Fra student til ferdig bioingeniør – fem måneder i Marius Holtets liv

7. august 2018. Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi, Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Det er sensommer og det er nokså nøyaktig to måneder siden Marius Holtet (31) for første gang - som ferdig bioingeniør - gikk inn dørene på Rikshospitalet. Han kunne endelig starte i jobben som spesialbioingeniør ved Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi.

I dag smiler han like lunt som han sikkert gjorde da. Han sitter ved en PC-skjerm på laboratoriet og forteller at han bare skal få ut svarene på en donorprøve som ankom for litt siden, så skal han ta seg tid til å prate med Bioingeniøren.

Blodprøven fra den aktuelle donoren er ferdigtestet på diverse infeksjonsmarkører, og svarene sjekkes grundig av Holtet – flere ganger.

- Dette ser fint ut, mumler han – så går turen innom legen som setter siste godkjenningsstempel på svaret, før det kan ringes ut.

Holtet peker på to instrumenter i kroken der han befinner seg; en Architect og en Liaison XL. De har vært hans følgesvenner i sommer.

- Det er jeg som har hatt ansvaret for dem disse to månedene. Jeg har analysert prøver, vedlikeholdt og kontrollert, forteller han – og ser kjærlig på de to ruvende instrumentene.

21. mars 2018. Avdeling for mikrobiologi, Seksjon for bakteriologi, Oslo universitetssykehus Ullevål

Men la oss skru tida tilbake cirka fem måneder, til 21. mars. Vi er på Ullevål, på Seksjon for bakteriologi, og det er her vi møter Marius Holtet for første gang. En høy og beskjegget ung mann med glimt i øyet. Fremdeles er det en og annen snøflekk utenfor, men våren har meldt sin ankomst med sol og fuglekvitter og Holtet stråler han også. Han har akkurat fått vite at den faste stillingen han søkte på, ved Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi på Rikshospitalet, er hans. Og det hele tre måneder før han er ferdig bioingeniør. Det er en spesialbioingeniørstilling med ansvar for IKT.

- Ikke verst å få fast jobb som spesialbioingeniør når man er helt nyutdannet?

- Jeg fikk den nok fordi jeg nesten har en bachelor i IKT – i tillegg til bioingeniørbacheloren som jeg tar nå, forteller Holtet, som kommer fra Aurskog Høland i Akershus, men bor i Oslo med samboeren sin.

Han forteller at han fremdeles har planer om å fullføre IKT-bacheloren. Det gjenstår bare ett fag.

- Jeg var veldig skolelei etter fire år med studier, og gjorde det ikke altfor bra på eksamen. Så jeg fikk meg heller en jobb og det ble satt til side. Og så har jeg bare utsatt og utsatt.

- Hadde du en plan om å kombinere IKT og bioingeniørfag da du tok fatt på bioingeniørutdanningen?

- Nei! Det er på laboratoriet jeg hører hjemme, men jeg ser jo at det kan kombineres. Jeg har uansett ingen planer om å studere bioinformatikk eller noe annet. Nå vil jeg bare starte voksenlivet for fullt og jobbe som bioingeniør. 20-årene lekte jeg meg igjennom, forteller han.

Dagen vi besøker Holtet på Ullevål er aller siste dag i en åtte uker lang praksis ved Avdeling for mikrobiologi.

- Jeg satte Ullevål øverst på ønskelisten fordi de er kjent for å ha et godt studentopplegg, og heldigvis fikk jeg ønsket mitt oppfylt, sier Holtet. Han forteller at det meste av praksisen har vært på serologen, men akkurat i dag hospiterer han på bakteriologisk laboratorium. Sammen med bioingeniør og veileder Behrouz Moayeri skal han sette opp ulike luftveisprøver til MALDI-TOF og til manuell resistensundersøkelse.

Holtet snakker fagsjargong med Moayeri og jeg lurer på hvordan han er blitt så familiær med alle betegnelser og navn. Jo, han har jobbet på Fürst Medisinsk Laboratorium i deltidsstilling i flere år, kan han fortelle. En kveld i uka, pluss annenhver helg, på Avdeling for bakteriologi.

