Aktuelt

Einar Pedersen Svartsund, bioingeniør og leder for laboratorieavdelingen i Fürst, forteller om de første erfaringene med testing av spyttprøver fra elever på videregående skoler i Oslo. Etter at skolene ble stengt, er den videre fremdriften i prosjektet usikker.

Fürst mener bruk av spyttprøver ser lovende ut

Fürst Medisinsk Laboratorium er så vidt i gang med å analysere spyttprøver fra skoleelever i Oslo. Hittil er erfaringene gode.

Av FRØY LODE WIIG, frilansjournalist

I januar konkluderte Folkehelseinstituttet med at spytt er et egnet prøvemateriale for koronatesting. To måneder senere, den 9. mars 2021, rullet Oslo kommune ut et pilotprosjekt for å masseteste elever på videregående skoler ved bruk av spyttprøver.

Fürst Medisinsk Laboratorium har fått i oppdrag å utvikle logistikken og analysere spyttprøvene. Målet er å koronateste 49.000 Oslo-elever i syv uker, med 5000-7000 tester i uken. Nå gjør imidlertid en ny runde med skolestenging tidslinjen usikker. Erfaringer fra de første prøvene og kommunens teststrategi vil påvirke den videre fremdriften av pilotprosjektet.

− Vi rakk så vidt å komme i gang før skolene ble stengt. Vi har fått inn rundt 90 spyttprøver fra elever på Stovner videregående skole. Foreløpig har ingen testet positivt for SARS-CoV-2, forteller Einar Pedersen Svartsund, bioingeniør og leder for laboratorieavdelingen i Fürst.

Gode erfaringer så langt

Pause i testvirksomheten er ikke ideelt, men Fürst har rukket å gjøre seg flere erfaringer med bruk av spytt i koronatesting. Bioingeniøren har tidligere skrevet om at fagfolk, blant annet fra Haukeland universitetssjukehus, har uttrykt skepsis mot spyttprøver. Skeptikerne har vist til at spytt har relativt høy viskositet, som kan gjøre analysearbeid utfordrende. De har vært bekymret for klin og søl, og særlig redde for å få smitte inn på laboratoriet.

− Våre erfaringer er at prøverørene vi har fått inn har vært rene og pene. Spyttprøvene har ikke skapt problemer for pipetteringsroboten vår eller andre instrumenter, forteller prosjektrådgiver og molekylærbiolog Marie Synøve Hasberg Gran.

Selve prøvetakingsutstyret er et relativt lukket system. Skoleelevene har blitt instruert om at de må sprite prøverøret før det legges i en lukket plastpose. Prøverøret sprites også ved mottaksstedet på skolen. Det er dedikert personell på skolen som sørger for at prøverørene settes i stativ, pakkes og klargjøres til transport etter forskriftene.

− Vi er trygge på utstyret og rutinene våre. Siden vi startet med analyse av SARS-CoV-2 har vi ikke hatt intern smitte på laboratoriet, påpeker Svartsund.

Merarbeid for prøvemottaket

For laboratoriet hos Fürst medfører ikke spyttprøvene ekstraarbeid. Prøvene som ankommer laboratoriet går inn i akkurat samme flyt som nese- og halsprøver for SARS-CoV-2. De sendes til pipettering, deretter RNA-ekstraksjon før real time PCR-analyse.

For prøvemottaket, derimot, gir spyttprøvene merarbeid, i hvert fall når og hvis prosjektet når målet om 5000-7000 tester i uken. Prøverørene som ankommer mottaket har en unik QR-kode, og hvert rør må scannes individuelt.

Pilotprosjektet i Oslo skal blant annet gi svar på om prøvetakingsutstyret fungerer godt nok. Før prosjektet startet har Fürst, på oppdrag fra Helsedirektoratet, evaluert ulike typer utstyr for prøvetaking av spytt for SARS-CoV-2-analyse. Evalueringsrapporten er tilgjengelig på Helsedirektoratets hjemmesider.

Norskprodusert ustyr

Kriteriene som ble lagt til grunn var kompatibilitet med laboratorieprosessen, og brukervennlighet både for personen som skal testes og for ansatte på laboratoriet. Helsedirektoratet valgte til slutt å bruke den norskproduserte SalivaPOD i pilotprosjektet.

− SalivaPOD ble valgt fordi utstyret har god logistikkløsning med en egen app. I tillegg er SalivaPOD fleksibel nok til å kunne tas i bruk av laboratorier med ulik arbeidsflyt og ulike instrumenter, forklarer Svartsund.

Han tror de fleste norske laboratorier vil være kjent med UTM-mediumet SalivaPOD bruker. Slik kan SalivaPOD være egnet til bruk i storskala testing over hele landet. Utfordringen er appen som er en sentral del av løsningen, og hvor personen som skal testes registrerer alle sine opplysninger.

− IT-avdelingen vår har gjort en kjempejobb med å integrere appen i våre datasystemer. For laboratorier med mindre IT-ressurser kan integrasjon med appen kanskje bli en flaskehals, tror avdelingslederen.

Foreløpig er de videregående skolene i Oslo stengt frem til påske. Planen er å gå i gang med spyttesting igjen med en gang elevene er tilbake på skolen.

Powered by Labrador CMS