Høgskolen i Innlandet skal utdanne bioingeniører

- Studieplanen er ferdig og på høgskolestyremøtet i midten av november ble bioingeniørutdanningen tatt med i studieporteføljen. Nå gjenstår det bare at styret gir den formelle godkjenningen på styremøte 15. desember, sier Frøydis Deinboll Myromslien, instituttleder ved Institutt for bioteknologi på Hamar. Det er der bioingeniørutdanningen skal lokaliseres.

Tidligere planer

En bioingeniørutdanning på Innlandet har vært diskutert flere ganger. I 2013 var det Sykehuset Innlandet som kontaktet høgskolen for å diskutere mulighetene. De hadde rekrutteringsproblemer og hadde allerede på plass et opplegg med praksisplasser – for andre bioingeniørutdanninger. Men da var ikke høgskolen interessert. Sykehuset fikk heller ikke napp i 2017 da sykehusdirektøren henvendte seg til rektor for å få vurdert mulighetene på nytt.

Else-Berit Stenseth, bioingeniør/senioringeniør ved Institutt for bioteknologi, har jobbet ved høgskolen siden 1997. Hun forteller at daværende Høgskolen i Hedmark på et tidspunkt vurderte en delt bioingeniørutdanning med Høgskolen i Østfold, men at begge utdanningene fant ut at de ville tape økonomisk på et slikt samarbeid.

Må ha fullfinansierte studieplasser

Men nå ser altså de snart åtte år gamle planene ut til å kunne realiseres. Den nye bioingeniørutdanningen har imidlertid ikke fått tildelt studieplasser av Kunnskapsdepartementet. Økonomien er med andre ord usikker.

- Både i fjor og i år spilte høgskolen inn ønsket om bioingeniørutdanning til departementet, men vi har foreløpig ikke fått penger. Når vi nå likevel starter opp, regner vi med at det går igjennom. Pandemien har jo synliggjort at det er et stort behov for flere bioingeniører. Skal vi klare dette må vi etter hvert få fullfinansiert studieplassene, sier Myromslien.

De andre helseutdanningene ved Høgskolen i Innlandet er lokalisert til Elverum. Myromslien forteller at Elverum nettopp på grunn av helseprofilen ble trukket fram som en mulig lokalisasjon.

- Elverum har imidlertid verken laboratoriefasiliteter eller den nødvendige teknologiske kompetansen. Her på Hamar er alle de grunnleggende naturvitenskapelige fagene godt dekket opp av det fagmiljøet vi allerede har. Men vi kommer til å samarbeide både med Elverum, idrettsfysiologi på Lillehammer – og flere, sier Myromslien.

Viktig med tidlig bioingeniøridentitet

Hun forteller at høgskolen oppretter to hele stillinger for den nye utdanningen; en lektorstilling som er tiltenkt bioingeniør Stenseth – og en førsteamanuensis i bioteknologi. Den siste skal ha tydelig bioingeniørprofil; vedkommende må enten være bioingeniør med doktorgrad eller ha annen relevant utdanning og solid erfaring fra undervisning av bioingeniørstudenter. I tillegg skal det lyses ut tre 20 prosent såkalt toerstillinger. De er tiltenkt fagbioingeniører eller bioingeniører med master/PhD som skal undervise i laboratoriefagene.

- Det er viktig at studentene får på plass bioingeniøridentiteten tidlig. Derfor har vi lagt inn kurs i blodprøvetaking og PNA allerede i første semester og praksis i primærhelsetjenesten i andre semester, forteller Stenseth.

Nok praksisplasser - og teknisk utstyr

Myromslien og Stenseth vet at praksisplasser er en flaskehals for bioingeniørutdanningene. De er imidlertid ikke bekymret, for Sykehuset Innlandet er allerede vant til å ta imot praksisstudenter fra andre bioingeniørutdanninger. Nå vil de prioritere studentene fra Innlandet.

Det tekniske utstyret som trengs for å ta imot de første 30 studentene til høsten er også på plass, for eksempel innen molekylærbiologi og flowcytometri.

- Etter hvert må vi kjøpe inn noe nytt. Vi trenger blant annet en stormaskin for medisinsk biokjemi og en celleteller, sier Stenseth.

Mulig å fordype seg i planter og dyr

Det er ikke bare sykehusets rekrutteringsproblemer som har fått fart på planene om bioingeniørutdanning på Innlandet. Høgskolen ønsker å bli godkjent som universitet, men skal de få til det trenger de blant annet en bachelorutdanning til.

- Vi har dessuten en master i anvendt bioteknologi som per i dag nesten bare har utenlandske søkere. De færreste av dem har laboratorieerfaring. Vi trenger en egen bachelor som vi kan rekruttere fra, sier Myromslien.

Hun tenker seg at masteren på Hamar kan bli et litt annerledes tilbud til bioingeniører som kan tenke seg å fordype seg i planter eller dyr i stedet for mennesker.

Hun tror at også bacheloroppgavene kan få et litt annet avtrykk en ved de andre bioingeniørutdanningene.

- Høgskolen har et tett samarbeid med næringslivet på Innlandet og det vil være naturlig å knytte en del av bioingeniørbachelorene opp mot passende bedrifter, sier Frøydis Deinboll Myromslien.

BFI ønsker ny utdanning velkommen

- Dette er positivt. Norge trenger flere bioingeniører og BFI er fornøyd med at det kommer en ny bioingeniørutdanning på Innlandet, sier Rita von der Fehr, leder for BFIs fagstyre.

- Nå håper jeg at dette blir en populær utdanning og at den får mange søkere. Så lenge kvaliteten er god, støtter BFI etableringen, sier von der Fehr.

BFI har tidligere vært skeptisk til å etablere nye bioingeniørutdanninger. Verken Stavanger, Bodø eller Innlandet, som alle har vært inne på tanken, har fått noen helhjertet støtte fra instituttet. Argumentene imot har vært begrensede lærerkrefter og at det derfor er mer fornuftig å øke antall studieplasser på utdanningene som allerede eksisterer.

- Men hvis Institutt for bioteknologi på Innlandet klarer å få på plass gode lærerkrefter og gi utdanningen en klar bioingeniørprofil, er vi positive, sier von der Fehr.

Hun råder den nye utdanningen til å se framover og anskaffe moderne og framtidsrettet utstyr. Hun råder dem også til å samarbeide tett med Sykehuset Innlandet.

- Foreløpig har ikke høgskolen fått noen finansiering fra Kunnskapsdepartementet. Kommer BFI til å gi dem drahjelp?

- Vi har allerede gjort myndighetene oppmerksomme på at det er mangel på bioingeniører og at det er behov for å utdanne flere. Hvis Høgskolen i Innlandet ikke får den nødvendige finansieringen fra departementet, hjelper vi dem gjerne med argumentasjonen, sier Rita von der Fehr.