IFBLS 2018: Smakebiter fra kongressen

“Flippet Lab-room” som pedagogisk metode

Foredragsholder: Sahar Olsen, NTNU Ålesund

Flippet Lab-room vil i praksis ofte si at forelesningen er tatt opp på video, og at studentene kan se den i sitt eget tempo så mange ganger de vil før og etter forelesningen. Olsens studenter fikk i oppgave å lage videopresentasjoner av analyseteknikker de skulle mestre i faget immunhematologi. De fikk også forhånddefinerte spørsmål som skulle hjelpe dem til større forståelse og refleksjon. Metoden ble evaluert med en spørreundersøkelse, og tilbakemeldingene viste at studentene var svært fornøyde. De rapporterte at de hadde fått en bedre overordnet forståelse av teorien, noe som igjen gjorde det lettere å relatere teorien til praksis.

Grethe M. Brobakk, Blodbanken, Nordlandssykehuset, Bodø

Det mobile laboratoriet

Foredragsholder: Susanne Andresen, Danmark

Sjælland universitetssykehus startet i 2015 et prosjekt med mobilt laboratorium (laboratoriebuss). Formålet er å forebygge korte innleggelser eller reinnleggelser av eldre innbyggere i kommunene rundt sykehuset. På forespørsel fra allmennleger eller sykehuset kjører en bioingeniør laboratoriebussen til pasientens hjem, der hun/han møter akuttsykepleier fra hjemmetjenesten. Sykepleieren vurderer pasientens kliniske tilstand, mens bioingeniøren tar rekvirerte blod- og urinprøver som analyseres ombord i bussen. Analyserepertoaret er på 40 analyser og inkluderer hematologi, biokjemi og blodgass. Innen 30 minutter foreligger resultatene som sammen med sykepleierens funn formidles til rekvirerende lege. Basert på denne informasjonen vurderer legen om pasienten bør innlegges i sykehus, behandles hjemme eller om behandling ikke er nødvendig.

Barbro Henriksen, laboratoriekonsulent, Noklus Nordland

En teknisk revolusjon innen medisinsk mikrobiologi

Foredragsholder: G. M. Rossolini, Italia

Utviklingen innenfor medisinsk mikrobiologi er i ferd med å forandre hverdagen, både på laboratoriet og i klinikken. Gjennomgangstonen i Rossolinis forelesning var at tiden er inne for å revurdere hvordan vi driver diagnostikk og hva slags tilbud vi gir rekvirenter og pasienter. Han ga et bilde av hvordan ny teknologi og moderne medisin fører til et stadig mer komplekst fagfelt. I tillegg er tiden da rutinediagnostikk «var alt» forbi, og fokus settes i stadig større grad på resistensovervåking, epidemiologi og utstrakt samarbeid med klinikerne. Utfordringene og endringene som må komme, ligger i raskere analysetid, sporbarhet og håndtering av store mengder biologiske data. Med raskere analysetid og tettere samarbeid følger forventninger om andre åpningstider enn det som eksisterer i dag, og vi skal ikke se bort fra at 24/7 snart er en realitet.

Mette Lundstrøm Dahl, høgskolelektor, Bioingeniørutdanningen, Høgskolen i Østfold

Standardisering av prosedyre for behandling av Hirschsprung suspekte colonbiopsier

Foredragsholder: Amalie Kristiansen, Norge

For å optimalisere Hirschsprung* suspekte pasientprøver, og dermed gi pasientene bedre oppfølgning og bedre prognose, kvalitetssikrer vi håndteringen av vev og benytter seriesnitt for å oppdage ganglionceller. Prøven blir registrert som CITO (hurtig)-prøve, og hver av biopsibrikettene blir merket med «Hirschsprung». Biopsien blir støpt på kant slik at patologen får se både mucosa og serosa. Deretter blir den «Hirschsprung»-suspekte biopsien snittet ved seriesnitt. Det snittes 50 seriesnitt av hver biopsi til deteksjon av ganglionceller som utleveres til patolog. Om patologen ikke finner ganglionceller i biopsien, er det mest sannsynlig Hirschsprung sykdom.
*Hirschsprung er en medfødt sykdom som skyldes mangel på ganglionceller i tarmen. Kan føre til kronisk forstoppelse.

