Intense dager på latinamerikanske laboratorier

Av TONE AGUILAR, frilansjournalist

– Det har vært og er fortsatt en situasjon preget av stress og usikkerhet med hensyn til om vi får levert forsyningene vi trenger, sier Fransisco Sánchez Girón.

Han er leder for det kliniske laboratoriet ved sykehuset Médica Sur i Mexico by.

– Da pandemien kom til Latin-Amerika, hadde Europa og Asia hatt et intenst forbruk av materiell, og det var mangel på alt fra instrumenter til reagenser, forteller han.

Alvaro Justiniano Grosz, leder for den latinamerikanske foreningen for klinisk biokjemi (COLABIOCLI), medgir at det var kritisk for laboratoriene i pandemiens første fase.

– Det er naturlig nok store forskjeller på hvordan de latinamerikanske landene har opptrådt, men mange steder manglet laboratoriene prøver, instrumenter, teknologi, smittevernutstyr og menneskelige ressurser, sier han.

Justiniano Grosz presiserer at situasjonen er blitt bedre. Laboratoriene har fått omorganisert seg og leveringene av materiell er blitt bedre, men siden pågangen blir stadig større, er det er aldri nok.

Måtte øke kapasiteten

En av de store utfordringene laboratoriene i Latin-Amerika har stått ovenfor, er å anskaffe flere instrumenter til å analysere de molekylære koronaprøvene.

– I mars hadde vi kun ett apparat, og det hadde kapasitet til å analysere 72 prøver om dagen, sier Sánchez Girón ved Médica Sur.

Laboratoriet har nå skaffet seg ytterligere to apparater og analysekapasiteten er økt til 350 prøver om dagen.

– Dette har vært essensielt for ikke å komme på etterskudd med prøvesvarene, fortsetter han.

– Det er riktignok ikke alltid vi kan analysere det vi har kapasitet til, for noen ganger fungerer ikke de tre apparatene samtidig på grunn av mangel på reagenser eller annet utstyr.

På laboratoriet ved universitetssykehuset til Universidad de Chile i Santiago forteller sjefen for laboratoriet, Maria Jesus Vial, at de har skaffet seg et manuelt så vel som et automatisert system for analysering av koronaprøvene.

– Slik har vi kunnet holde prøvetaking og analysering i gang selv om leverandørene ikke har vært i stand til å levere nødvendige forsyninger, sier hun.

I tråd med det økte behovet, har også de måttet utvide kapasiteten. Per i dag har de kapasitet til å ta og analysere 400 prøver om dagen.

– Vi har passet på at vi ikke har tatt flere prøver enn de vi kan analysere, men flere steder har vi sett at det tar flere dager før pasientene får svar. Det er meget uheldig siden de det gjelder ikke tar de samme forholdsreglene som om de hadde visst at de var smittet, understreker hun.

Lederen for COLABIOCLI, Justiniano Grosz, forteller at det varierer veldig mye hvor lang tid det tar før prøvesvarene foreligger.

– I det offentlige helsevesenet tar det vanligvis fra én til tre dager, men i noen tilfeller helt opp til to uker, sier han.

– De private laboratoriene har noe kortere svartid, fra 12 til 48 timer.

Større enn forventet

Justiniano Grosz forteller at kapasiteten og etterslepet når det gjelder prøvesvar bedret seg betydelig da de private laboratoriene fikk lov til å analysere koronaprøver.

– De private er generelt mer effektive siden de har mindre byråkrati, mener han.

Ett av de større private laboratoriene er Idime i Colombia. Hovedlaboratoriet ligger i Bogota, men de har i tillegg 26 andre laboratorier på ulike steder i landet.

– Vi begynte raskt å omstille oss og å søke om tillatelse til å ta de molekylære koronatestene, sier Luis Fernando Vásquez, leder for Idime-laboratoriene.

Da de begynte å analysere koronaprøver i april, var kapasiteten 100 prøver om dagen.

– Men dette ble mye større enn vi hadde trodd, vi har derfor investert i teknologi og utstyr slik at vi nå har kapasitet til å analysere 1000 prøver om dagen, og vi er i gang med å utvide til 1500 prøver, forteller Vásquez.

I likhet med laboratoriene til Médica Sur i Mexico og universitetssykehuset i Chile, har de også sørget for å ha ulike leverandører.

– Slik har vi alltid en plan B, C eller D hvis plan A ikke lar seg oppfylle på grunn av manglende leveranser, presiserer han.
I starten var det svært vanskelig å overholde svartiden, forteller han.

– Vi er vant til å holde det vi lover, og det var tungt for oss å svelge at vi en periode ikke klarte dette, medgir han.

Bioingeniører og sykepleiere tar prøvene

Vásquez forteller om en betydelig omorganisering av laboratoriene.

– Samtidig som antall koronaanalyser skøyt i været, ble antall andre laboratorieprøver betydelige redusert. Vi måtte derfor omorganisere personalet og gi dem opplæring i nye instrumenter, bruk av smittevernutstyr, prosedyrer for å ta koronaprøver, samt i transport og hvordan disse prøvene til enhver tid skal behandles.

Han forteller at en av strategiene er å gi hver enkelt ansatt svært spesifikke oppgaver. Og å ta virusprøver er det ofte bioingeniører som gjør.

– Det er veldig viktig for oss at prøvene tas korrekt for å unngå falske negative svar, og her er det bioingeniørene som er best kvalifiserte, mener Vásquez.

- Men vi har også brukt sykepleiere og teknikere hvis pågangen har blitt for stor.

