Forsinket sentralisering av HPV-testing og cervixcytologi

Da styret i Helse Sør-Øst (HSØ) i 2017 vedtok å samle all HPV-testing og cervixcytologi ved tre helseforetak: Akershus universitetssykehus (Ahus), Oslo universitetssykehus (OUS) og Sykehuset Østfold, var det i strid med anbefalingen fra en faggruppe som hadde utredet den fremtidige organiseringen av HPV-testingen i Helse Sør-Øst. Faggruppen mente det beste ville være å samle oppgavene i livmorhalskreftprogrammet på fire eller fem steder i første omgang. På et senere tidspunkt kunne ytterligere sentralisering vurderes.

Men Helse Sør-Øst sto på sitt. Sentraliseringen skulle skje i løpet av 2018. Siden har prosessen blitt utsatt. Per desember 2019 er det fremdeles åtte helseforetak og to private laboratorier som utfører undersøkelser.

Gradvis omlegging

I et epost-intervju med Bioingeniøren skriver Lars Eikvar, avdelingsdirektør for bildediagnostikk og laboratoriefag i HSØ, at omleggingen nå skal skje «gradvis og kontrollert fram mot 2022».

− Hvorfor har prosessen tatt lengre tid enn planlagt?

− Kreftregisteret og Helsedirektoratet har kommet med krav om en kontrollert overgang med tidsavgrenset randomisering for deler av undersøkelsesvolumet. Framdriften er også avhengig av en ny laboratoriedataløsning for patologi, med oppkobling mot Kreftregisteret for kontroll mot tidligere funn. Denne løsningen er nå tatt i bruk ved Sykehuset Østfold, og blir innført ved Ahus og OUS, skriver Eikvar.

− Kan man i ettertid si at Helse Sør-Øst sin beslutning om å sentralisere var forhastet?

− Beslutningen om å sentralisere ble fattet fordi Helsedepartementet ga oss i oppdrag å redusere antallet laboratorier som utfører disse undersøkelsene i Norge. Denne beslutningen står ved lag. På grunn av nevnte endringer i forutsetningene, har imidlertid fristen for gjennomføringen blitt utsatt.

Forventet nedgang

Bakgrunnen for vedtaket om å samle cytologiscreening er at HPV-test hvert femte år skal overta som primærscreening for alle kvinner over 35 år. HSØ forventet dermed en kraftig nedgang i antall cytologianalyser. Mens det ble utført 273 000 slike analyser i 2014, beregnet HSØ at det skulle gjøres 68 000 cytologianalyser i 2019. Fagfolk mente HSØ overvurderte hvor stor reduksjonen i antall cytologiprøver kom til å bli og hvor raskt den vil skje.

Nå gir tallene skeptikerne rett. I Helse Sør-Øst var det en økning på 1,5 prosent i antall cytologiprøver fra 2017 til 2018.

− Hvor realistiske er prognosene Helse Sør-Øst la til grunn da beslutningen om sentralisering ble tatt?

− Reduksjonen i antall prøver vil først inntreffe når sentraliseringen og metodeendringene nå gjennomføres. Dessuten tar laboratoriene i bruk automatisert screening av prøvene som støtte til den manuelle screeningen. Dette vil gi økt kvalitetssikring og bidra til en vesentlig mer effektiv drift. Innføring av automatisert avlesning krever imidlertid tilstrekkelig store volumer, noe som muliggjøres ved sentraliseringen.

− Står beslutningen om å samle testene ved tre sykehus fremdeles ved lag? Hvis ja, hva er planlagt fremdrift?

− Beslutningen står ved lag. Omleggingen har startet i høst og planlegges gjennomført gradvis og kontrollert fram mot 2022, slik at rekvirentene og laboratoriene får tid til å tilpasse seg nye rutiner. Omleggingen vil medføre økt behov for kolposkopi og biopsier fra livmorhalsen, og spesialisthelsetjenesten må ha tid til å tilpasse sin kapasitet, skriver Eikvar.