Koronavåren førte til hurtigdigitalisering

Mange studenter ved OsloMet var ute i praksis da samfunnet langt på vei «stengte dørene» i mars. For noen medførte det avkortet praksis, men det var også mange som fikk fullføre, sier Heidi Andersen.

De som endte opp med kortere praksis fikk den likevel godkjent.

Praksisstudenter ble også omdisponert til prøvetaking for å hjelpe de fast ansatte på laboratoriene.

I en spørreundersøkelse OsloMet har gjennomført blant studentene, svarte flere at de tok mange ekstravakter, for eksempel på poliklinikk og i akuttmottak, mens koronasituasjonen var mest alvorlig. Det ser ut til å ha vært en positiv opplevelse.

- Studentene følte at de var til stor hjelp, forteller Andersen.

Heldigitale eksamener

Eksamensavviklingen våren 2020 bød på utfordringer som måtte løses raskt. Siden studentene ikke kunne møte opp fysisk, ble nettmøter på Zoom løsningen.

- Vi arrangerte muntlig eksamen på nett. Vi har fått flere tilbakemeldinger fra studenter som var fornøyde med den løsningen, sier Andersen.

Det viste seg at studentene føler seg mindre nervøse foran skjermen enn når de må møte opp i et eksamenslokale.

Skriftlig eksamen ble også avviklet via Zoom.

- Vi kortet inn eksamenstiden for å kompensere for at studentene fikk bruke lærebøkene under eksamen, forteller Andersen.

Resultatene fra årets eksamener er omtrent som tidligere år. Andersen mener det er positivt at eksamensformen ikke har påvirket karakterfordelingen.

Når det gjelder bacheloroppgavene ble det mange litteraturstudier, i stedet for laboratoriebaserte oppgaver.

- Det var en lærerik erfaring. Det er mulig vi vil tilby flere slike oppgaver i fremtiden, sier Andersen.

Spent på høsten

Stor grad av digital undervisning og eksamener er likevel ikke uproblematisk, mener studielederen.

- Ikke alle emner egner seg like godt som «åpen bok»-eksamen. Det er vanskelig å lage gode eksamensspørsmål i emner som for eksempel cellebiologi og biokjemi, hvor drøftingsoppgaver er mindre relevante. Og det er svært uheldig å ikke få være på laboratoriet i hematologi, selv om vi fikk til et godt digitalt undervisningsopplegg.

I skrivende stund er det over en måned til det nye studieåret starter. Bioingeniørutdanningen er forberedt på et annerledes år, hvor det også kan hende at koronasmitten blusser opp igjen.

- Det er kjøpt inn smittevernutstyr til laboratoriearbeid hvor det er vanskelig å opprettholde én meters avstand. Men noe utstyr er ikke så enkelt å få tak i, for eksempel visirer. Det er satt opp pleksiglass på laboratoriet og foran kateteret, og studentene skal kun bruke annenhver plass. Det kan bli nødvendig med undervisning på kveldstid. Det kan bli mye digital undervisning, sier Andersen.

Hun frykter at mindre oppmøte på studiestedet kan gi økt frafall. En annen bekymring er om førsteklassingenes poliklinikkpraksis vil la seg gjennomføre i første studieår, og ikke minst åtte ukers praksis i medisinsk biokjemi for andreklassingene.

- Bioingeniørstudiet er et profesjonsstudium og det kan ikke utdannes kvalitetssikrede bioingeniører uten intern og ekstern laboratoriepraksis, mener Andersen.

Savner campustid

Både studenter og faglærere fortjener honnør for å ha vært fleksible og løsningsorienterte under koronakrisen. Det mener studieleder Elisabeth Ersvær ved bioingeniørutdanningen, Høgskulen på Vestlandet.

- Noen fikk avbrutt ekstern praksis. Halvparten av andreklassingene fikk ikke gjennomført praksisen i mikrobiologi og transfusjonsmedisin. De får ekstern praksis neste år, men i år måtte de få alternative, digitale oppgaver. Det er ikke optimalt, sier Ersvær.

Hvis smittesituasjonen ikke forverrer seg, regner hun med at ekstern praksis går som normalt høsten 2020.

- Men campusaktiviteten blir påvirket, bekrefter hun.

Intern praksis går som før, men skolen må bruke flere laboratorier for at studentene skal kunne holde avstand. Tradisjonelle forelesninger blir det få av, fordi studentene ikke kan sitte tett sammen.

- Noen faglærere vil holde forelesninger på Zoom, andre vil legge forelesninger og oppgaver på nett slik at studentene kan velge når de ser på dem, sier Ersvær.

Hun tror lærerstaben har lært veldig mye om digital undervisning og pedagogikk i koronatiden. Men selv om det skjer mye bra i den digitale verden, synes ikke Ersvær den er en fullgod erstatning.

- Vi verdsetter også campustid og det å møte studentene fysisk, understreker hun.