Justiniano Grosz i COLABIOCLI forteller at det er det er svært ulik praksis i de latinamerikanske landene med hensyn til hvem som tar koronaprøvene.

- Her i Bolivia og i de fleste andre land i Latin-Amerika er det bioingeniører som gjør dette. Vi ser imidlertid at laboratoriene begynner å gi ansvaret til annet personell da bioingeniørene har mer enn nok å gjøre med å analysere prøvene.

14 dager på jobb og 14 dager hjemme

Ved sykehuset til Universidad de Chile er det sykepleiere som tar covidprøvene.

– Hvis pågangen er for stor, kan ansatte ved laboratoriet bistå, presiserer Maria Jesus Vial.

Hun forteller at det i Chile, som i Latin-Amerika for øvrig, er ulik praksis med hensyn til hvem som tar covidprøver.

– Vi har måtte forandre helt hvordan vi arbeider, presiserer Vial.

Spesielt har hverdagen ved enheten for molekylærbiologi blitt snudd på hodet siden det nå er aktivitet 24 timer i døgnet.

– De ansatte jobber skift, og vi har tredoblet personalet ved denne enheten, sier laboratoriesjefen.

Hun forteller at de hentet folk fra andre enheter hvor pågangen var mindre.

– Ellers var et at tiltakene vi satte i gang i starten av pandemien å la halvparten av personalet arbeide 14 dager og være 14 dager hjemme, forteller hun.

– Dette for å sikre at vi til enhver tid har personell i reserve hvis noen av oss skulle bli smittet.

Den kraftige nedgangen av andre prøver gjorde det mulig å gjennomføre denne strategien.

– Men det har vært mye rotering av personalet og varierende turnuser etter hvert som pandemien har utviklet seg, medgir Vial.

Personalet redusert med 30 prosent

Ved laboratoriet til Médica Sur i Mexico, forteller Sánchez Girón at det har vært en del forandringer når det gjelder personalet.

– Noen måtte vi sende hjem fordi de befant seg i risikogrupper, og andre ble smittet, sier han.

Dette innebar at tilgjengelig personale ble redusert med rundt 30 prosent.

– For å kompensere dette har vi hentet inn personale fra andre seksjoner og ansatte ved laboratoriet har måttet arbeide overtid, forklarer han.

Generelt i Mexico og Latin-Amerika er smitten blant helsepersonell høy.

– Heldigvis har ikke de som jobber ved laboratoriet blitt smittet på jobb, understreker laboratoriesjefen.

– Men så lenge smitten generelt er så stor som den fortsatt er i Mexico by, er risikoen for at de ansatte kan pådra seg viruset betydelig.

Smittevernsutstyr bak lås og slå

Et usikkert element har vært smittevernsutstyr.
– Til tross for knapphet, har vi ved laboratoriet hatt nok utstyr til å kunne beskytte oss, sier Sánchez Girón.

– En periode var det spesielt mangel på N-95 munnbind, og vi måtte sterilisere og bruke dem på nytt for ikke å gå tom.
Hvert munnbind ble markert med navnet til den som brukte det og sterilisert og gjenbrukt opp til fem ganger før det ble kastet.

– Denne gjenbruksstrategien har vært helt essensiell for at vi ikke har gått tom, medgir han.

Ved laboratoriet til klinikken ved Universidad de Chile forteller Vial også om mangel. Alle som er i kontakt med pasientene bruker frakk, hansker, munnbind, briller og visir, men til tider har det vært svært vanskelig å få tak i nok, sier hun.

– I en periode i starten var mangelen så stor at vi måtte ha alt smittevernsutstyr bak lås og slå.

Flere leveringer av smittevernsutstyr, samt det at flere latinamerikanske land har startet egenproduksjon, har bedret situasjonen.

– Men fortsatt er det knapphet, og flere land i regionen har måttet ty til gjenbruk, understreker representanten for COLABIOCLI, Justiniano Grosz.

Redd laboratoriene kollapser

Han legger vekt på at det er store variasjoner i hvordan laboratoriene i Latin-Amerika takler pandemien.

– Det reflekteres også i svært ulike strategier med tanke på til testing, sier Justiniano Grosz.

– Noen land tester kun personer som har spesifikke koronasymptomer, mens andre tester personer med flere typer symptomer og de som har vært i kontakt med andre med bekreftet smittet.

Det landet i Latin-Amerika som har utført flest koronatester sammenlignet med innbyggertallet, er Chile med 88 prøver per 1000 innbyggere (tall fra ourworldindata.org, 04.08.20). Deretter følger Uruguay og Colombia med henholdsvis 34 og 32 tester per 1000 innbygger. Mexico ligger lavt med litt over sju tester per 1000 innbyggere.

Testingen i Mexico og flere andre latinamerikanske land kan nå øke siden det har blitt et krav at bedrifter må teste en viss prosentandel av de ansatte for å kunne være i drift.

– Vi har fått flere forespørsler fra bedrifter om å foreta disse testene, forteller Sánchez Girón ved Médica Sur.

– Dette er en stor utgift for allerede hardt pressede bedrifter. Derfor er det nå åpnet opp for å teste pooler med prøver fra opptil 20 personer for å spare både penger og materialer. Er prøven positiv, må vi naturlig nok teste hver og én.

Både Sánchez Girón og Justiniano Grosz håper leveransene opprettholdes og at laboratorienes ansatte holder seg friske slik at de kan ta imot en økende pågang av prøver.

– Men med de store smittetallene i Latin-Amerika og i tillegg prøvetaking av antatt friske mennesker, er jeg redd laboratoriene flere steder kollapser, sier Justiniano Grosz.