidende forskningsmiljøer på Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, forteller hun.

Og legger til at det også er mulig å skrive oppgaven ved samarbeidende utenlandske institusjoner i Europa, Brasil, Sør-Afrika eller Hong Kong.

Digitale enkeltemner

Oppstartsmøtet for masterprogrammet ble holdt digitalt i midten av august, for studiet er i stor grad nettbasert. Mye selvstudium, digitale samlinger og noen få fysiske oppmøter gjør studiet enklere og mer fleksibelt å delta på for studenter fra hele landet.

I vinter skrev Bioingeniøren om enkeltemnet hematologi, som hadde tjuvstartet i forhold til resten av masterprogrammet. Det populære enkeltemnet ble gjennomført av 32 studenter fra 19 sykehus. Ved å søke seg inn på enkeltemner kan man samle studiepoeng over tid.

- Til slutt kan man søke om å få disse godkjent, og så skrive masteroppgave. Vi er fleksible der, forteller Gundersen.

- - - - - - -

29 på master i Oslo

I høst starter det 29 studenter på Master i helse og teknologi med spesialisering i biomedisin på OsloMet. Fra fjorårets opptak av 31 studenter, er det 14 stykker som nå skal starte på masteroppgaven, ti studenter skal ta opp eksamener og bruke et ekstra år på graden, mens sju har sluttet.

Ved OsloMets kompletterende bioingeniørutdanning for studenter utenfra EU og EØS har 24 personer søkt om å få starte. Av disse hadde ti stykker vedtak fra Helsedirektoratet, etter å ha fått avslag på søknad om autorisasjon. Utdanningen har et norskkrav som mange søkere ikke innfrir, derfor starter det bare fem studenter i høst.