I Innlandet måler ambulansearbeiderne laktat

Av GRETE HANSEN, journalist

Innlandet fylke er stort, kjøreturen fra Lesja til Lillehammer sykehus, for eksempel, tar nesten tre timer. Derfor prøves det ut nye prehospitale tjenester i fylket. I 2015 ble sepsis et nasjonalt satsingsområde, og i den forbindelse ble det aktuelt å måle laktat i ambulansene.

Vi treffer Heidi Kolseth en vinterdag i januar. Hun er bioingeniør på Sykehuset Innlandet på Hamar. Der har hun halv stilling som diagnostisk samarbeidspartner (DSP) og halv stilling som overbioingeniør på Seksjon for preanalyse. Hun var vært med i «laktatprosjektet» i noen år nå og begynner å bli fornøyd med hva ambulansetjenesten i samarbeid med Avdeling for blodbank og medisinsk biokjemi, har fått til. I 13 av de rundt 50 ambulansene som kjører rundt på veiene i 44 innlandskommuner, måles det nå laktat – og drift og kvalitet er «på stell».

Uegnet apparat

Men ting har ikke alltid vært «på stell. Det startet i 2016 med at ambulansetjenesten selv gikk til innkjøp av laktatapparat og startet utprøving på egenhånd. Hensikten var å verifisere mistanke om sepsis. Har pasienten infeksjon og forhøyet laktat (se rammetekst), skal nemlig hun/han ikke kjøres til legevakta, men til nærmeste sykehus.

Først et par år senere ble laboratoriet koblet inn. Ambulansetjenesten hadde da funnet ut at det var dårlig samsvar mellom målingene i ambulansene og resultatene fra blodgassapparat på sykehuset. Heidi Kolseth ble dermed sentral i den videre i utprøvingen.

- Vi sjekket apparatet og fant ut at det var beregnet på friske idrettsutøvere. Det var dessuten laget for kapillære prøver – og det er ikke anbefalt for laktat. Laktat er i det hele tatt en følsom analyse som krever opplæring, sier hun.

Trakk seg ut av prosjektet

Meldingen fra laboratoriet var krystallklar: Apparatet skulle ikke brukes på kritisk syke/intensivpasienter.

- Vi kunne ikke ta ansvar for apparatet og vi valgte å trekke oss fra prosjektet, forteller Kolseth.

Det førte til at ambulansene etter hvert sluttet å bruke det – men i 2019 ble laboratoriet invitert til å diskutere innkjøp av annet laktatapparat. StatStrip Lactate Xpress var beregnet for prehospital måling og var allerede prøvd ut på sepsispasienter, blant annet i Sverige.

Kolseth ble igjen involvert – og startet utprøving i 2020. Det første hun gjorde var å ta kontakt med en svensk bioingeniør ved Universitetssykehuset i Linköping. Hun hadde vært med på utprøvingen der. Det hun fikk høre var betryggende - og dermed satte hun og bioingeniør Silje Brobakken på Gjøvik i gang med å teste ut apparatet. Etter hvert laget de også prosedyre og e-læringskurs sammen.

Og nå er altså 13 apparater plassert i de ambulansene på innlandet som kjører i områder mer enn 30 minutter unna sykehus.

Diagnostisk samarbeidspartner

Det er i egenskap av å være DSP at Kolseth samarbeider med ambulansetjenesten om laktatanalysen. For åtte år siden ble hun den første av sitt slag i Norge. Prosjektet «Ut av laben – til pasientens beste», ble gjennomført på Sykehuset Innlandet i 2014, med pengestøtte fra BFI. Evalueringen året etter viste at både leger, sykepleiere og bioingeniører var svært så fornøyde med et tett samarbeid.

- Resultatene var så gode at vi fikk penger til en halv stilling, forteller Kolseth.

Hun er DSP for hele Sykehuset Innlandet, men oppholder seg for det meste på Hamar.

Kolseth har stor tro på DSP og synes det er synd at ikke mange flere sykehus har tatt ordningen i bruk.

- I starten måtte jeg invitere meg selv på besøk til diverse fagdager, lunsjmøter og lignende i klinikken, men med årene er det blitt stadig mer vanlig at det går motsatt vei, forteller hun.

- En fantastisk gruppe å samarbeide med

Dagen etter Bioingeniørens besøk skal hun for eksempel gi opplæring i urinmikroskopering til LIS 2-leger fra hele Innlandet. Og noen dager før intervjuet var hun på statusmøte for laktatprosjektet med områdeinstruktører, avdelingsledere og superbrukere.

