Hun vil gi studentene et godt møte med arbeidslivet

Det er for tiden stor oppmerksomhet om hvor viktig det er med god veiledning når studenter fra helsefag er ute i praksis. Mange mener det bør stilles krav om at praksisveiledere skal ha formell veilederutdanning. Andre frykter de økonomiske og praktiske konsekvensene hvis et stort antall ansatte i helsevesenet plutselig må videreutdanne seg for å kunne veilede.

Enn så lenge er formell kompetanse ikke et krav. Men bioingeniør Ingunn Bjerkvik Stenberg er blant dem som likevel har valgt videreutdanning innen veiledning. Det er bare to og et halvt år siden 26-åringen selv var student ved bioingeniørutdanningen i Oslo. Nå brenner hun for at kommende bioingeniører skal få like meningsfylte møter med arbeidslivet som hun selv opplevde da hun var ute i praksis.

Følte seg velkommen

Interessen hennes ble vakt allerede mens hun selv var student, forteller hun. Stenberg dro hjem til Volda og sykehuset der for å ha sitt aller første praksisopphold. Det ble en svært positiv opplevelse.

- Jeg fikk et godt førsteinntrykk, og vendte tilbake til studiene med følelsen av at dette yrket kan jeg trives med, sier hun.

Hva var det de gjorde i Volda som var så riktig? Jo, da Stenberg møtte opp til sin første dag, følte hun seg umiddelbart velkommen. Sjefen virket godt forberedt og alle kunne navnet hennes. Hun gikk prøverunder med en bioingeniør som opptrådte rolig og passet på å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger. Det var stort rom for å spørre om ting, og siden hun var på et lite laboratorium fikk hun være med på mange forskjellige arbeidsoppgaver.

Stenberg har gode erfaringer også fra andre praksisperioder. Faktisk jobber hun i dag på et laboratorium hvor hun selv hadde praksis – farmakologiseksjonen på Rikshospitalet.
Men hun ble som student raskt klar over at ikke alle medstudenter opplevde praksis på samme måte som henne.

- Noen ble satt til å gjøre akkurat de samme arbeidsoppgavene hele tiden. Enkelte opplevde også å ikke bli omtalt med navn, men kun som «studenten», forteller hun.

Nyttig kunnskap

Stenberg er nå halvveis i et studium i tverrprofesjonell veiledning. Hun tar 15 studiepoeng i høst og 15 i vårsemesteret. Arbeidsgiver har innvilget permisjon med lønn for at hun skal kunne dra på undervisningssamlinger ved NTNU i Ålesund.

Hvordan man kommuniserer i veiledningssituasjoner er et sentralt tema i utdanningen. En øvelse som Stenberg synes har vært både krevende og nyttig, er videoanalyse av henne selv som veileder.

- Alle grudde seg litt til å bli filmet mens de spilte ut en veiledningssituasjon. Men det var egentlig greit. Ved å se meg selv har jeg lært hvor viktig det er med positive tilbakemeldinger til den som skal veiledes, sier hun.

Stenberg ser for seg at økt veilederkompetanse vil komme til nytte på flere områder. Hun møter studenter som skal ha veiledning både på seksjonen og når hun går prøverunder på sengepostene på Rikshospitalet. Kunnskap om veiledning er også nyttig ved opplæring av nye ansatte.

Relasjonen er alfa og omega

- Hva er det første du tenker på hvis jeg ber deg definere god veiledning?

- Omsorg og respekt er viktige stikkord. Veilederen må være klar over sin makt og ikke misbruke den. Man skal se den andre og møtes som likestilte individer, understreker Stenberg.

- Du nevner relasjoner, men ikke kunnskap. Hvorfor er følelsene så viktige?

- Fordi læring blir vanskelig uten at det først etableres en god relasjon. Studenten må være trygg og ha tillit til veilederen. Derfor er empatisk kommunikasjon viktig. Veilederen må kunne sette seg inn i studentens situasjon.

- Hva synes du er givende ved å være veileder?

- Å få følge studenter og se at de utvikler seg og opplever mestring. Dessuten er det spennende å få spørsmål om alt mulig, gjerne ting jeg ikke har tenkt over selv. Studenter ser sykehushverdagen med nye øyne, det kan man få gode ideer av.

Ja til kompetansekrav

Forslaget om å innføre krav om formell veilederkompetanse får støtte fra Stenberg. Så kan man eventuelt diskutere omfanget den enkelte trenger. Selv tar hun videreutdanning tilsvarende et halvt års fulltidsstudium.

- Behøver alle som skal veilede så omfattende utdanning?

- Jeg mener det i hvert fall bør være noen på hver avdeling som har det.