- Hvordan har praksisperioden på Ullevål vært?

- Helt fantastisk! Bioingeniørene tok veldig godt imot oss og vi fikk lov til å jobbe selvstendig så snart vi var klare for det. Det gir mestringsfølelse.

Og hva nå? Jo, nå skal Holtet gjøre ferdig en hjemmeeksamen som skal leveres like etter påske. Den handler om kvalitet og bioingeniørenes rolle i laboratoriene og i Helse-Norge, og er så godt som ferdig. Og så starter arbeidet med bacheloroppgaven.

20. april 2018. Avdeling for molekylærbiologi, Fürst Medisinsk Laboratorium, Furuset, Oslo

198 positive gonoré-prøver, det er råmaterialet i bachelorprosjektet til Holtet og medstudentene Helene Haakonsen (30) og Johnny Schmidt (32).

Holtet sitter med pipetten ved en laboratoriebenk, mens de to andre er opptatt med sentrifugen i et hjørne av rommet. Det er siste laboratoriedag i prosjektet, og de er snart ferdige med rensingen av DNA. Så skal prøvene sendes til sangersekvensering i Tyskland.

Bacheloroppgaven handler om deteksjon av resistensmutasjoner i Neisseria gonorrhoeae.

Hvis man kan finne raskere metoder for å detektere resistens, kan legen vente med å starte antibiotikabehandling til etter at svaret foreligger. Det kan bidra til mer presis bruk av antibiotika og redusert resistensutvikling, forklarer Holtet.

Studentene fant selv bachelorprosjektet. Etter å ha spurt litt rundt, fikk Holtet tips om at utviklingssjef Amir Moghaddam ved Avdeling for molekylærbiologi på Fürst hadde oppgaver som studenter kunne løse.

- Jeg synes vi har fått et artig prosjekt. Det er et nytt og fremtidsrettet tema, og vi har jobbet med PCR – noe jeg ikke har fått prøvd så mye før. Bacheloroppgaven har vært en av de beste tingene med utdanningen, sier Holtet.

8. mai 2018. Kantina, Fürst Medisinsk Laboratorium, Furuset, Oslo

- Åh, det er litt kjipt å sitte her og se ut på det nydelige været, men egentlig er vi jo privilegerte. Som studenter kan vi legge opp dagene som vi vil. Ta fri noen timer, gå ut i sola, og heller jobbe litt mer på kvelden.

Det er Holtets medstudent Helene Haakonsen som kommer med det lille hjertesukket. Klokka er to, og hun, Holtet og Johnny Schmidt har sittet her siden ni. Ute er det ganske riktig deilig vær; rundt 20 grader og sol. Fra vinduet i kantina ser man rett ut på vårgrønne trær og en knallblå himmel.

Fürst-kantina er møtested for Holtet, Haakonsen og Schmidt annenhver dag. Dagene imellom jobber de alene. Men det er her på kantina at de sammenstiller, konsoliderer, diskuterer og blir enige om det videre løpet.

Da de startet skriveprosessen satte de opp en liste over alle temaene som skulle med – og så fordelte de arbeidet. I dag, 8. mai, er det nøyaktig en måned til siste frist for å levere oppgaven. Og 1. juni skal de legge den fram for lærere og medstudenter.

- Så hvordan GÅR det egentlig?

- Huff, ikke spør, vi er ikke akkurat grisefornøyde, sier Haakonsen.

- Nei, så ille er det da ikke, innvender Holtet. Han forteller at sangersekvenseringen fra Tyskland ikke har vært helt heldig. Sannsynligvis på grunn av forurensning forårsaket av studentene, ikke av laboratoriet i Tyskland. Det har vært flere trinn og mange har vært «på». Sikkert derfor. Veilederen på Fürst har trøstet dem med at dette skjer ganske ofte.

- Men dere er vel kommet fram til et resultat?

- Joda, metoden vi har vært med på å utvikle virker lovende, men vi måtte hatt flere resultater for å være sikre.

