Førsteårsstudentene blir drillet i vitenskapelig publisering

- Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at det er veldig tidlig å gi studentene en så pass krevende oppgave. Men jeg synes det er riktig å stille krav til dem – og de tar utfordringen. Jeg er umåtelig stolte av dem, sier Runa Marie Grimholt, universitetslektor ved bioingeniørutdanningen på OsloMet og emneansvarlig for BIO1400; hematologi og immunologi.

Fagfellevurdert

2020-utgaven av «Bioingeniørstudenten» består av 17 artikler med titler som «Lett alfa-thalassemi - sykdommen uten symptomer», «Et liv med von Willebrands sykdom» - og «For mye jern?». Artiklene er bygd opp etter «IMRAD-strukturen» (Introduksjon – Metode – Resultater- og (And) Diskusjon) – og de er fagfellevurderte.

Grimholt forteller at studentene ble delt opp i grupper på fire som skrev sammen. Først et utkast som Grimholt sendte videre til en av de andre gruppene for fagfellevurdering, så fikk de muligheten til å endre artikkelen i tråd med vurderingen.

- Studentene fikk opplæring i både IMRAD og fagfellevurdering før de startet. Jeg forenklet og modifiserte Bioingeniørens retningslinjer og skjemaer for fagfeller, så nå har Bioingeniøren fått status som modertidsskrift, forteller Grimholt.

Kasuistikkene som studentene fikk utdelt var diktet opp av Grimholt. I år handlet de om ulike former for anemi. Sammen med kasuistikken fikk de laboratorieresultater og informasjon om hvilke instrumenter som var brukt.

- Jeg utelot bevisst en del resultater sånn at de kunne kommentere og selv foreslå hva mer som burde vært gjort, forteller hun.

Stolte studenter

I forordet til «Bioingeniørstudenten» skriver Grimholt: «… jeg skulle så inderlig ønske at flere bioingeniører fikk mulighet til å skrive om sine funn eller metodeendringer og publisere i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Å dele kunnskap er superviktig!»

- Er målet med Bioingeniørstudenten flere fagartikkelforfattere blant framtidas bioingeniører?

- Ja, blant annet. Jeg skulle ønske mange flere bioingeniører fikk blod på tann når det gjelder skriving og publisering. Og ikke bare de som jobber innen forskning. Bioingeniører som jobber i rutinen er ofte med på metodeutvikling som også andre bør få vite om. De kommer også over resultater som kan bli publiserbare kasuistikker, sier Grimholt.

«Bioingeniørstudenten» fungerer også som forberedelse til bacheloroppgaven.

- Jeg har sett at alt det faglige kan være på plass, men at studentene mangler kunnskaper om skriving og IMRAD, sier Grimholt.

Hun forteller at studentene har lagt ned mye tid og arbeid i artiklene. Hun håper at de ser verdien av dette arbeidet senere, når de skal skrive bacheloroppgave.

- Og så ser jeg jo hvor stolte de er når de får det trykte eksemplaret i hånda.

Mistet labundervisningen

Emnet BIO1400 startet knappe to uker etter at koronaen førte til at Norge – og OsloMet – ble stengt. Det betød at studentene ikke fikk den laboratorieundervisningen de skulle hatt. Og siden lærerne heller ikke fikk tilgang til laboratoriene, kunne de ikke digitalisere laboratoriøvelsene. Grimholt måtte derfor endre oppgavene slik at de inneholdt mindre metode og mer vurdering av prøveresultater og kvalitetssikring.

- Og snart skal de ha hjemmeeksamen i emnet. Jeg håper vi tross alt har gitt dem den kunnskapen de trenger. Resten får vi ta igjen til høsten når universitetet forhåpentligvis er åpent igjen, sier Runa M. Grimholt.