Klovn søker bioingeniør

Av GRETE HANSEN, journalist

- Et samarbeid mellom bioingeniører og oss sykehusklovner vil gagne alle. Sammen kan vi få til et «holdefritt» sykehus, mener Vibeke Lie, kunstnerisk leder for Sykehusklovnene. Hun holdt foredrag for over hundre bioingeniører på blodprøvetakingskurset til BFI, som ble arrangert i oktober.
Sykehusklovnene ble grunnlagt for cirka 20 år siden og er blitt et kjent innslag på mange sykehus. Per i dag jobber det 50 klovner på poliklinikker, kirurgiske og barnemedisinske avdelinger ved 19 norske sykehus.

- Målet er å være på alle sykehus med barneavdelinger. Det har vi ikke fått til ennå, men vi jobber med saken, sier Lie.

Digital klovn

Hun forteller at det kan være vanskelig å rekruttere klovner i byer som ikke har et aktivt teatermiljø. Det er nemlig bare profesjonelle skuespillere som blir rekruttert. De som klarer seg gjennom en audition, får halvannet års opplæring før de kan ta fatt på jobben som sykehusklovn.

Nordlandssykehuset, for eksempel, har lenge etterlyst sykehusklovner, forteller Lie. Men i Bodø er det ikke teater – og det har derfor vært vanskelig å få det til.

- Men nå har vi startet digitale møter mellom barn og klovner. Det fungerer veldig bra det også, sier hun.

Sykehusklovnene er medlem av den europeiske organisasjonen for yrkesgruppa, og gjennom den arbeider de nå for å få en offentlig sertifisering. Det er sannsynligvis rett rundt hjørnet, tror Lie.

En klovnehverdag

En typisk jobbhverdag for en sykehusklovn starter på morgenen med at klovnduoen (sykehusklovnene jobber alltid sammen i par) møtes på sykehuset. Etter en liten prat med ansvarlig sykepleier, går de gjennom listen med aktuelle pasienter. På den finner de stort sett bare fornavn, alder og romnummer. Diagnoser er ikke viktig for klovnene.

- Vi kommer som oftest uanmeldt, vi banker på døra, stikker hodene inn og skaper kontakt – og vi holder oss på avstand helt til kontakten er etablert.

- Hender det at barna blir redde?

- Det kan hende, men da bruker vi god tid til å nærme oss dem. Vi er improvisasjonskunstnere, og de viktigste verktøyene er tilstedeværelse og empati. Det er veldig, veldig sjeldent at vi ikke kommer over dørterskelen.

Klovning og blodprøver

I tillegg til å muntre opp barna (og ungdommene, målgruppa er 0-18 år), hjelper sykehusklovnene til ved flere sykehusprosedyrer, også blodprøvetaking. Det kan for eksempel handle om en tre-åring som gruer seg til prøven som skal tas senere på dagen.

- Da sørger vi for å møte barnet i forkant for å bli litt kjent. Under prøvetakingen er vi bevisste på at vi hele tiden inntar barnets perspektiv – at vi tar barnets side. Det gjør situasjonen tryggere for barnet.

- Kan bioingeniørene oppleve det som forstyrrende at dere er til stede?

- Det tror jeg nok. Nettopp derfor er det så viktig at vi snakker sammen. Jeg tror ikke bioingeniører har fått særlig mye informasjon om oss – og hvordan vi jobber. Vi bør planlegge prøvetaking sammen! Jeg ble derfor utrolig glad for å bli bedt på BFI-kurset, sier Lie.

Det nytter!

Og om noen skulle være i tvil om hvor mye nytte (og glede) sykehusklovnene egentlig gir, kan Lie slå i bordet med harde fakta. Sykehusklovnene har samarbeidet med Rikshospitalet om et prosedyreprosjekt - en studie av barn som skulle få anestesi før MR. 47 av barna hadde med seg sykehusklovner, 50 hadde ikke det. I den første gruppa ble det brukt tvang i tre tilfeller – i den andre gruppa i 17.

- Prosjektet viste at bruk av sykehusklovner gir signifikant mindre bruk av tvang og beroligende midler, og at bidraget vårt har en positiv, terapeutisk effekt. Vi vet at tvang er en påkjenning som påvirker barn svært negativt, både i situasjonen og på lengre sikt. Derfor er det viktig å få vist besluttende myndigheter at Sykehusklovnene er et godt alternativ, sier Vibeke Lie.