Nytt helseatlas for medisinsk biokjemi:
Gjennomanalyserte østlendinger - langt færre analyser per prøve i nord
I opptaksområdet til Sykehuset i Vestfold ble det utført 76 prosent flere analyser, sammenliknet med opptaksområdet til Finnmarkssykehuset.
Publisert
Sist oppdatert
Det viser Helseatlas for medisinsk biokjemi, som er utviklet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Atlaset ble publisert høsten 2024, og inkluderer offentlig finansierte analyser som er utført poliklinisk i perioden 2021-2023.
Flest prøver i Helse Sør-Øst
Hovedtrekkene i tallmaterialet er at det tas 10,5 millioner blodprøver og utføres 100 millioner analyser årlig. Det har gitt 1,5 milliarder kroner utbetalt i refusjon fra Helfo til helseforetakene per år.
Men det er store geografiske forskjeller på hvor mange analyser som tas per innbygger. Med gjennomsnittlig 11 analyser per prøve er det innbyggerne i opptaksområdene til Vestfold, Diakonhjemmet og OUS som topper statistikken. Lavest antall analyser per prøve finner vi i opptaksområdet til Finnmark, med 5,9.
I Helse Sør-Øst ble det utførte 44 prosent flere analyser per 1000 innbyggere enn i Helse Nord, som utførte færrest.
Mindre kloke valg
Analytiker i SKDE, Kristel Guldhaugen, mener det ikke er grunn til å tro at innbyggere i noen landsdeler har større behov for flere analyser enn innbyggere i andre deler av landet.
- Mange prøver som tas er unødvendige, sier Guldhaugen, og viser blant annet til analyser som gjentas relativt hyppig, som vitamin D.
Helseatlaset viser at av de to millioner D-vitaminanalysene som ble målt i Norge i perioden 2021-2023, var det mer enn ti prosent som er gjentatt med kortere intervall enn 12 uker.
Omtrent 25 prosent av den kvinnelige befolkningen og 12 prosent av den mannlige befolkningen mellom 20 og 50 år får målt D-vitamin årlig.
Flere detaljer kan leses på nettsiden til SKDE.
