«Hjemmelab» i Østfold

Av GRETE HANSEN, journalist

Prosjektet startet i 2019 i forbindelse med et annet innovasjonsprosjekt om oppfølging i hjemmet. En onkolog ønsket å få blodprøvesvar på en enklere måte. Tenk om han kunne følge opp pasientene sine uten at de trengte å reise til sykehuset titt og ofte? Mange av dem var under behandling, følte seg dårlige – og ville helst slippe reisen. Dermed var et nytt innovasjonsprosjekt i gang.

Selvtesting på Askim helsehus

Anne Bjerke har vært fulltids prosjektleder for prosjektet «Sikker prøvetaking og analyse i hjemmet utført av pasienten» siden juni 2021 (prosjektnavnet ble senere forkortet til «Hjemmelab»). Hun leder prosjektgruppemøter, deltar på styringsgruppemøter, har kontakt med innovasjonspartnere, helsepersonell og pasienter – blant annet.

- Jeg pusher prosjektet stadig videre, oppsummerer hun.

Bioingeniøren møter henne på Askim helsehus, der Sykehuset Østfold har lokaler, blant annet for lab og blodbank. Med seg har hun en pose med testutstyr. Planen var egentlig å dra hjem til en av pasientene som bruker utstyret, men det viste seg å være vanskelig å få til på kort varsel. Derfor er vi blitt enige om å teste oss selv. Bjerke tar fram en iPhone med en «måledings» koblet til kameraet. Den har fått navnet iMOSTIM (Instant Mobile Self-Test). Hun tar fram spritservietter, stikkeutstyr, kapillærrør og selve testkortet – eller Q-card – som er navnet produsenten har gitt det. Dessuten noe som ser ut som en stiftemaskin – men som er en «presser» som skal sørge for at blodet fordeler seg jevnt og pent på testkortet. Kortet har nanosøyler som gjør det mulig å «printe» flere analyser på ett og samme kort, forteller Bjerke.

Jeg kløner det til …

Jeg får en kort innføring, og siden jeg en gang i tiden jobbet som bioingeniør med både store og små analysemaskiner, regner jeg med at det skal gå som fot i hose å betjene dette beskjedne utstyret. Jeg tar emballasjen av testkortet, legger det til rette i presseren og gjør meg klar for stikk. Vaskingen av fingeren går greit (det skulle bare mangle), men lansetten er det verre med. Jeg får ikke av beskyttelseshetten, vrir og bender, men uten resultat. Med litt hjelp fra Bjerke får jeg endelig presset lansetten mot fingeren og utløst den. Det blør friskt. Tre dråper skal tørkes bort, den fjerde skal inn i kapillærrøret, eller overføringsrøret som Bjerke kaller det. Hun forteller at de i starten fylte blodet direkte på kortet, men at de etter hvert fant ut at det gjaldt å ha kontroll med blodmengden (10 µl) og at det derfor var behov for et mellomledd.

Og nå kløner jeg det til igjen - jeg mister rett og slett det lille røret på gulvet, på grunn av størrelsen er det (i hvert fall for meg) vanskelig å håndtere. Bjerke er heldigvis like blid, og hun finner fram et nytt. Denne gangen klarer jeg å holde det fast – og jeg peiler meg inn på en bitteliten hvit «blink» på kortet. På med dråpen – ned med presseren.

- Det ser bra ut, kommenterer Bjerke mens vi studerer blodet som har spredd seg pent utover kortet. Nå skal det inn i avleseren på iPhonen.

- Men sett på beskyttelseshetten med en gang, formaner hun. - Vi vil nemlig ikke ha lys inn - det kan forstyrre målingen.

God nok kontroll?

Nå får jeg spørsmål på mobilskjermen om jeg vil måle hemoglobin og hvite blodlegemer. Det vil jeg selvsagt, for foreløpig er det bare disse parameterne som kan måles.
Men flere er på gang. I første omgang har sykehuset ønske om å utvide repertoaret med trombocytter, kreatinin, natrium og kalium. En del av de planlagte analyttene, for eksempel trombocytter, krever en større og mer avansert måler – det er derfor utviklet en såkalt U-enhet som er litt større enn mobilen den skal kobles til.

Foreløpig kan man kontrollere apparatene med prefylte kontrollkort. Det vil si at feil i prosessen fram til selve målingen ikke blir fanget opp. Det betyr at god opplæring er ekstra viktig, poengterer Bjerke.