Superbrukerne viktige, forteller hun. De oppholder seg på ambulansestasjonene og utfører der kvalitetskontroller på laktatapparatene en gang i måneden. De sjekker at strimlene ikke har gått ut på dato og de bestiller forbruksmateriell.

- Det er en fantastisk gruppe å samarbeide med. De er så løsningsorienterte, forteller Kolseth.

Vi har avtalt et møte med en representant for «den fantastiske gruppa». Nils Halvor Gryting er paramedic og områdeinstruktør. Han oppholder seg på Lillehammer og hilser blidt via Kolseths pc-skjerm. Og han returnerer rosen.

- Du skulle vært flue på veggen etter møtet vi hadde sist torsdag. Det vanket mye skryt av både deg og samarbeidet vårt, sier han.

Gryting forteller at nærmeste bil med laktatapparat befinner seg på Vinstra. Med tiden håper han at flere av ambulansene får et slikt apparat, det er nemlig viktig å få brakt sepsispasienter raskt til sykehus.

- Ved sepsis øker mortaliteten med sju prosent per påbegynte time. Det er derfor avgjørende å komme i gang med behandling raskt, forklarer han.

Vellykket tverrfaglig samarbeid

Ambulansene på Innlandet tar ikke blodkultur, slik de for eksempel gjør i Tromsø. De kan derfor ikke starte antibiotikabehandling.

- Men vi følger godt med på hva andre ambulansetjenester gjør, ikke minst i Tromsø. Vi ser vel på laktat som et forprosjekt til noe større.

Han er ikke fremmed for å måle troponin heller. Han forteller at Innlandet også følger med på troponinprosjektet på Sørlandet.

- Og nå har vi sammen lagt grunnlaget for å få til noe mer, skyter Kolseth inn.

- Ja, og for å få til det er det helt avgjørende at vi har et godt samarbeid med dere på laboratoriet, svarer Gryting – og tilføyer:

- Jeg elsker tverrfaglig samarbeid! Det er der læringen ligger. Sitter man alene, kan man bare glemme å få til utvikling.

Krevende analyse

Ingen ambulansearbeidere får lov til å analysere laktat uten e-læringskurs. Det er et absolutt krav. For laktat er en følsom analyse med mange feilkilder. I ambulansen tas prøven stort sett fra venekateter – eventuelt arterielt. Og hvis det skal tas ny prøve, må det settes inn nytt kateter. Den som tar prøven, må være forsiktig med å bruke stase. Er stasingen langvarig eller hard – eller man dunker på blodårene for å få dem fram, kan verdien stige rett til værs.

- Det er dessuten viktig at laktatprøven ikke blir tatt kapillært, men dette kommer klart og tydelig fram både i e-læringskurset og i prosedyren som ligger sammen med apparatet i ambulansen, sier Kolseth.

Gryting forteller at ambulansearbeiderne vurderer pasientene ut fra en såkalt qSOFA (quick Sequential Organ Failure Assessment Score) når de har mistanke om sepsis: Hvis respirasjonsfrekvensen er over 22, systolisk blodtrykk mindre enn 100, mental status endret – og laktat er mer enn 2,5 mmol/L, bærer det rett til sykehuset.

Godt nok

Utprøvingen av apparatet, som foregikk på sykehusene på Hamar og Gjøvik, inkluderte 44 pasienter. Det ble tatt prøver i akuttmottakene og prøvene ble analysert både på StatStripXpress og på blodgassapparat ABL 800 Flex.

- Det var en utfordrende utprøving, Vi skulle finne pasienter med laktatverdier i flere nivåer, vi skulle analysere prøvene raskt og det var i tillegg pandemi, forteller Kolseth.

Det viste seg at StatStripXpress jevnt over lå lavere enn blodgassapparatet, særlig på de høye verdiene.

- Det var derfor tvil om apparatet kunne godkjennes, men medisinsk ansvarlig overlege konkluderte med at det var «godt nok». Prehospitalt har det nemlig ikke så mye å si om laktatverdien er 5 eller 6, sier Kolseth.

Det ble ikke undersøkt om pasientene virkelig hadde sepsis – utprøvingen handlet kun om kvaliteten på apparatet.

Nytt utstyr?

På Innlandet er ikke prosjekt «Laktat i ambulansen» et prosjekt lenger, men rutine. Det vil si, Heidi Kolseth har fremdeles noen utfordringer foran seg. Det viser seg at apparatene de har kjøpt inn, og som de vurderte å kjøpe inn flere av, er gått ut av produksjon. De kan få kjøpt strimler enda ett år, men så er det slutt.

- Hvis det er aktuelt å kjøpe inn nye apparater må vi ta en helt ny runde med innkjøring, sier Kolseth, litt oppgitt.

Men det er en annen historie.