Frykter kritiske forsinkelser

Det er fredag morgen og en lege ute i distriktet får inn en pasient som er slapp og kvalm. Legen tar blodprøver, blant annet for å måle kortisol. Lav morgenkortisol kan nemlig være tegn på binyrebarksvikt - en livstruende tilstand. Siden det ikke lenger er postombæring på lørdager, venter legen til mandag med å sende prøven. Den ankommer Hormonlaboratoriet tirsdag og blir analysert onsdag. Da er pasientens tilstand blitt mye verre.

– Historien over er bare et eksempel, men den kunne like gjerne vært sann, forteller Kari Julien prosjektkoordinator og metodespesialist ved Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus (OUS).

- Tidligere ville en slik prøve blitt sendt fredag og ankommet lørdag. Da ville den blitt kjølt ned og analysert mandag morgen. Forsinkelsen kan med andre ord bli på flere dager, sier Julien, som også er leder for BFIs rådgivende utvalg for medisinsk biokjemi, hematologi og koagulasjon (RUMBIO).

Én uke siden prøvetaking

Ved Hormonlaboratoriet på Aker sykehus, hvor Bioingeniøren treffer Julien denne tirsdag morgenen, har bioingeniørene vært i sving med å åpne konvolutter med pasientprøver et par timer allerede. Julien tar opp en konvolutt fra en halvfull postsekk. «Prøvene har vært frosset», står det på konvolutten fra Sykehuset Østfold. Hun åpner den, tar ut rekvisisjonen, leser på datoen: 3. mai 2016. Det er én uke siden. Først nå er den fremme.

– Denne har vært frosset. Det er bra, da vet vi at den er tatt hånd om av kyndige hender og at den må blandes opp hos oss, sier hun.

Det er ikke alltid tilfellet. Hvis prøvene har vært oppbevart hos Posten over helga, vet ikke bioingeniørene hvilke temperaturer de har vært utsatt for.

Derfor har blant annet Sykehuset Østfold sluttet å sende prøver på fredager. Prøver som tas senere enn torsdag formiddag blir frosset eller oppbevart kjølig. Hasteprøver blir sendt med bud.

Dette merkes godt ved Hormonlaboratoriet, for nå kommer det store mengder pasientprøver tirsdag morgen, mens mandag og fredag er blitt rolige dager. Sissel E. Haave, enhetsleder ved prøvemottaket, har måttet flytte bemanning for å få registrert og analysert alt som kommer inn.

– Vi er glade for at de fleste prøvene ser ut til å ha blitt oppbevart kjølig eller frosset, sier hun.

Etisk uforsvarlig?

Det er ingen spesialbehandling av biologisk materiale hos Posten. Etter at prøven er sendt som vanlig A-post, har ikke helseforetakene kontroll på temperaturen den oppbevares i. Det kan gjøre prøven verdiløs.

– Vi spør oss om det er etisk forsvarlig å gi ut svar på prøver som har vært lenge hos Posten. Holdbarhetsforsøk er utført, men det er vanskelig å inkludere alle tenkelige varianter av oppbevaringstemperaturer, sier Haave.

Hun forteller at de til nå ikke har avvist prøver på grunn av lang transporttid, men det må vurderes.

– I verste fall må det tas nye prøver og behandlingen kan bli forsinket, sier hun.

Sparer 400 millioner

Pressesjef i Posten, John Eckhoff, forteller at det er nedgangen i antall sendte brev siden 1999 som har tvunget fram endringen. Å opprettholde postombæringen på lørdager ville kostet 400 millioner kroner i året.

– Vi er klar over konsekvensene, men det er ikke nok til å reversere avgjørelsen, sier Eckhoff.

Han forteller at Posten har oppfordret kundene til å finne andre løsninger. Viktige prøver kan blant annet sendes med ekspress.

– Grunnen til at det er billig å frakte prøvene er at de går som en del av den vanlige postgangen, sier Eckhoff.

Mister en dag

Et såkalt representantforslag fra Senterpartiets Kjersti Toppe, Janne Sjelmo Nordås og Jenny Klinge, ligger nå til behandling i Stortinget. Bakgrunnen er at forslagsstillerne mener konsekvensene rundt pasientprøver ikke var kjent da ny postlov ble vedtatt.

– Mange pasienter mister en dag med prøvetaking. I verste fall må de sendes med taxi til sykehuset eller legges inn for å få tatt nødvendige prøver. Folks helsetilbud er et offentlig ansvar, og vi kan ikke akseptere at en dag faller bort sier Kjersti Toppe.

I representantforslaget står det blant annet at regjeringen må sørge for at nye ordninger for frakt av pasientprøver ikke skal gi merkostnader for helseforetak, pasienter eller kommuner.

Toppe forteller at helseforetakene har tatt opp manglende midler til økte fraktkostnader med helseminister Bent Høie. De mener at det dermed blir mindre penger til pasientbehandling.

Nasjonal frakttjeneste for pasientprøver?

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen fra Høyre, forteller til Bioingeniøren at de regionale helseforetakene har opprettet nye henteruter for pasientprøver på fredager. Men dekningen er svært forskjellig i ulike regioner. Perifere områder må i større grad benytte Postens ekspresstjenester.

– Ut fra hva jeg vet i dag, vil det være store variasjoner i hvor stor grad helsetjenesten blir påvirket, sier Erlandsen.

Hun forklarer at Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS) har fått i oppdrag å etablere en nasjonal fraktordning. Det kan føre til at merkostnadene kan gå noe ned. De budsjettmessige konsekvensene vil uansett bli håndtert i de ordinære budsjettprosessene.

– Vi vil følge nøye med på utviklingen fremover, sier Erlandsen.

Representantforslaget skal behandles i Stortinget 30. mai. Frist for Helse- og omsorgskomiteen til å komme med en innstilling er 24. mai.