Helautomatisering på Bærum sykehus – Bent Høie klippet snoren

Automatikken sørger for at de ferdig analyserte prøvene sendes direkte til lagring i en kjøleskapsmodul som er tilknyttet automasjonsbåndet. Noen tastetrykk – og vips – prøven som er lagret i kjøleskapet sendes tilbake til maskinen for reanalyse og nye analyser.

– Det som er nytt er at vi har med kjøleskapet i automasjonslinjen. Vi er også først ute med å ha både klinisk kjemi, immunoassay, koagulasjon og hematologi på samme automasjonsbånd, forteller Silja Schaug Aarstad, seksjonsleder ved Medisinsk biokjemi, seksjon Bærum.

Høie kastet glans

Det var ingen hvem som helst som åpnet ballet den 10. november. Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk æren av å klippe snoren inn til maskinparken.

– Vi er naturligvis veldig stolte av automatiseringen, og det var derfor stor stas at statsråden kom på besøk og kastet glans, sier Aarstad.

Høye skuldre

Hun forteller at tiden fram til 10. november har vært krevende. Forberedelsene startet for to år siden, men det var først i april i år at innstalleringen av båndene og oppussingen av rommet startet. Da ble alle maskinene skviset inn i små rom der de – og bioingeniørene – fortsatte å gjøre jobben sin.

– Det var en tid med innkjøringsproblemer, mye støv, kalde rom og høye skuldre. Men vi hadde full drift hele perioden, og resten av sykehuset har ikke merket mye til at vi har hatt disse utfordringene, sier Aarstad – og berømmer samtidig de ansatte ved seksjonen:

– Det er imponerende å se hvor langt de har strukket seg i en krevende periode.

Brukte mye tid på utredningen

Det er bare selve automasjonsløsningen med bånd, kjøleskap og sentrifuge som er nytt. Maskinene har laboratoriet hatt i flere år. Aarstad er glad for at hun fikk gjennomslag for nyanskaffelsene – selv om det kostet en god del penger.

– Noe måtte vi gjøre. Vi opplevde at analyseaktiviteten bare økte, samtidig som det er blitt vanskeligere å få søkere til ledige bioingeniørstillinger. Vi brukte god tid til å utrede hva som var den beste løsningen, sier hun.

Ikke færre stillinger

Aarstad forteller om nitide målinger for å finne ut hvor mye tid som kunne spares ved å fullautomatisere. Selv satt hun med stoppeklokke og registrerte hvor mye tid bioingeniørene brukte på avkorking, flytting av glass hit og dit og gåing, ikke minst.
Hun kom fram til at det går 10,5 effektive timer til slikt hver dag. Det tilsvarer cirka to stillinger.

De stillingene har hun allerede plassert andre steder. Den ene på poliklinikken – der aktiviteten øker jevnt og trutt. Den andre til øyeblikkelig hjelp. Tidligere var det én bioingeniør eller helsesekretær som tok seg av ø-hjelp både på akuttmottaket og resten av huset. Nå er det to som deler på oppgaven.

– Det har gitt de ansatte litt roligere dager, mener Aarstad.

Mer erfaring – mindre skepsis

Noen av de ansatte har vært skeptiske til endringene, men Aarstad ser at skepsisen er blitt mindre jo mer erfaring de har fått. På vakt, for eksempel, autovalideres prøvene samtidig som bioingeniører og helsesekretærer gjør seg ferdig med prøverunden. Det sparer tid.

– Vi satte sammen en arbeidsgruppe fra alle fagdisiplinene på seksjonen. De har sett på hvordan vi skal innrette arbeidet etter omleggingen. De har gjort en svært god jobb, mener seksjonslederen.

Monterer støyskjermer

Et lite skår i gleden er at støyen fra bånd og maskiner har økt. Bioingeniørene har riktig nok fått et eget «stillerom» der pc-ene står på rekke og rad. Her skjer all validering og alle kontroller. Men noe arbeid må uansett gjøres ved maskinene.

– Vi er allerede i gang med å planlegge tiltak som skal redusere støyen. I første omgang skal vi bytte takplater og montere støyskjermer. Det burde hjelpe, sier Silja Schaug Aarstad.