Forsmak på arbeidslivet

Det er høsten 2014. Bioingeniørstudent Eirik Olsen fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal ut i åtte ukers praksis. Han har forberedt seg godt: Sett gjennom pensum og forsikret seg om at han er faglig oppdatert. Han har dessuten tatt e-læringskurset som Akershus universitetssykehus (Ahus) har utviklet for praksisstudenter, et kurs om hva som forventes av studentene og hva slags oppgaver de vil få. Han har også studert bildene av laboratorier og instrumenter som Avdeling tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi har gjort tilgjengelig for nye studenter på nett.

Eirik Olsen er klar. Likevel går det galt. Andre dag i praksis glemmer han å fjerne korken på reagensene før han mater analysemaskinen. I noen veldig lange minutter tror både han og veilederen at proben, som koster mange tusen kroner, er ødelagt. Heldigvis er ingen skade skjedd.

– Veilederen min forsikret meg om at alle kan gjøre feil, og det var veldig betryggende. Praksis er jo den muligheten du har til å prøve og feile og finne ut om yrket passer for deg, og på Ahus var det stor takhøyde, sier Olsen.

Skape trygghet

Helt etter boka, bedømmer Mari Skancke Bjerknes, førstelektor ved HiOA og forfatter av Praksisveiledning med sykepleierstudenter, utgitt i høst.

– Det viktigste for en veileder er å etablere en god relasjon og kunne kommunisere godt med studenten. Veileder skal vise forståelse og gi støtte, sier Bjerknes.

Hun understreker at studentene er i praksis for å lære og utvikle seg. Det krever veiledning før, under og etter arbeidsoppgaven. Når studenten skal vurderes, er målet at han eller hun skal lære – ikke gå i forsvar.

– En veileder som ikke tolerer feil, kan skape frykt og i verste fall ødelegge praksisperioden – og fremtiden i yrket – for studenten, påpeker førstelektoren.

Populær praksisplass

Dét er seksjonsleder Trude Haga Flatås ved Ahus fullt klar over. Hun leder en seksjon som har et titalls studenter i praksis hvert år, flesteparten fra HiOA.

– Vi ønsker at studentene skal ha en god og lærerik praksis – og at de skal ha lyst til å bli bioingeniører! Da må vi ha veiledere som har tid til å følge dem opp, og det krever tid og ressurser, sier Haga Flatås.

Klage nummer én fra studenter som er misfornøyd med praksis er nettopp at veilederne har vært for travle og studentene ikke har fått mulighet til å prøve seg på egen hånd, forteller både student Olsen og førstelektor Bjerknes. Det er store variasjoner mellom de ulike praksisstedene – og de ulike veilederne.

– Selv var jeg positivt overrasket over hvor god tid folk tok seg til å veilede oss i en travel hverdag, forteller Olsen.

Mange har veilederutdanning

Ved Avdeling tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi på Ahus fungerer syv ansatte som veiledere for praksisstudenter. De fleste har tatt kurs i pedagogikk og veiledning (10 studiepoeng), som de får tilbud om å ta i arbeidstiden. Studentveiledningen kommer i tillegg til vanlige arbeidsoppgaver og resulterer ikke automatisk i høyere lønn.

Bioingeniør Egil Jensen er én av veilederne ved seksjonen. I mer enn 25 år har han geleidet studenter gjennom deres første møter med store analyseinstrumenter.

– Egentlig skulle jeg bli lærer, og jeg liker godt å undervise. Jeg blir ofte imponert over hvor mye studentene kan, og veiledningsrollen krever at jeg er faglig oppdatert, sier Jensen om hvorfor han har påtatt seg oppgaven.

Rekrutteringsarena

Seksjonsleder Haga Flatås legger ikke skjul på at avdelingen har betydelig egeninteresse i å ha studenter i praksis.

– Vi vil ha studenter i sommerjobb, som tilkallingsvikarer - og som nye kollegaer når de er ferdig utdannet. Praksisperiodene er en viktig rekrutteringsarena, påpeker hun.

Men det er langt fra alle studenter som kan vente seg jobbtilbud ved praksisslutt. Praksis gir både arbeidsplassen og utdanningen mulighet til å vurdere studentene som fremtidig arbeidstaker og kollega. Da kan holdninger og samarbeidsevner være vel så viktig som faglig kunnskap. Ved Ahus, som de fleste andre praksissteder, får studentene en underveisvurdering hvor faglærer fra utdanningen deltar. Studenter som for eksempel har kommet for sent gjentatte ganger eller brukt mobil i utide, får beskjed om det da.

– Vi reagerer på «forsentkomming», mobilbruk og generell subbing i gangene. Det er også noen studenter som er mer opptatt av å gå tidlig hjem enn å gjøre en innsats på laboratoriet. Det sier seg selv at de ikke står øverst på lista når vi leter etter nye ansatte, sier Haga Flatås.

Likte ikke prøvetaking

Praksis er ikke bare til for at arbeidsgiver og utdanning skal vurdere studenten. Det gir også studenten mulighet til å vurdere yrkesvalget. For student Eirik Olsen resulterte praksis i at han ble klar over hva han ikke vil jobbe med.

– I praksis fikk vi øve på å ta blodprøver av sengeliggende pasienter. Det er ikke noe for meg. Det er ikke omsorgsbiten som gjør at jeg ønsker å bli bioingeniør, forklarer Olsen.

Heldigvis fikk han se at bioingeniører kan jobbe med veldig mye forskjellig, så Olsen har ingen planer om å rømme vekk fra laboratoriebenken når han er ferdig utdannet til sommeren.