Kald investering skal sikre forskningsgull

Av HEIDI STRAND

- Se for deg seks store kistefrysere etter hverandre innover. Den første er en mellomstasjon for innfrysing, mens de andre er lagringsenheter som holder minus 80 grader, forteller Kristin Sæbø Pettersen engasjert.

Hun er forsker med veterinærutdanning, og jobber som prosjektleder for anskaffelse og innkjøring av det nye frysesystemet - en Hamilton BiOS L6.

«L»-en står for large, og sekstallet for antallet lagringsenheter, som egentlig heter «bays» eller «nests». Pettersen har omdøpt dem til kistefrysere, - fordi de likner.

Stor variasjon i prøvematerialer

Veterinærinstituttet på Ås jobber med forskning, diagnostikk, overvåkning, risikovurdering og rådgivning.

- Vi har et samfunnsoppdrag der vi skal gi kunnskapsbaserte råd, og dette starter ofte med en biologisk prøve, sier Pettersen.

Prøvematerialer de mottar kan for eksempel være bakterier, virus, sopp, prioner, blod, avføring, vev, matprodukter og hele dyr. Med så stor variasjon var det krevende å få tak i et frysesystem med tilhørende spesialrør, som kunne romme mest mulig av dette.

- Når det gjelder spesialrørene er det viktig for oss at de har lesbart ID-nummer og strekkode på siden, fordi vi har en del manuelle arbeidsprosesser, forteller Kristin Udjus, bioingeniør og superbruker for det nye frysesystemet.

Dette kommer i tillegg til den praktiske todimensjonale koden på undersiden av hvert enkelt rør, som gjør at hele bokser med 96 rør kan skannes på få sekunder.

Spesialrørene de bestemte seg for å bruke er FluidX 1 ml og LVL-rør i størrelse 0.5, 1, 2 og 6 ml. Med litt ulik høyde og diameter på rørene, håper de på å favne så mange ulike prøvematerialer som mulig.

Ominnredet for toetasjes fryser

En tverrfaglig prosjektgruppe har jobbet med anskaffelsen av frysesystemet siden 2018. Tidlig besøkte de laboratorier med liknende løsninger, som Statens Serum Institut i Danmark, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Folkehelseinstituttet, for å se hva de hadde og finne ut av eget behov.

- Vi bestemte oss fort for at vi ville ha én stor fryseenhet som holder minus 80 grader, forteller Pettersen.

De fikk mulighet til å satse på et frysesystem av en slik størrelse fordi Veterinærinstituttet skulle flytte inn i nytt bygg på Ås i 2021.

- Vi skrev kravspesifikasjoner, og fikk tilbud fra tre leverandører. Til slutt endte vi med Hamilton, sier Pettersen.

Ved å beholde takhøyden over to etasjer i et rom i kjelleren, fikk de plass til den store automatiske fryseboksen.

Installasjonen av Hamilton var klar i juni 2022. Først etter at fryserens nødløsninger var ferdig montert og testet, turte de starte prøvedrift med innlasting av prøver i februar 2023. Prøvedriftsperioden pågår fremdeles, men nærmer seg slutten. Når de starter vanlig drift, overføres eierskapet fra leverandør til Veterinærinstituttet.

Gull i fryseren

- Vi gjorde en kartlegging i 2018 og kom fram til at 4-500 000 av våre eksisterende prøver kunne passe inn i det nye frysesystemet, sier Kristin Udjus.

Superbrukeren jobber vanligvis som senioringeniør i seksjon for immunologi og virologi, en seksjon som har en stor samling serumprøver i fryseren. Prøvene er en del av Mattilsynets overvåkingsprogram for sau, geit, svin, storfe og villsvin, og vokser med cirka 30 000 nye prøver hvert år. Prøvene kan blant annet reanalyseres ved sykdomsutbrudd.

- Disse prøvene er gull verdt! Og det er gode muligheter for at de kan gjenbrukes til forskning, sier Udjus.

Prøvene egner seg godt for lagring i det nye frysesystemet. Det er fordi de har et homogent format, er av god kvalitet, behandles og lagres likt og har rikelig med metadata registrert i journalsystemet.

Prøver som allerede er samlet inn på rør uten digital ID, må over i nye bokser med digital ID før de kan overføres til nytt system. Ferievikarer brukte sommeren i fjor på å flytte flere tusen prøver over i esker som er kompatible med Hamilton, og da høsten kom, kunne superbruker Udjus mate dem inn for lagring.

Prosjektgruppa har bevisst valgt å innrede bare 60 prosent av fryseren, for å være åpne for hva framtida vil bringe av ukjente behov og prosjekter.

Feilsøking og testing

Når de setter inn en boks full av prøver, bruker de god tid. De dobbeltsjekker manuelt hver eneste prøve.

- Det er en kjempejobb, men helt nødvendig når vi tester systemet og feilsøker i prøvedriftsperioden, sier Udjus

Softwaren i Hamilton skal ivareta koblingen mellom prøve-ID og prøvens plassering, og det er viktig at dette fungerer som det skal.

