Forsker: Sykefraværet i Norge er for lavt!

Vi lever lenger og har flere friske leveår enn før, men sykefraværet er høyere enn for noen tiår siden. Sykefraværet koster staten og arbeidsgiver dyrt, men er «gratis» for arbeidstaker, som får full lønn under sykdom. OECD har gjentatte ganger anbefalt norske myndigheter å kutte i sykelønnsordningen ved å innføre karensdager og/eller redusert lønn, slik de blant annet gjør i Sverige.

«Fungerer strålende»

Overlege i Arbeidstilsynet, Ebba Wergeland, mener sammenligninger av sykefravær på tvers av landegrenser har lite for seg fordi regelverket og sysselsettingen er så forskjellig fra land til land. Men hun er enig i studier som viser at en bedre sykelønnsordning kan forklare noe av forskjellen mellom Norge og EU. Derimot er hun sterkt uenig i at det høye sykefraværet i Norge er et problem.

– Sykelønnsordningen i Norge fungerer aldeles strålende. Og jeg mener at sykefraværet i Norge er for lavt, ikke for høyt, sier hun.

Et fordelingstiltak

Langt fra alle vil være enig i dette standpunktet, men Wergeland begrunner det med å vise til hvorfor dagens sykelønnsordning ble innført i 1978. Da var målet at også vanlige arbeidere skulle ha full lønn fra første sykedag, slik høyerestående funksjonærer fikk. Sykelønnsordningen var et tiltak for å utjevne sosiale forskjeller.

– Ethvert kutt i dagens sykelønnsordning vil ramme skjevt sosialt. Høystatusgrupper vil sannsynligvis ha private avtaler som sikrer full lønn under sykdom, innføring av karensdager og trekk i lønn vil gå mest ut over dem som har minst, poengterer Wergeland.

Høy sysselsetting, høyt fravær

Samtidig minner hun om at det relativt høye sykefraværet har sammenheng med den høye sysselsettingen her til lands. Den tyder på at også eldre, mennesker med helseproblemer eller funksjonshemminger og gravide er i jobb. Dette er grupper som har høyt sykefravær.

– Sykefraværet i Norge er noe for lavt hvis målet er å inkludere alle som ønsker å arbeide. Norge har om lag 300 000 uføretrygdede, og dersom vi aksepterte høyere sykefravær, kunne kanskje noen av dem vært i jobb, mener Wergeland.

Kvinners sykefravær er 50 prosent høyere enn menns. Ifølge Wergeland er «kilovis av meningsløs forskning» utført for å forklare kjønnsforskjellene. Blant teoriene er at kvinner arbeider i trøste- og bæreyrker, med fysisk belastende arbeidsoppgaver, at kvinner har dobbel- eller trippelbyrde, med hovedansvar for hus, hjem og barn, eller at graviditetsplager kan forklare forskjellene. Det fins forskning som både støtter og svekker alle forklaringene. Wergeland forenkler det hele.

– Den viktigste årsaken for kvinner under 40 år, er at de blir gravide. Og for de eldre er jobbkravene forskjellige for kvinner og menn. Du skal ikke skrape lenge i lakken for å se at en kvinnes arbeidshverdag er ulik en manns, mener hun.

Overlegen viser til at menn oftere er ledere, de bestemmer mer over egen arbeidshverdag og de er i yrker hvor den fysiske belastningen reduseres med årene.

Kilder

Flere av Ebba Wergelands artikler om sykefravær finnes på www.ebbawergeland.no.
En god oppsummering av forskning rundt årsakene til sykefravær fins i Arbeid for Helse (NOU 2010:13).
Se også Rapport om kjønnsforskjeller i sykefravær av A. Mykletun og K.Vaage (2012).