Lønnsoppgjøret 2019: Var streikeklar, oppnådde fremgang på viktige områder

Dommen over 2018-oppgjøret var hard i flere helseforetak. Tariffutvalgsleder Brynhild Asperud var heller ikke fornøyd. Men årets oppgjør, som måtte innom Riksmekleren før det ble enighet i alle foretakene, har gått bedre.

- Alt i alt er jeg rimelig fornøyd i år, sier hun.

Men etter at meklingen var i havn tidligere i høst understreket hun også at det fortsatt gjenstår mye før NITO mener lokale forhandlinger og lønnsdannelse foregår slik det bør i sykehusene.

Gapet er blitt mindre i nord

Da sykepleierforbundet fikk gjennomslag for at sykepleiere med ti års ansiennitet skulle opp på minimum 500 000 kroner, dro de også med seg andre forbund som forhandler sentralt. Det fikk i 2018-oppgjøret oppsiktsvekkende konsekvenser ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Som tidligere omtalt kunne en bioingeniør i grunnstilling med ti års ansiennitet plutselig få opptil 70 000 kroner mer med Delta sin avtale.

NITO mente dette gapet var uakseptabelt og gikk i dialog med foretaket og arbeidsgiverforeningen Spekter. I årets oppgjør ble tetting av gapet prioritert foran individuelle tillegg.

- Forskjellen har nå krympet til 20 000. Men i tillegg må man ta med i regnestykket at NITO har bedre kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Målet vårt er ikke blåkopier av oppgjørene til organisasjoner som forhandler sentralt, sier Asperud.

Hun mener det er viktig å se på mer enn bare grunnlønn på ett stigetrinn, og viser blant annet til at NITO lokalt kan ha fremforhandlet høyere startlønn og prosentbaserte ulempetillegg som gir bedre uttelling for den enkelte enn faste kronebeløp.

Viktige detaljer

Oppgjørene i Helse Møre og Romsdal, Oslo universitetssykehus og Helse Bergen endte hos Riksmekleren i år. I førstnevntes tilfelle handlet uenigheten om mer enn kroner og øre.

- Arbeidsgiver ville samordne lønnspolitikken for alle radiografene i foretaket. Det var i seg selv streikegrunnlag, sier Asperud.

I praksis kunne det ført til at det var andre forbunds forhandlinger som avgjorde lønnsutviklingen for de NITO-organiserte radiografene. Det ville vært uakseptabelt, mener Asperud.

Som følge av meklingen skal de lokale partene i Oslo og Bergen ha en gjennomgang av lønnspolitikken. Setningen «det kan gis lønnstillegg mellom oppgjør» skal inn igjen i A-delen av overenskomsten. Slike detaljer har betydning i det langsiktige arbeidet med å få uttelling for kompetanse og ansvar, mener Asperud.

Nyttig streikeberedskap

Siden årets oppgjør gikk til mekling, måtte NITO gjennomføre full streikeberedskap. Hadde det ikke blitt enighet hos Riksmekleren natt til 24. september, ville 112 NITO-medlemmer gått ut i streik i Helse Bergen og Oslo universitetssykehus. Konflikt er krevende, både for de som streiker og de som skal bli igjen på jobb. Asperud er glad det ikke ble nødvendig å streike. Men hun understreker også at årets «beredskapsøvelse» var svært nyttig. Siden man kom så nært konflikt, har NITO fått realistisk trening i å organisere sykehusstreik.

- De tillitsvalgte har gjort en formidabel innsats. Vi har lært mye og står nå enda sterkere neste gang, sier Asperud.

- I 2020 er det hovedoppgjør. Hva blir viktig i forhandlingene?

- Vi må holde trykket oppe på minstelønnsstigene, men også på lønnsutviklingen til de mange NITO-medlemmene som ikke er på noen stige.