Hvis systemet detekterer færre prøver enn det faktisk er, må leverandøren varsles. Udjus la merke til at prøvene som ikke ble detektert ofte befant seg i samme område av boksene. Det bedret seg etter at leverandøren justerte på en skanner og endret i tilhørende programmering.

- Når vi starter vanlig drift skal vi fortsette å kontrollere, men da kun ved å ta stikkprøver, forteller hun.

4000 prøver på ti minutter

Prosjektlederen og superbrukeren er ikke i tvil om hvilke fordeler det innebærer å få på plass den automatiske fryseenheten.

- Det gir en helt annen kvalitetssikring. Og så blir det mye raskere å gjøre prøveuttak, forteller Pettersen.

Udjus demonstrer hva de mener. Hun plotter et oppdrag inn på tilhørende pc: En samling griseprøver fra 2018 skal destrueres. En robotarm plukker de 43 eskene hun har bestilt, og setter dem innenfor en neonblå oval, som er prøveslusa. Herfra tar Udjus dem ut. Uttaket på over 4000 prøver er utført i løpet av ti minutter.

Spesialrørene på 1 og 0.5 ml kan flyttes enkeltvis av frysesystemet, noe som betyr at de ved uttak kan bli «håndplukket» ett og ett. Det tar litt mer tid, men de har en plan:

- Vi ser for oss at vi for eksempel kan legge inn en slik plukkordre fredag ettermiddag, og mandag morgen står alt klart til å hentes ut, sier Udjus.

Tida de bruker til plukking av prøver tror de kommer til å gå vesentlig ned når automatikken tar over.

Prøvefordeling til diagnostikk og biobank

På prøvemottaket blir tilsendte blodprøver sentrifugert, og en pipetteringsrobot fordeler serum til to ulike typer rør.

- Det vanlige røret er til diagnostikk, og spesialrøret, et LVL-rør, skal biobankes i den nye fryseenheten, forteller Udjus.

Når en diagnostisk prøve er besvart, blir det tilsvarende biobankede røret lagret i fem år før det destrueres. Hver femte årgang av disse prøvene tas vare på, og kan brukes til forskning.

- Nylig ble griseprøver fra et helt år levert til NMBU. Der skal forskere kartlegge forekomsten av et nytt virus, atypical porcine pestivirus (APPV), i den norske svinebesetningen, forklarer Udjus.

Snart skal superbrukeren lære opp flere til å sette inn og gjøre uttak av prøver. Først ute er de ansatte på prøvemottaket, slik at de selv kan ta ansvar for å få prøvene de mottar, inn i fryseenheten.

Inn i kulda med kjeledress

En overvåkingsskjerm, med åtte videoer fra den kalde innsiden, henger på veggen ved siden av fryseenheten. Ett av vinduene viser en boks som ligger på gulvet, - gripearmen må ha mistet den.

- Leverandøren sender oss en spesifikk «oppskrift» på hvordan vi i hvert enkelt tilfelle kan få boksen trygt på plass igjen, forteller Udjus.

Hun kler på seg kjeledress, og går inn i Hamilton for å ordne opp. Idet den store døra åpnes blir systemet automatisk skrudd av, og all automatikk stanser. Da kan hun ikke bli truffet av bevegelige robotarmer eller komme i klem.

- Vi er alltid to stykker når vi gjør dette, slik at den ene kan følge med på skjermen fra utsiden og veilede, sier Pettersen.
I hovedrommet er det «bare» 20 minusgrader, for mekanikken ville ikke fungert like godt ved minus 80. Ettersom kuldetapet er stort hvis døra står åpen, må den lukkes kjapt etter at den kjeledresskledde har gått inn. For sikkerhets skyld er det døråpner også på innsiden.

Deler erfaringer og prøver

Prosjektgruppa ved Veterinærinstituttet samarbeider og utveksler erfaringer med Biobank Norge, som er en nasjonal biobankinfrastruktur på humansiden. Dette har gitt dem god kontakt med andre laboratorier som bruker tilsvarende frysesystem.

- Delingsviljen fra de som er foran oss i løypa er stor, og det er vi takknemlige for. Vi har mye å lære av hverandre, sier Pettersen.

Selv deler de egne erfaringer om installasjon og prøvedrift med blant andre Oslo universitetssykehus, som i løpet av året skal installere en litt mindre modell av Hamilton, en BiOS M10.

Banker på døra

Anskaffelsen av fryseenheten ble forsinket etter opprinnelig plan, hovedsakelig på grunn av pandemien. Prøvedriften skulle egentlig være avsluttet i august 2023, men ble utvidet med seks måneder.

På Veterinærinstituttet har ryktet om den nye fryseenheten spredd seg.

- Nå begynner folk å banke på døra her, og vil sette inn prøvene sine, forteller Udjus.

I skrivende stund er det fremdeles en måned til Hamilton BiOSL6 etter planen går fra å være i prøvedrift, til å åpne for vanlig drift.

- I løpet av februar går eierskapet over til oss, og da skal alt fungere! forteller Udjus begeistret.