Skriveprosessen startet for to uker siden, og de jobber godt sammen, kanskje fordi de har ulike kvaliteter, tror de. Haakonsen er den som tar kontakt med omverden hvis det er nødvendig – hun er dessuten utålmodig og setter ting i sving. Holtet har tilknytningen til Fürst og kjenner til prosedyrene. I tillegg er han god på det datatekniske. Schmidt er teoretikeren som er flink til å skrive faglige tekster.

- Hvilke forhåpninger har dere for oppgaven?

De avløser hverandre med å svare: At vi er fornøyde med det ferdige produktet. At vi er stolte av det. At vi har levert et godt stykke arbeid. At Fürst er fornøyde.
Alle ønsker jo en A, men akkurat karakteren vil de ikke tenke så mye på nå. De er mest opptatt av å bli ferdige – og så begynne å jobbe. Alle tre har fått jobb – og ingen av dem skal ha sommerferie.

- Vi er jo i tretti-årene alle tre og en del eldre enn mange av de andre på kullet. Jeg tror nok flere av de yngre studentene planlegger en lang sommerferie før de begynner å jobbe, sier Haakonsen.

1. juni 2018. Oslo Met – storbyuniversitetet, Pilestredet, Oslo

Klokken er halv ni om morgenen. Marius Holtet og Helene Haakonsen prater så konsentrert sammen at de ikke ser at Bioingeniørens journalist har kommet bort til bordet de sitter ved.

Det er ikke så rart at de ikke enser omgivelsene. Om en halv time skal de presentere bacheloroppgaven.

Studenter og lærere begynner å finne veien inn i et klasserom. Johnny Schmidt har også kommet, sammen med de to andre gjør han de siste forberedelsene før foredraget.

- Nå bryter jeg nok IT-retningslinjene, sier Holtet, og kobler en minnepinne til universitetets datamaskin.

Første side i Powerpoint-presentasjonen dukker opp på lerretet bak ham.

- Vet du hva, hvis de vil utvise deg for det, så rekker de det ikke, kommer det kjapt fra Haakonsen.

To minutter på ni ser Holtet en skrivefeil. Det står Neisseria Gonorrhoeae på åpningssiden. Han hiver seg kjapt over tastaturet og endrer fra stor til liten g.

Så begynner de å fortelle om resultatene sine. Nok en milepæl i studentlivet passeres. Snart gjenstår det bare å vente på sensuren.

7. august 2018. Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi, Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Tilbake til framtiden. Det er flere gode grunner til at Marius Holtet er glad og fornøyd denne sensommerdagen. Han har en fast jobb som han liker «kjempegodt», han har gode kolleger som har tatt ham vel imot og inkludert ham fra første stund – og han er (faktisk) fornøyd med lønna. I tillegg har han akkurat i dag kjøpt sin første leilighet, på Oppsal i Oslo.

En liten mørk sky er det likevel på en ellers sommerblå himmel. Bacheloroppgaven ble ikke så vellykket som han, Haakonsen og Schmidt hadde håpet. Karakteren ble bare så som så. Men det jobbes med saken. Også den interne veilederen deres på utdanningen syntes at karakteren var for lav – og nå ligger det en klage i systemet. Så er det bare å håpe.

- Det var et lite skår i gleden ja, men jeg tenker ikke så mye på det. Nå har jeg jo jobb og gode kolleger. Det er det viktigste.

- Ingenting du savner med studentlivet?

- Jeg savner Helene og Johnny som jeg skrev oppgaven sammen med. Vi ble veldig sammensveiset. Men de jobber begge i nærheten, så jeg regner med at vi kan treffes av og til. Og så savner jeg noen av fagene. For eksempel bakteriologi med Bjarne (Hjeltnes. red. anm.) og transfusjonsmedisin. Det var kjempegøy!

Men alt i alt er studentlivet over for Marius Holtet. Han har ingen planer om videre utdanning foreløpig. Det han ser fram til nå er at ferietiden snart er over og at han kan få opplæring i resten av rutinene på laboratoriet – og i IKT-delen av jobben.

- Jeg ser for meg at jeg kommer til å bli her ganske lenge, jeg, sier Marius Holtet.