Hvor lenge varer de nye sykehusene?

Norske sykehus eier om lag fem millioner kvadratmeter bygningsmasse. Det gjør spesialisthelsetjenesten til landets største offentlige eiendomsaktør. Eiendommene er komplekse, høyteknologiske, i døgnkontinuerlig drift – og mange råtner bokstavelig talt på rot. Vedlikeholdsetterslepet er på flerfoldige milliarder.

Mens dagens sykehus forfaller, bygges det nytt i sør, nord, øst og vest. Det er snakk om årelange prosjekter i milliardklassen med stor politisk prestisje. Men hva skjer etter at snoren er klippet og innflyttingschampagnen drukket? Hva gjøres for at dagens nye sykehus får et lengre liv enn sine forgjengere?

Nytt bygg i Trondheim

September 2013. De siste bygningsarbeiderne forlater Øya i Trondheim. Jobben er gjort, nøklene overlevert, St. Olavs Hospital står ferdig. Det har tatt 11 år å bygge de 200 000 kvadratmeterne. Det tok tiår å planlegge dem og prislappen kom på rundt 12 milliarder kroner. Det var faktisk mindre enn ventet. Utbyggeren Helsebygg Midt-Norge kan være fornøyd med at de har holdt seg innenfor investeringsbudsjettet.

Nå overtar St. Olavs Hospital HF driften av byggene, slik loven sier de skal. Slik har det vært siden foretaksreformen ble innført i 2002. Da fikk hvert enkelt helseforetak ansvar for investering, drift og vedlikehold av sykehusenes bygningsmasse. Siden den gang har verdien av den samlede bygningsmassen gått ned, og rapporter om manglende vedlikehold er blitt dagligdags.

Helseforetakenes ansvar

Staten, ved Helse- og omsorgsdepartementet, er sykehusenes øverste eier. På spørsmål om hvorfor norske sykehus forfaller, kaster departementet ballen videre til foretakene.

– Det er de enkelte helseforetakene som er byggeiere, og som derfor har det totale ansvaret for sine egne bygninger og eiendommer, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H).

Men hvor realistisk er det at helseforetakene skal kunne drifte byggene på en forsvarlig måte? Mange av bygningene var nedslitte lenge før helseforetakene overtok dem. Når det bygges nytt, nedsettes det en egen prosjektorganisasjon som styrer og tar alle avgjørelser i byggeprosessen. De fremtidige eierne er med i prosjektgruppen, men har ikke beslutningsmyndighet.

Statssekretær Erlandsen bekrefter at mange sykehus har et «klart oppgraderingsbehov», og sier det «foreligger omfattende planer for nyinvesteringer» i spesialisthelsetjenesten. 10 milliarder kroner hvert år planlegger helseforetakene å investere fremover, ifølge statssekretæren.

Men historien har vist at det ikke er nyinvesteringer som er problemet. Når det er snakk om å bygge nytt, sitter pengene løst. Det er penger til daglig drift og løpende vedlikehold som strupes.

Budsjett for bygging, ikke drift

Tilbake i Trondheim. Det drysser arkitekturpriser over prestisjebygget, St. Olavs Hospital høster internasjonal heder og ære for utforming, byutvikling, interiørdesign og utsmykning. Men hva vil det koste å drifte og vedlikeholde de nye bygningene? Har byggherren valgt løsninger som kostet mer på kort sikt, men som vil gi lavere driftsutgifter på lang sikt? Eller omvendt? Her er mange spørsmål og få svar.

– Vi kunne ha gjort en mye bedre jobb med å tenke hva sykehuset vil koste per år i byggets «levetid», ikke bare hva selve byggingen kostet, innrømmer Bjørn Remen, tidligere direktør for Helsebygg Midt-Norge, nå konstituert direktør i Sykehusbygg HF (se lenger ned) og mannen som loset byggingen av St. Olavs Hospital i havn.

Faktum er at ingen har regnet på hva som trengs i kroner og øre for å få det nye sykehuset til å vare så lenge som mulig. Det er heller ingen som vet hvor vellykket byggingen av St. Olavs Hospital egentlig var med tanke på drift. Kunne man for eksempel valgt andre materialer eller mer energieffektive løsninger som ville gjort byggene enklere og rimeligere å drifte?

– Evalueringen i etterkant av byggeprosessen har vært for dårlig, fastslår Remen.

Erfaringene fra Trondheim er ikke enestående.

Fremtidig eier bestemmer ikke

Mars 2015. Eiendomssjef i Sykehuset Østfold, Anne Charlotte Moe, er ennå ikke sjef for det nye sykehuset på Kalnes. Det blir hun først når nybygget er ferdig og Sykehuset Østfold HF overtar bygget. Inntil da er det en egen prosjektorganisasjon under Helse Sør-Øst RHF som har ansvar for å planlegge og styre byggeprosjektet gjennom alle faser. De som skal bruke bygget er med i planleggingen, men:

– Vi hadde ønsket oss en sterkere stemme, sier eiendomssjef Moe.

Hun gleder seg over å få et nytt, flott bygg, men legger ikke skjul på at hun enkelte ganger kunne ønsket seg andre, mer driftsvennlige løsninger enn de som ble valgt.

– Men da ville investeringskostnadene blitt høyere, og da blir det et spørsmål om politisk vilje til å bygge, poengterer Moe.

Lære av hverandre

Dagens ivrige nybyggere ville nok hatt mye å lære av byggeprosjektene i Trondheim og på Kalnes. Men hittil har hver region startet sine byggeprosesser med blanke ark og mulighet til å gjenta andres feil. Det ønsket myndighetene å gjøre noe med, og i oktober i fjor ble Sykehusbygg HF etablert.

– Sykehusbygg HF vil gjøre det lettere å utvikle felles standarder og arbeidsmetoder på eiendomsområdet. Målet er også å sikre erfaringsoverføring mellom prosjekter, forklarer statssekretær Erlandsen.

Det nye helseforetaket hilses varmt velkommen av eiendomssjef Moe i Østfold, men hun etterlyser mer fart i arbeidet. Per i dag består Sykehusbygg HF av to ansatte i midlertidige lokaler i Trondheim. På sikt skal Sykehusbygg HF benyttes i alle prosjekter over 500 millioner kroner. Men det er nye byggeprosjekter det er snakk om. Heller ikke Sykehusbygg HF skal bry seg med daglig drift og vedlikehold av eksisterende bygg, i hvert fall ikke foreløpig.

– Men vi skal bli mer opptatt av å legge inn fremtidige driftskostnader i regnestykket for nye bygg, forsikrer konstituert direktør Remen.

Ny vedlikeholdskultur

Spørsmålet gjenstår: Har helseforetakene den byggfaglige kompetansen som behøves for å drifte de nye byggene?

Ja, mener eiendomssjef Moe, som nylig har skrevet masteroppgave om styring av sykehusbygg. Men det trengs kulturendring og nye måter å jobbe på.

– Vi er vant til å drive brannslukking, løpe fra en bygningskrise til en annen. Nå må vi bli rågode på å lage vedlikeholdsplaner, sier hun.

Mye avhenger av initiativ og pågangsmot i eiendomsavdelingene. Planer for drift og vedlikehold blir sjelden etterspurt av sykehusledelsen.

– Tenk deg en ny bil. Den må ha jevnlig service og etter noen år må enkelte deler byttes ut. Trikset er å sette av tid og penger til reparasjoner man vet kommer, påpeker Moe.

Les også: Beretning om et varslet forfall