Aktuelt
«Ikke stikk meg uten grunn!»
Når antall blodprøver stiger med 18 prosent på tre år uten noen påviselig grunn, er det på tide å reagere. Ved Sykehuset i Vestfold (SiV) har Mari Tjernsmo Melby fått jobben med å snu utviklingen.
Av GRETE HANSEN, journalist
Høsten 2022 fikk Mari Tjernsmo Melby jobben som intern laboratorierådgiver og driver av kampanjen «Ikke stikk meg uten grunn». Innen 2024 skal hun ha bevist at innsatsen hennes har lønt seg. Da er det midlertidige prosjektet over og ledelsen skal avgjøre om intern laboratorierådgiver blir en permanent ordning. Resultatene hittil er lovende.
Ble inspirert av UNN
Det var avdelingsleder (og bioingeniør) Marianne Vindal Næss, og laboratorieoverlege Helle Hager som tok initiativ til kampanjen. Fra 2019 – 2022 registrerte de en stor økning i interne rekvisisjoner til Sentrallaboratoriet. De tenkte at her må noe gjøres. Omtrent samtidig hørte de om «Kloke valg»-kampanjen på Universitetetssykehuset Nord-Norge (UNN), som ble døpt «Ikke stikk meg uten grunn». Den hadde som mål å nettopp minske prøvemengden der. Kampanjen i nord ble en inspirasjon for vestfoldingene – og «Ikke stikk meg uten grunn» ble en realitet også ved SiV. Nyere tall viser at interne rekvisisjoner hadde økt med 18 prosent, samtidig som pasienttilstrømningen bare hadde økt med fem prosent.
- Målet her ved SiV har vært å øke rekvireringskompetansen hos leger, sykepleiere og andre som rekvirerer prøver. På den måten skal vi forsøke å redusere interne rekvisisjoner til 2019-nivå – og det skal i hvert fall ikke ligge over pasienttilstrømningen til sykehuset. Vi har faktisk sett at antall prøvetakninger har økt med 75 i antall per døgn fra 2019. Det er mye, sier Melby.
Hun forteller at det har vært spesielt viktig få å ned rekvireringen i helger og på helligdager.
Hva er årsaken?
Hvorfor steg prøvemengden så mye på SiV? Var usikkerheten blant legene blitt større? Eller var det tiltroen til laboratorieresultater som var blitt større? Var det et krav fra pasientene? Var befolkningen blitt sykere – eller ble mange av prøvene tatt «for sikkerhets skyld» i en travel hverdag? Dette var noen av spørsmålene Melby, Næss og Hager stilte. Og ikke minst: Ga den økte aktiviteten bedre diagnostikk og bedre prognose for pasientene?
- En erfaren lege som hørte oss stille alle disse spørsmålene, sa at vi kunne fjerne alle spørsmålstegnene. Og vi kan vel kan si oss enige i det, sier Melby.
Forskning viser at kultur også er en sterk pådriver for hvordan rekvireringspraksisen på ulike avdelinger er, forteller hun. Man er preget av den kultur man jobber i og vil ofte trofast følge avdelingens retningslinjer, noen ganger mot egen overbevisning. “Kultur er den sterkeste driveren i overdiagnostikk og overbehandling”, sa medisinprofessor Wendy Levinson i et intervju i Dagens medisin i 2018.
Mange gode grunner
«Ikke stikk meg uten grunn» er først og fremst et tiltak for å spare pasientene for flere stikk enn nødvendig. Blant annet fordi en del pasienter synes det er ubehagelig å bli stukket – men også fordi enkelte pasienter kan bli anemiske hvis det blir tatt prøver av dem ofte – kanskje flere ganger daglig.
Melby forklarer at Hb faller med 0,7 g/dL for hver 100 mL blod som tappes, og at hyppig blodprøvetaking derfor kan skape behov for blodtransfusjon (1,2).
At færre prøver betyr sparte penger og færre brukte bioingeniørressurser, er også en gevinst. Men det er ikke hovedmålet, ifølge Melby. Hun minner om at færre prøver også betyr mindre miljøavtrykk.
Må ut av komfortsonen
Det var ingen stor søkermasse da laboratorierådgiverstillingen ble lyst ut i fjor. Melby tror én grunn er at mange bioingeniører føler seg usikre i møte med leger – at de ikke ønsker rollen som samtalepartner.
- Jeg er ikke så redd for det – jeg er utadvendt og har ikke problemer med å prate for meg. Når det er sagt; også jeg må ut av komfortsonen. Men skulle det komme et spørsmål jeg ikke kan svare på, er det jo bare å være ærlig på det. I Vestfold er vi dessuten så heldige at vi har fire laboratorieleger. De er gode å støtte seg på.
Prosjektet er lederforankret, både på laboratoriet og i klinikken. Det er ifølge Melby viktig!
- Lederen min har sørget godt for meg. Jeg fikk egen kontorplass – og i starten fikk jeg ro og tid til å lese meg opp på forskning og annen litteratur om temaet.
