AV HEIDI STRAND
Syvende juni ble de feiret med en høytidelig avslutning på Hamar - de aller første bioingeniørene utdannet på Høgskolen i Innlandet (HINN). Like etterpå byttet de bunadene, sommerkjolene og dressene til fordel for hvite kitler og labfrakker. For så godt som hele kullet ble tilbudt relevant jobb før de var ferdigutdannet.
- Vi hadde en gjennomgang i klassen hvor alle fortalte hva de skal gjøre nå, og nesten alle har fått seg jobb som bioingeniør. Enten sommerjobb, vikariat eller fast stilling, forteller Adine Ingesen.
Hun er en av de ferdigutdannede bioingeniørene fra det aller første kullet på Hamar. Og hun er allerede godt i gang med sommerjobben hun landet ved mikrobiologisk avdeling på Lillehammer sykehus.
- Jeg føler meg veldig heldig som har fått jobb innen mikrobiologi. Det er et veldig spennende fagområde, sier hun.
Ingesen hadde ni ukers praksis på den samme laben rundt juletider. Opplæringen hun fikk da, gav henne mulighet til å jobbe der tjue prosent resten av studietida.
Revidert studieplan
Den åttende bioingeniørutdanninga i Norge startet opp ved HINN i 2021. Den første våren hadde 94 søkere bachelorstudiet i Hamar som førstevalget sitt, og de tretti studieplassene ble raskt fylt opp.
Studieprogramansvarlig for bachelor i bioingeniørfag ved HINN, Elisabeth Ersvær, er svært fornøyd med hvordan de tre første årene har gått.
- Det er en veldig fin studentgruppe som går ut nå, og det føles helt fantastisk at vi har kommet gjennom de tre studieårene sammen, sier hun.
Som ansvarlig for det ferske studieprogrammet forteller hun at de har vært helt avhengig av tilbakemeldinger fra studentene underveis. Og de har innfridd.
- Innspillene fra studentene gjør at vi kan revidere studieplanen og forbedre den, og det føles godt, sier Ersvær.
Tidligere student Ingesen er godt fornøyd med at de har blitt hørt og forstått av studieledelsen. Hun synes det har vært litt krevende å være det første kullet, uten tidligere studieplaner og eksamener å støtte seg på.
- Vi har testet ut denne studieplanen, og sagt fra hva vi synes. Det gagner kullene etter oss, sier hun.
Og legger til:
- Som student må man jo selvsagt legge inn en del arbeid selv, men selve studiet – det blir jo bare bedre og bedre!
21 uker praksis
Ingesen ble anbefalt av foreldrene sine å velge en mindre by som studiested. De har selv studert på mindre steder, og syntes det virket positivt inn på studiemiljøet.
- Vi har et skikkelig godt miljø på utdanninga her på Hamar, og har knyttet nære bånd med lærere og medstudenter. Foreleserne er gode, og jeg trives utrolig godt, forteller den utflytta sarpingen.
Hun synes noe av det beste ved studiet har vært all praksisen, både internpraksis på høgskolen og ekstern praksis. Totalt har det første bioingeniørkullet ved HINN hatt 21 uker praksis.
- Vi har fått prøve så utrolig mye forskjellig, og det har vært spennende og givende, forteller Ingesen.
Hun tror den varierte praksisen har forberedt studentene godt når de nå skal ut i jobb.
Selv om Ingesen synes det er deilig å være ferdig med studiet, synes hun samtidig det er litt vemodig å gå videre etter tre år med så godt samhold på høgskolen.
- Heldigvis er det flere av studievennene mine som har fått jobb her og blir værende i Innlandet. Det gjør det lettere å holde kontakten, sier hun.
Videre jobb og studier
På Lillehammer sykehus har Ingesen fått tilbud om å jobbe litt videre utover høsten når sommerjobben tar slutt i august. Men hun har også søkt om studieplass ved masterutdanningen i helse og teknologi, med spesialisering i biomedisin, i Oslo.
- Jeg vet ikke helt hva det blir til ennå. Jeg liker veldig godt fag som mikrobiologi og patologi, men også forskning, sier Ingesen.
Aller mest har hun lyst til å prøve seg fram og jobbe ved ulike typer laber, og 21-åringen synes ikke det haster å bestemme seg for noe ennå.
- Anbefaler du å bli bioingeniør?
- Ja, for det gir så mange muligheter, og så får en så lett jobb! sier hun.
Studieprogramleder Ersvær er ikke overrasket over at nesten hele kullet går ut i relevant jobb med én gang.
- Vi er trygge på at vi har utdanna kompetente bioingeniører, sier hun.
