Aktuelt
Hvordan snakker vi sammen i et flerkulturelt arbeidsliv?
Over 30 000 av landets helse- og sosialarbeidere er utlendinger.Ved bioingeniørutdanningen i Oslo har rundt halvparten av studentene minoritetsbakgrunn.Det nye mangfoldet i arbeidslivet utfordrer evnene våre til kommunikasjon på tvers av kulturer.
Den gode nyheten er at man som regel har bedre grunnlag for å samhandle med mennesker med en annen kulturbakgrunn enn man selv tror. Det mener førstelektor Magne Dypedahl ved Høgskolen i Østfold.
Ifølge Dypedahl handler kulturell bakgrunn om mye mer enn nasjonalitet og etnisitet. Det dreier seg også om sosioøkonomisk status, regional tilhørighet og profesjonsidentitet, for å nevne noen eksempler. I Norge har likhetsideologi og enhetsskolen bidratt til mer kontakt mellom mennesker med ulik kulturell ballast enn hva som er vanlig i land med sterkere sosial lagdeling.
- Å måtte forholde seg til mangfold er slik sett ikke noe nytt i det norske samfunnet. Det som er nytt, er graden av mangfold, mener han.
Den flerkulturelle helsetjenesten
Helsetjenesten – fra hjemmetjenesten til forskningslaboratorier – er flerkulturelle arbeidsplasser. I fjor (2012) hadde 30 723 av landets helse- og sosialarbeidere, ifølge Statistisk sentralbyrå, enten innvandret til Norge eller var her på korttidsopphold for å arbeide. Flere av helseyrkene er også attraktive blant norskfødte med innvandrerbakgrunn.
I helsetjenesten kan en misforståelse utgjøre forskjellen på liv eller død. Da blir det ekstra tydelig hvor viktig språkferdighet og forståelse for ulike kulturers kommunikasjonsstil er i et flerkulturelt arbeidsliv.
Utydelige norske ledere
At ledere og arbeidstakere har grunnleggende kunnskap om forskjeller i måten man kommuniserer på i ulike kulturer, kan avverge mye irritasjon og mange misforståelser i arbeidslivet, tror Dypedahl.
Man får også åpnet øynene for at det som er opplagt og innforstått i egen kultur, slett ikke behøver å være det for resten av verden.
- Selv om det alltid finnes individuelle forskjeller, er det generelt ikke noen tradisjon for hierarki på norske arbeidsplasser. Ledelsen kan fremstå som utydelige. Ordrer kan gis som forespørsler, og det forventes at man skal vise personlig initiativ, sier Dypedahl.
I tillegg kommuniserer nordmenn på en lite emosjonell måte. Det er et ideal at man skal skille sak og person, og ikke vise sterke følelser.
Tap av ansikt
Slike kulturelle særtrekk kan være forvirrende for arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn.
- Mange kan bli usikre på kommandolinjene på en norsk arbeidsplass. I Øst-Europa og Tyskland ser man en mer direkte kommunikasjonsform i arbeidslivet. Arbeidstakere fra slike kulturer vil ikke nødvendigvis forstå når en norsk sjef gir en ordre, sier Dypedahl.
I mange kulturer er tap av ansikt et sentralt begrep. Å miste ære og sosial anseelse ved for eksempel å dumme seg ut eller måtte innrømme feil i full offentlighet, må for all del unngås. I slike kulturer handler det ikke bare om å bevare eget ansikt, men også om å kommunisere på en måte som ikke kan stille andre i et dårlig lys.
- Norge er preget av en protestantisk kultur hvor det forventes at den som har gjort noe dumt innrømmer feilen sin, for så å bli tilgitt og gå videre. Normen i store deler av verden er imidlertid en ære- og skamkultur. Det kan føre til ulike oppfatninger av ærlighet. Det som i Norge vil oppfattes som løgn, kan i andre kulturer være greit for å unngå tap av ansikt, forklarer Dypedahl.
- Er det noen kulturer som passer dårligere inn i norsk arbeidsliv enn andre?
- Det er vanskelig å svare på, for store misforståelser kan også oppstå i møtet mellom kulturer som er ganske like – men har noen få, viktige forskjeller.
Ledelse i flerkulturelt landskap
- Hvordan bør man opptre som leder på en flerkulturell arbeidsplass?
- Man bør være tydelig om arbeidsplassens forventninger til den enkelte, og ikke være redd for å forsikre seg om at alle har oppfattet informasjon riktig. Det kan være nødvendig å veilede nye medarbeidere om andre ting enn man normalt forklarer til en ny norsk ansatt. For eksempel om å endre kommunikasjonsform hvis den er så indirekte at budskapet vanskelig kommer frem, eller så direkte at folk kan bli støtt, sier Dypedahl.
- Vil kulturelt mangfold alltid være en styrke for en arbeidsplass?
- Ja, det mener jeg. Forutsetningen er selvsagt at man får samarbeidet til å fungere. Hvis det ikke fungerer, kan problemene bli mer komplekse enn på en kulturelt mer ensartet arbeidsplass.
Lange ermer kan koste vitnemål og jobb