Amalie Kristiansen, bioingeniør, Oslo universitetssykehus

Fjernundervisning mellom Japan og Kambodsja om hematologisk cellemorfologi

Foredragsholder: A. Kimura, Japan

Gjenkjenning og karakterisering av blodceller er en viktig del av hematologifaget. For å kunne gi et tilbud til studenter i land hvor det er mangel på kvalifisert personell som kan veilede, kan digitale undervisningsverktøy være et alternativ. Kimura og medarbeidere etablerte et undervisningsopplegg ved hjelp av CellaVision Proficiency, et digitalt verktøy for ferdighetstrening i cellemorfologi, hvor totalt 49 studenter fra Kambodsja gjennomførte fire tester. Underveis hadde de mulighet til å sammenligne resultatene sine med en fasit og kommunisere med ekspertene i Japan. Test 1 og 4 var like og ble brukt til å evaluere effekten av læringen. Resultatene viste en signifikant økning i score fra den første og den siste testen. Kimura konkluderte med at CellaVision kan være et godt alternativt undervisningsopplegg i land hvor det ikke finnes kvalifisert undervisningspersonell.

Runa Marie Grimholt, universitetslektor, OsloMet - storbyuniversitetet

Kompetansevurdering av blodprøvetaking

Foredragsholder: Ana K. Stankovic, USA

Som et alternativ til observasjonsstudier for å vurdere kompetansen til blodprøvetakere, har College of American Pathologists (CAP) utviklet fem videoer med blodprøvetakingssituasjoner hvor det bevisst er lagt inn til sammen 34 feil i utførelsen. CAP har gjennomført en studie hvor 447 prøvetakere fra 46 institusjoner fikk se videoene og skulle rapportere hva de mente var feil og hvorfor. Basert på besvarelsen ble det beregnet prosentscore for hver deltaker og en samlet score for hver institusjon. Foreløpige data viser at det er store rom for forbedringer. Dataene vil også bli analysert for å undersøke om det er sammenheng mellom kompetansenivå og prøvetakernes profesjon og erfaring. Stankovic uttrykte bekymring for at kravet om kompetansevurdering kun gjelder «testing personell». Det vil si at profesjoner som jobber utenfor laboratoriene ikke er omfattet av dette kravet.

Anne Katrine Kvissel, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og vitenskapelig redaktør i Bioingeniøren

Big data

Foredragsholder: R. Alexander og M. Manica

Kunstig intelligens er et område i sterk fremmarsj innen det medisinske området med bl.a. IBMs datamaskin Watson til å bistå legene med diagnostisering. Foredragene av R. Alexander og M. Manica tok oss med inn i en fremtidsverden hvor kunstig intelligens kommer til å bli en del av bioingeniørens hverdag. Et naturlig bruksområde vil være beslutningsstøtte innen f.eks. patologi, hvor datamaskinen visuelt kan kjenne igjen kreftcellene i et snitt og avgjøre med stor nøyaktighet hvor skillet mellom normale celler og kreftceller går. Begge foredragsholderne var klare på at dette er noe vi bør ta imot med åpne armer og utnytte, men ikke uten å stille kritiske spørsmål. Som med alt annet nytt bør en datamaskin med kunstig intelligens valideres, og man bør se på hvilken informasjon den er trent opp med og hvordan. Informasjonen bør være representativ for pasientene den skal vurdere med tanke på kjønn, alder, etnisitet og andre biologiske faktorer.

Anita Thornquist, seksjonsleder. Driftsseksjon Rikshospitalet, Avdeling for medisinsk biokjemi

Det italienske Røde Kors’ militære styrkers mobile laboratorium

Foredragsholdere: A. Bonani og A. Cortelezzo, Italia

To soldater (bioingeniører) holdt forelesningen. De presenterte «Modular and mobile laboratory system», en praktisk laboratorieordning i regi av NATO. Laboratoriet, som skulle brukes ute i felten, var montert inne i en container, en såkalt “Stand alone module”. For å få containeren til å stå i vater var det plassert spesielle oppblåsbare puter i hjørnene. En generator sørget for strømforsyningen til utstyret (for eksempel fotometre). Containeren var også godkjent for flytransport, og den kunne flyttes på 20 timer.
På repertoaret er analyser som blodgass, CoHb, Na, K, Hb, koagulasjonsanalyser med mer. Det var viktig å holde laboratoriet kjølig nok i varme områder, men apparatene var pålitelige, med «continuous quality checks», fortalte de to bioingeniørene.

