Kritiserer forslag om blodprøvetaking i apotek

AV HEIDI STRAND

Tidligere i oktober foreslo helsepolitisk talsperson for Høyre, Erlend Svardal Bøe, at farmasøyter i apotekene bør kunne ta over flere konkrete oppgaver: blodprøvetaking, å fornye enkelte resepter, tilby flere typer vaksiner og måling av blodtrykk.

Det var TV2 som først omtalte denne saken.

Hensikten skal være å redusere trykket på legekontorene, slik at ventetidene går ned. Til TV2 peker Bøe blant annet på at fastlegene jobber gjennomsnittlig 55,6 timer i uka. For å «få fortgang på oppgavedelingen» og avlaste legene har Høyre programfestet forslaget sitt.

Hjelper ikke legekontorene

Leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, synes forslaget er lite gjennomtenkt. Han forteller at flere av oppgavene som Høyre mener legene kan overlate til apotekene, allerede utføres av annet helsepersonell.

– Det vil ikke spare arbeidstimer i det hele tatt for legene, sier Klev til TV2.

Han mener forslaget dessuten kan føre til overbehandling og økt medikamentforbruk – særlig av antibiotika. For både øyekatarr og urinveisinfeksjon er blant de foreslåtte diagnosene apotekene skal få skrive ut og fornye resepter til.

Lite klokt valg

NITO Bioingeniørfaglig institutt stiller seg bak Allmennlegeforeningens bekymring.

I en kronikk i Dagens Medisin poengterer fagstyreleder Kaja Marienborg at Høyres forslag går imot flere helsestrategier det er jobbet mye med de siste årene: både Kloke Valg-kampanjen som skal redusere unødvendige blodprøver og overbehandling, og anbefalingen om å bruke mindre antibiotika.

Marienborg synes dessuten at blodprøvetaking på apotek er en dårlig ide: For selv om farmasøyter har en helsefaglig utdanning som gjør dem egnet til mange medisinske oppgaver – som vaksinering, er det mer ved blodprøvetaking enn kun den tekniske opplæringen.

I kronikken skriver fagstyrelederen følgende:

«Vi vet at opptil 15 prosent av sykehusenes budsjetter brukes til å rette opp feil, og at 70 prosent av alle feil ved laboratorieprøver skyldes preanalytiske feil.»

Marienborg mener det er avgjørende for prøvekvaliteten at kompetansen på preanalyse vedlikeholdes og følges opp.

Glemmer logistikken rundt

Fagstyrelederen henviser i Dagens medisin også til forskning som viser at laboratoriekompetanse og infrastruktur som logistikk, IKT-løsninger og journalsystemer ofte blir glemt av politikere. Det gjelder spesielt ved planlegging av oppgavedeling på laboratoriene.

Hun påpeker at dette er grunnleggende infrastrukturer som må være på plass før man kan overføre medisinske oppgaver.

Marienborg skriver:

«Det er avgjørende at vi setter pasientenes sikkerhet og kvaliteten på helsetjenestene først. Å fragmentere oppgaver ytterligere uten en grundig vurdering av konsekvensene, kan føre til økte feilmarginer, lengre ventetider og høyere kostnader.»

Kilder: tv2.no, dagensmedisin.no