Stødig på hånden og klar i hodet

Jeg får nå beskjed om å trekke en spake på avleseren til posisjon B for å måle Hb. Det høres et klikk – og på skjermen angis det i prosent hvor langt målingen er kommet. 15 – 30 – 50 - …. 100! Hemoglobinmålingen går raskt – og resultatet er etter få sekunder klart. Så er det siste trinn: Spaken skal nå til posisjon A – og jeg må bekrefte at jeg ønsker å måle hvite blodlegemer. Denne målingen går langsommere, for nå skal det differensieres mellom nøytrofile, lymfocytter og «andre».
Så er det tid for å puste ut. Dette var ikke «piece of cake», slik jeg hadde forestilt meg.

- Nei, det krever øvelse – og det er slett ikke alle som vil få tilbudet. Man må være stødig på hånden og klar i hodet, sier Bjerke.

Hun forteller at utstyret først ble prøvd ut av ansatte ved Sykehuset Østfold. 28 ansatte fikk opplæring i prøvetaking og bruk av utstyret og fikk teste det ut under observasjon. De besvarte i ettertid et spørreskjema og noen ble i tillegg intervjuet.

Senere har ti pasienter fått opplæring og mulighet til å teste ut utstyret hjemme.

- Og de fikk mye bedre opplæring enn det du har fått nå, trøster hun.

Brukererfaringer

En av «utprøverne», en kvinnelig pasient som reiser mye i jobben og som er avhengig av medisiner i, har hatt ekstra god erfaring med «hjemmelab», forteller Bjerke. Nå kan hun måle seg på reiser og legen kan enkelt følge opp.

En annen pasient var mer skeptisk. Han bodde så nært helsehuset i Sarpsborg at han ikke kunne tenke seg at det var noe å vinne på å ta seg av prøvetaking og testing selv.

- Men når vi regnet litt nøyere etter, kom vi fram til at han sparte et par timer hver gang, sier Bjerke.

Hun er klar over at noen pasienter faktisk kan like turen til sykehuset eller helsehuset for å ta prøver. Kanskje et etterlengtet brudd i en ensformig hverdag?

Men helhetsinntrykket til testpersonene er godt. Noen har nevnt luftbobler som et lite problem, andre at utstyret er «smått» å håndtere, men alle vil si ja takk til hjemmemåling hvis det blir et permanent tilbud.

Venter på godkjenning

Det er imidlertid ingen selvfølge at tilbudet blir permanent. iMOST er ennå ikke godkjent for kommersielt salg og bruk. Det må for det første godkjennes i henhold til IVDR-direktivet, og siden utvikleren Essenlix (underleverandør til Roche, se ramme) er amerikansk, må det også godkjennes av det amerikanske Food and Drug Administration (FDA).

Det skal også utvikles integrasjoner slik at svarene på en trygg måte automatisk overføres til laboratoriedatasystemet og deretter journalsystemet. Her er Sykehuspartner involvert. I dag sender testpasientene svarene til klinikerne ved å ta bilde av skjermen på iMOST med egen mobil og sende det via en spesialutviklet app.

Morgendagens sykehus? Morgendagens lab?

Utprøvingen av iMOST pågår fremdeles, men Bjerke har allerede sammenliknet en del resultater med sykehuslaboratoriets. Pasientene tar nemlig prøver på sykehuset/helsehuset parallelt med egenmålingene. Resultatene for hvite blodlegemer med diff er gode, har hun funnet ut, Hb er mer varierende.

Og hva med mine egne resultater? Selv om jeg føler meg frisk, er det med en viss spenning jeg betrakter skjermen på iMOST-en. De er heldigvis som forventet; helt normale.
Og tanken melder seg – er dette morgendagens sykehus? Morgendagens lab? Anne Bjerke er hundre prosent sikker på at iMOST ikke vil gjøre bioingeniører overflødige, heller at det kan bli et veldig godt supplement. Hun viser til demografiske endringer som gir økt press på helse- og omsorgstjenesten - og at hjemmeoppfølging derfor er blitt et satsningsområde.

- Da vi startet prosjektet, berørte det bioingeniørsjelen min. Jeg tvilte på om pasientene ville beherske apparatet og jeg fryktet for kvaliteten. Men så har det altså vist seg at ved god opplæring vil mange pasienter klarer det helt fint!