Anne Synnøve Røsvik, førsteamanuensis, NTNU Ålesund

Persontilpasset medisin og bakterieflora

Foredragsholder: Guido Bakke, Italia

Tarmens mikrobiota skal beskytte mot kolonisering av patogene mikrober, men når floraen endres, som følge av blant annet diett, antibiotika, medikamenter eller stress, kan det føre til sykdom. Hva vi har spist tidlig i livet kan få betydning for hvordan vi utvikler oss senere i livet. Mye tyder for eksempel på at tarmens mikrobiota kan ha innvirkning på utviklingen av diabetes type 2 og overvekt.
Bakker fortalte om en studie der mus med normalvekt fikk implantert mikrobiota fra mus med overvekt - og vise versa. Det førte til at mus med normalvekt utviklet fedme, mens overvektige mus etter hvert fikk normalvekt. Kan denne kunnskapen benyttes til å behandle alvorlige sykdommer? Kan en «god» mikrobiota gjøre oss friske? Foreløpige forskningsresultater viser at fekal transplantasjon med innhold av inulin har en tumorhemmende effekt på pasienter med kolorectal cancer, fortalte Bakker.

Merete Holth, avdelingsleder avd. for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus

Fekal mikrobetransplantasjon

Foredragsholder: Maurizio Sangunietti, Italia

Sanguinetti, som er professor i mikrobiologi, var opptatt av den globale trusselen som antibiotikaresistens er. Han hadde funnet ut at pasienter med Clostridium difficile-infeksjon har bedre effekt av behandling med fekal transplantasjon enn med vancomycin. Flere påfølgende behandlinger med transplantasjon bedrer effekten betydelig. Hele 93 % ble bra med transplantasjon, mens bare 30 % hadde bedring med bruk av vancomycin. Fekal transplantasjon er også prøvd ut på pasienter som er kolonisert med ESBL: 40 % av disse hadde god effekt av behandlingen.

Merete Holth, avdelingsleder avd. for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus

Immuncytokjemisk uttrykk av p16/Ki-67 i normale, atypiske og neoplastiske celler i urincytologi

Foredragsholder: Kirsten Østbye, Norge

Med vanlig diagnostisk cytologi finner man nesten bare høygradige lesjoner, mens de lavgradige er vanskelig å skille fra degenererte og reaktive celler. 10 % av tilbakefall fanges ikke opp ved tradisjonell cytologi. Det ble derfor gjort en studie av Immuncytokjemi på p16/Ki-67. Den viste at positivitet for p16 alene er en sterk indikasjon på blærekreft/residiv av blærekreft. Ki-67, med en cut-off på 5 % , kan også indikere at det foreligger maligne celler, ev. residiv fra tidligere behandlet urotelialt karsinom. Cystoskopi vil da kunne rekvireres på et sikrere grunnlag.

Kirsten Østbye, universitetslektor, OsloMet storbyuniversitetet

Kvalitet i laboratoriemedisin

Foredragsholder: Mario Plebani, Italia

Mario Plebanis interessante forelesning handlet om kompleksiteten i medisinske laboratorier hvor god kvalitet er avhengig av koordinert samarbeid mellom avanserte tekniske og medisinske faktorer. Han la særlig vekt på den preanalytiske fasen, siden forskning viser at denne delen av prøveflyten er den mest sårbare og risikofulle delen av laboratorievirksomheten. Han refererte til forskning som viste prosentvis fordeling av feil og risiko for feil i analysekjeden. 46-68 % skjer under prøvetakingen, 7-13 % i analysefasen og 19-47 % under rapporteringen. Han viste også til en timeglassmodell for frekvensen av feil målt i laboratorier. Her topper den preanalytisk fasen med feilfrekvens på 12 %, sammenlignet med analytiske feil på 0,2 % og feilfrekvens i den postanalytiske fasen på 5 %.

Grethe M. Brobakk, Blodbanken, Nordlandssykehuset, Bodø