Samler eksempler
I tillegg til å jobbe med prosjektet, deltar Melby i rutinearbeidet på avdelingen – og i sommerferieavviklingen kommer hun til å jobbe mer rutine og mindre prosjekt.
- Det passer fint å jobbe en del i rutinen parallellt med prosjektet. Jeg har for eksempel anledning til å samle eksempler på dårlig rekvirering. De kan jeg bruke i opplæringen på avdelingene.
Hun forteller at det er montert en hylle i laboratoriet der også kollegene kan legge eksempler på dårlig rekvirering. For eksempel «Denne pasienten har vært innlagt lenge og blir stukket hver dag. Er det nødvendig?».
- Da undersøker jeg saken. Jeg ringer og diskuterer med for eksempel en ansvarlig lege. Og jeg blir stort sett møtt på en god måte. I en slik samtale får jeg også greie på hva rekvirenten trenger og ønsker. Det er oftest til fordel for alle parter.
Mange måter å være diagnostisk samarbeidspartner
Diagnostisk samarbeidspartner (DSP) har vært en prioritert sak for BFI i mange år. Melby forteller at DSP likevel ikke var et tema da prosjektet startet.
- I ettertid ser jeg jo at det er akkurat det jeg er. Jeg jobber i team med leger og sykepleiere – og jeg gir råd om rekvirering av prøver. Jeg deltar riktig nok ikke på morgenmøter eller visitter – men jeg går daglig gjennom en god del rekvisisjoner for å få oversikt over tingenes tilstand. Det er mange måter å være DSP – og dette er vår måte, sier Melby.
Og hun har et budskap til dem som måtte tenke at de ikke har råd og tid til DSP.
- Gjør det likevel! Min sjef bare bestemte at dette skal vi gjøre – og så brukte vi av interne midler. For vi regner jo med at vi kommer til å tjene det inn igjen.
Som et ledd i kampanjen er det produsert diverse informasjonsmateriell – plakater som skal henge på avdelingene og laminerte informasjonskort – akkurat store nok til å alltid ha med i lomma på den hvite frakken. Og sjokolade!
- Sjokoladen er viktig, den er alltid med når jeg besøker en avdeling, smiler Melby.
Problematiske «pakker»
Sentrallaboratoriet har også gått igjennom diverse «pakker» som laboratoriet tilbyr. I fjor fant de blant annet ut at én enkelt pasient hadde fått tatt hundre HbA1c i løpet av ett år – fordi «pakken» som brukes for hans pasientgruppe inneholder analysen.
- Det er helt unødvendig å analysere HbA1c så ofte. Vi har derfor lagt inn en sperre på 30 dager for denne analysen. Hvis de ønsker å fravike den, må de ringe til oss og forklare hvorfor.
Melby forteller at det nå er satt inn en såkalt «minste-retestingsintervall-sperre» på flere analyser, naturligvis i samråd med legene på avdelingene.
At færre prøver betyr sparte penger og færre brukte bioingeniørressurser, er også en gevinst. Men det er ikke hovedmålet
Men hvordan reagerer rekvirentene på laboratoriets forskjellige tiltak? Melby forteller at hun ikke har fått så mye respons. På SiV er det stort sett bare bioingeniører som tar prøver, men både sykepleiere, helsesekretærer og leger rekvirerer.
- Vi holder mange foredrag rundt om på avdelingene og da ber jeg dem om å stoppe opp og sjekke tilstanden på pasienten før de rekvirerer. Er det for eksempel tatt prøve på poliklinikken tidligere? Ligger det allerede en prøve på laboratoriet som de kan etterrekvirere fra. Mange vet ikke at det er mulig.
Hospiterte hos storforbruker av laboratorieprøver
I løpet av de siste månedene er Melby blitt spesielt godt kjent med Senter for kreft og blodsykdommer på SiV. Hun har hospitert der en periode i forbindelse med en intern utdanning om prosjektledelse innenfor forbedringsarbeid. Avdelingen er storforbruker av laboratorieprøver. Samtidig har de en sårbar pasientgruppe, som egentlig bør spares mest mulig for stikk og blodtap.
- Vi har satt et klart mål for hvor mye blodprøvetakingen skal reduseres. Målet er at avdelingen skal redusere sine interne rekvireringer med ti prosent i 2023. Jeg gir dem ukentlige tilbakemeldinger om hvordan de ligger an. Og det ser lovende ut! Spesielt rekvireringen i helgene har gått ned, forteller hun.
Kortvarig lykke?
Også bioingeniørene vil merke at antall prøver går ned, tror Melby. Hun hører kollegene kommentere at nå er det jaggu færre prøver på morgenrunden – og hun har konkrete tall å vise til også. Det ble tatt 14,5 prosent færre prøver i mars i år enn i mars 2022.
- Til høsten vet vi mer – og når året er omme har vi svaret.
Men, kampanjer kan gi kortvarig lykke.
- Så dette må følges opp kontinuerlig. Derfor er en fast rådgiverstilling en fornuftig investering, tror Mari Tjernsmo Melby.