Helse først og fremst - eller teknologi?

Da nye NTNU skulle bestemme fakultetsstruktur, ble det et diskusjonstema. Det var uenighet blant de ansatte om bioingeniørutdanningene burde tilhøre Fakultet for naturvitenskap – eller helse.

Men da styret i NTNU mandag 15. februar avgjorde fakultetsstrukturen, ble det som rektor Gunnar Bovim anbefalte; bioingeniørutdanningene i Trondheim og Ålesund blir lagt til Fakultet for naturvitenskap, sammen med blant annet utdanningene i bioteknologi, biologi og kjemi.

Fortsetter samarbeidet med kjemifag

Dermed fikk Randi Utne Holt det stort sett som hun ønsket. Hun er instituttleder ved bioingeniørutdanningen i Trondheim og fornøyd med at samarbeidet med kjemiutdanningen kan fortsette i Fakultet for naturvitenskap.

- Siden «tidenes morgen», da bioingeniørutdanningen i Trondheim ble etablert, har den vært lokalisert sammen med utdanningen for kjemiingeniører. Det har vært et godt og langvarig forhold som vi ønsker å videreføre. Vi deler laboratoriefasiliteter og har en del felles undervisning. Det er svært kostnadseffektivt, sier Utne Holt.

Beholder helseprofilen

Hun tror ikke det kommer til å bli vanskelig å beholde utdanningens helseprofil. Det er samarbeidet med St. Olavs Hospital som er viktigst i så måte, og det påvirkes ikke av NTNU sin organisering.

- Vi skal fortsette å ha fag om tverrfaglig samhandling der helsefagutdanningene samarbeider og lærer seg å kommunisere med hverandre, sier Utne Holt – og minner om at de færreste bioingeniørutdanningene i Norge er tilknyttet helsefag.

En helseprofesjon – først og fremst

Flere av bioingeniørlærerne i Trondheim var imidlertid skuffet. En av dem er Liv Thommesen, bioingeniør og professor ved utdanningen i Trondheim. Hun og professor Geir Bjørkøy skrev en høringsuttalelse der de anbefalte tilknytning til Fakultet for helse. Først og fremst fordi bioingeniøryrket er en helseprofesjon og derfor burde ha en naturlig plass i et fakultet sammen med medisinere, sykepleiere, radiografer og andre.

- For de andre helsefagutdanningene ble det lagt vekt på hvor viktig det er at helseprofesjonene kommuniserer og samarbeider godt med hverandre, slik at studietilbudet bedre speiler virkeligheten ute i arbeidslivet. Det kan virke som om styret ikke synes det er like viktig for bioingeniørene, sier hun.
I høringsuttalelsen beskriver hun og Bjørkøy bioingeniørutdanningen som en profesjonsutdanning som fører fram til autorisasjon for å arbeide med medisinsk diagnostikk.

«Det vil være langt enklere å opprettholde en slik profil innenfor et Helsemedisinsk fakultet fordi utdanningen vil være klart profilert fra de andre utdanningene ved fakultetet. Ved en plassering innenfor et realfaglig fakultet vil denne profilen svekkes vesentlig fordi det vil være andre parallelle utdanningsløp med overlappende og til dels tyngre faglig utdanning», skriver de.

Mindre samarbeid med medisinerne?

Thommesen er også opptatt av at bioingeniørstudentene i framtida skal ha mer undervisning i fag som molekylær diagnostikk og bioinformatikk. Hun er redd det kan bli vanskeligere med den nye organiseringen.

- Det er på det medisinske fakultetet at det undervises og forskes i molekylær diagnostikk. Det er der fagkunnskapen og de avanserte analysemaskinene finnes.

Hun forteller at utdanningen hvert år samarbeider med det medisinske fakultetet om bachelorprosjekter. Det er ikke sikkert dette blir like enkelt i framtida, mener hun, det er nemlig en utfordring å skaffe nok prosjekter og veiledere for å avvikle bachelorprosjektene.

«I det medisinske forskningsmiljøet ved NTNU/St. Olavs Hospital er det i dag en betydelig faglig portefølje og god veilederkapasitet til å gi slike oppgaver, men Det medisinske fakultet har i dag ingen forpliktelse til å gi oppgaver til eksterne studenter», skriver hun og Bjørkøy i høringsuttalelsen.

Forstår bekymringen for forskningen

Instituttleder Utne Holt deler ikke Thommesens bekymring for bioingeniørutdanningen, men hun ser at enkelte deler av instituttets forskning kunne hatt fordeler av en forankring i et helsefakultet.

- Det ville kanskje vært enklere å få forskningsmidler fra Helse Midt-Norge om bioingeniørutdanningen hadde tilhørt et helsefakultet. Men dette er noe vi kan finne en løsning på, mener hun.

Fornøyde i Ålesund

I Ålesund har bioingeniørutdanningen i flere år vært organisert sammen med bioteknologi, marine fag og medisinske/biologiske fag. Det skal de få fortsette med i det nye Fakultet for naturvitenskap.

- Vi fikk det akkurat som vi ønsket. Dette er den beste løsningen for oss, sier en fornøyd Anne Røsvik, studieleder ved bioingeniørutdanningen i Ålesund.
Hun forteller at lærerne i Ålesund har gode erfaringer med et slikt samarbeid. Utdanningene har felles labkurs, lærere og analysemaskiner.

- Evalueringen fra studentene er også svært god, det var derfor ingen grunn til å endre opplegget, mener hun.

Mye naturvitenskap i helsefagene

Røsvik ser ingen motsetning mellom å tilhøre et fakultet for naturvitenskap og å være en helsefagutdanning. Det er mye naturvitenskap i helsefagene, mener hun.

- Studentene har pasientrettet undervisning i alle de medisinske fagene. De har også praksis på sykehus. Helsetilknytningen blir ikke noe svakere i nye NTNU, mener hun.

Instituttene

Verken Utne Holt eller Røsvik vil si noe om neste punkt i organiseringsdebatten; instituttstrukturen. Den har de knapt begynt på, sier de, og de vil ikke foregripe den. De vil ikke engang svare på om de to utdanningene bør organiseres i samme institutt.

Liv Thommesen er imidlertid klar på at hun ikke ønsker et eget bioingeniørinstitutt. Et av instituttforslagene i helsefakultet var et eget institutt for laboratoriemedisin som skulle inkludere bioingeniørutdanningen. Den saken er tapt i denne omgang, innser hun.

- Når det først skal reorganiseres, ønsker jeg meg et større miljø. Bioingeniørutdanningen har mange faglige utfordringer som jeg tror best løses i et større institutt, selv om det blir innen et Fakultet for naturvitenskap, sier hun.