Hvem er islenderne? Genteknologien har svaret

Islendernes Landnåmabok som ble skrevet på slutten av 1100-tallet, inneholder mange ættelister som kan spores tilbake til Norge. Det begynte ifølge sagaen med Ingolf Arnarsson som bosatte seg i Reykjavik rundt år 870. Men kan man stole på tusen år gamle nedtegnelser?

Forskeren Agnar Helgason fra deCode genetics, det islandske selskapet som har lagret genene til halvparten av Islands befolkning, har brukt genteknologiske metoder til å finne et vitenskapelig svar på islendernes opprinnelse.

Norske menn og britiske kvinner

Helgason undersøkte genotypene på y-kromosomet til islandske menn og sammenliknet dem med nordmenn og briter. Han fant ut at 80 prosent av de første islandske mennene stammet fra Norge og andre skandinaviske land, mens 19 prosent hadde sitt opphav på de britiske øyene. For å finne ut hvor de islandske kvinnene stammer fra, analyserte han mitokondrielt DNA (mtDNA) som bare kan arves fra mor. 62 prosent stammet fra Storbritannia, mens resten kom fra Skandinavia.

Helgason bekreftet med andre ord myter om norske vikinger som hentet britiske kvinner før de bosatte seg på Island.

«Life in Iceland is shit»

Det har vært færre genetiske endringer hos islendere enn hos skandinaver og andre europeere, slo Helgason fast. En av årsakene er at befolkningen har vært – og er – liten, og at innflyttingen har vært begrenset.

«Life in Iceland is shit, you know», sa Helgason – og hentydet til islendernes tusenårige kamp mot naturkrefter og sykdom. For eksempel døde 45 prosent av befolkningen av lungepest på 1400-tallet, på 1700-tallet døde 20 prosent av hungersnød etter vulkanutbrudd.

Med hav på alle kanter var dessuten ikke Island det mest naturlige målet for andre europeere.

Islandske smerter

Språket på NML-kongressen var engelsk og foredragsholderne var stort sett islandske. Arrangøren, islandske Félag lífeindafræðinga, hadde hentet de fleste foredragsholderne fra Reykjavik og omegn. Agnar Helgason var bare en av flere fra deCode som fortalte om islandsk genetikk og genteknologisk forskning.

Gyda Björnsdóttir forsker på årsaken til smerte. Grunnen til at vi får akutte smerter når vi slår oss eller brenner oss er åpenbar. Klok av skade – og tidligere smerter – beskytter vi oss mot farene. Men hva med de kroniske smertene? De har ingen hensikt og forskerne har ikke funnet hvilke mekanismer de styres av.

Som en kuriositet fortalte Björnsdóttir om en tysk studie som hadde målt kroniske smerter i mange europeiske land. Hele 30 prosent av de friske kontrollene fra Island og Norge opplevde at de hadde kroniske smerter. En andel som var mye høyere enn i andre land.

Norske bidrag

Astrid-Mette Husøy (Haukeland universitetssjukehus) og Gunn B. B. Kristensen (NKK) holdt frie foredrag basert på en observasjonsstudie hvor blodprøvetakere ved norske sykehus var blitt observert. De brukte en sjekkliste med 29 punkter og sammenliknet med guidelines fra Clinical and Laboratory Standards Institute (CLSI). De fant ut at samsvaret mellom CLSIs guidelines og norsk praksis var uakseptabelt lavt. Det gjaldt spesielt pasientidentifikasjon og merking av prøverør.

Studien kommer til å bli omtalt i et senere nummer av Bioingeniøren.

Les mer: Venøs blodprøvetaking i Norge – en observasjonsstudie (FAG originalartikkel)

De aller fleste bidragene på kongressen var islandske, men ti norske bioingeniører holdt såkalt frie foredrag. I tillegg til Husøy og Kristensen holdt disse foredrag:

• John Olav Alvsvåg, Haukeland universitetssjukehus: Sarcocystis hominis.
• Beth Brotnov, Ahus: Nucleid acid extraction in the routine laboratory – a comparison of DNA/RNA output and practical workflow.
• Linn Buer, OUS: Placenta – macroscopic examination and special technique.
• Marianne Larsen, Sykehuset Innlandet: Biomedical Laboratory Scientists as Diagnostic partner – The Norwegian Project.
• Liza Lyng, St. Olavs Hospital: Saving time by introducing biopsy pads and erythrosine-dyed formalin.
• Lisa Yuen Løvold, OUS: Task shifting in pathology for Biomedical Laboratory Scientists.
• Inger Annie Moe, Sykehuset Levanger: Blood sampling and treatment in the home for children with cancer.
• Wenche Okstad, NMBU Sandnes: A day in the life as a biomedical scientists at a small ruminant research unit in south west Norway.

I tillegg var 18 av 56 postere norske.

Det ble delt ut to priser for beste frie foredrag og to priser for beste postere. Alle fire prisene gikk til danske bioingeniører.

Ny islandsk eggstokkmutasjon

40 prosent av all kreft er mulig å forebygge med livsstilsendringer, men hva med resten? Noen familier har kjente mutasjoner som BRCA1 og BRCA2, de blir fulgt opp og får genetisk veiledning. Men BRCA1 og BRCA2 er årsak til bare noen få av tilfellene med familiær brystkreft. Mange sjeldne mutasjoner er ennå ikke funnet, fortalte Torunn Rafnar, også hun forsker ved deCode. Hun fortalte om BRIP1, en mutasjon som er påvist hos islandske kvinner og som kan forårsake eggstokkreft. Siden den har en penetrans (andel som utvikler sykdom av de som har genotypen) på bare åtte prosent, blir det ingen familieopphoping, og kvinner med mutasjonen blir ikke funnet før sykdommen er et faktum. Og siden alle prøver i deCodes genlager er avidentifisert er det liten hjelp i at kvinnens genom er sekvensert – og at svaret finnes et sted – i en datamaskin.