IVF-bioingeniørene skaper liv - hver dag

- Dette er aller første trinn i en utredning. Nå vet vi at denne mannen, som leverte sædprøve i morges, har normalt antall sædceller og at de beveger seg som de skal. Neste trinn kan være å utrede kvinnen, forteller Astrid Helene Sydtveit. Hun er bioingeniør og klinisk embryolog ved Fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark, Porsgrunn. Maskinen hun betjener har regnet ut at det er 56 millioner spermier per milliliter i prøven som åpenbarer seg på skjermen. Over 15 millioner er normalt, forteller hun. En gledelig beskjed, med andre ord, til en mann som ganske sikkert var både spent og nervøs da han «leverte» tidligere på morgenen.

Mye følelser – på godt og vondt

Jeg har nettopp kommet inn døra til klinikken i Porsgrunn, ett av sju offentlige tilbud i Norge for par som trenger assistert befruktning (i tillegg finnes det flere private). Maskinen som gjør automatiske sædanalyser er det første som møter meg på laboratoriet. Den er plassert like innenfor døra, med bilde av en blid sædcelle like over.

Det er her - på klinikkens laboratorium - de nye livene skapes. Det er bioingeniørene (og andre ingeniører) som vurderer sæden og eggene, det er de som bringer dem sammen i skåler – eller eventuelt dytter sædcellen inn i egget med nål (ICSI, se rammetekst).

- Dere skaper rett og slett liv. Hvordan kjennes det?

- Jeg tenker ikke på det til daglig, men vi blir selvsagt berørt når par som har gått her lenge lykkes. Jeg har fått være med på et par ultralydundersøkelser etter slike langvarige behandlingsforløp. Det var sterkt, sier Sydtveit.

Katarina Isfoss, også bioingeniør og klinisk embryolog, sitter ved nabobenken, opptatt med å fortynne sæd.

- Det er veldig mye følelser her, både på godt og vondt. Alt fra menn som får beskjed om dårlig sædkvalitet til par som får vite at de er gravide, sier hun.

Eggene hentes ut

Isfoss preparerer sædceller. Etter sentrifugering skiller hun seminalplasmaet fra cellene - som deretter vaskes med et dyrkingsmedium. Nå skal hun finne riktig konsentrasjon. Det gjør hun manuelt ved å fortynne, sjekke i mikroskopet, fortynne igjen, helt til hun er fornøyd.

Og snart skal noen av sædcellene finne veien til et egg. Det befinner seg ikke langt unna. Bak en åpen dør, innerst i laboratoriefløyen, er uthentingen av egg i full gang. Akkurat nå høres det gråt derfra. Kvinnen har tydeligvis smerter.

- Det skjer sjeldent, for de får ganske mye smertestillende. Men det skjer, sier Sydtveit.

Vi er ikke velkommen inn til paret, men døra er åpen og vi hører lavmælt samtale, avbrutt av mer gråt. Så litt høyere: «Her kommer det siste!»
Det er legen som gir beskjed til bioingeniør Lena Andersson som sitter klar ved avtrekket der eggene undersøkes. Prøverør med follikkelvæske dyttes inn gjennom en luke i veggen og Andersson mikroskoperer.

- Ingen egg i denne siste, konstaterer hun.
Men det er likevel gode muligheter for graviditet, for Andersson har allerede funnet seks egg. De har hun skylt og flyttet videre til inkubatoren.

Befruktning

Om noen timer skal eggene injiseres med sædceller hentet fra mannens testikler – med ICSI-teknikk. Og i morgen skal cumuluscellene rundt eggene fjernes. Sædcellene har da allerede gjort mye av jobben, men resten skal fjernes med en tynn pipette.

Sydtveit forteller at ICSI og IVF blir brukt omtrent like mye, 50/50, men at IVF blir foretrukket når sædkvaliteten tillater det, selv om graviditetsprosenten er den samme for metodene. Det er fordi IVF er mindre radikal og mindre inngripende.

Etter at eggene har vært i inkubatoren i to dager, vet bioingeniørene hvilke egg som er befruktet og de kan vurdere første celledeling. Hvilken dag embryoet skal settes tilbake, er planlagt på forhånd, men av og til, hvis celleutviklingen ikke er som forventet, kan det være nødvendig å revurdere tidspunktet.

Tid for klekking

Alle eggene som høstes har faste plasser i inkubatorene, og Sydtveit viser fram en av to «time lapse-inkubatorer» som laboratoriet disponerer. Begge er utlånt i forbindelse med forskningsprosjekter.

- Dette er den nye generasjonen av inkubatorer, sier hun, og taster raskt noen kommandoer på et tastatur. På skjermen åpenbarer det seg en blastocyst – et egg som ble befruktet for fem dager siden og som nå består av over hundre celler. Øverst til høyre er det en brist i det (nå) tynne skallet. Det er tid for klekking.

- Dette skal settes inn i ettermiddag, smiler Sydtveit.
Hvordan det går videre er ikke godt å si, for 60 prosent blir ikke gravide ved første forsøk. Sydtveit taster seg tilbake noen dager i tid og viser fram cellen slik den så ut på dag 2 – med fire celler – og dag 3 – med mange flere. Inkubatoren tar bilder kontinuerlig.

Eggdonasjon?

Det har gått et par timer siden jeg ankom, og stemningen på laboratoriet er blitt atskillig mer hektisk. Sydtveit snakker fortere og er mer opptatt av noen nyankomne prøver enn av besøket fra Bioingeniøren.

- Et siste spørsmål; Følger dere med på de politiske diskusjonene rundt assistert befruktning?

Sydtveit nøler, men Isfoss har svaret klart:

- Jeg er for både eggdonasjon og assistert befruktning til enslige. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så mye motstand. Men Norge er veldig konservativt på dette feltet, sier hun.
Sydtveit nikker.

- Jo, jeg er enig, så lenge donor gir egg av uselviske grunner – og ikke tjener penger på det. Den kommersielle siden av assistert befruktning må aldri bli det viktigste, sier hun.